Da æ va ung, så langt telbake som tel da æ brukte skostørrelse 30 og size 130 i klea, va Åge Aleksandersen den store helten tel mamma og nabodama! Iallefall nabodama! Kan erindre at æ og bestevenninna mi tråla gatelangs i Harstad etter en Åge plakat tel mora hennes (som altså e nabodama)! Lykken va stor da vi kunne snike oss tel å rive ned den berømte plakaten fra en sliten løktestolpe, stappe den ned i veska og liste oss på tå bort fra ugjerninga. Kan dessverre ikke huske om mora blei glad, neppe superhappy, for har aldri sett plakaten på veggen hos dem i ettertid. Kanskje nabodama hengte den på innersida av klesskapet sitt.. Vi fnistra over denna rare trøndern med bart og runde brilla. Han va ikke en brøkdel så kul som Westlife og Spice Girls! Nei, han stod på lik linja med Ole Ivars, Vikingarna og Lasse Stefans - sånn gørrkjedelig musikk som mødre hørte på! Så dust!! Og ikke nåkka vi kunne tenke oss å løfte rockefoten for! Never! Ever!
Vell, i dag e det lørdag, året e 2010, skostørrelsen e 38 og klean e nok større enn size 130! Æ slette håret, smøre et lag med øyeskygge over øyelokkan, trer på mæ et skjørt, og gjør mæ klar tel nettopp - Åge Aleksandersen! Ka skjedde?? Det viste sæ at dusten med samme brilla som Harry Potter faktisk har levbar musikk! Man kan "leva livet" når det e "mykje lys og mykje varme", og faktisk trampe takta tel musikken! De fleste på min alder kan i det minste innrømme at de kan refrenget på de mest kjente sangan hannes, og kanskje nån tel og med kan sei at de kan heile sanga. Vi e blitt eldre, det e vel den største forandringa. Mens Åge hold sæ like ung! Og får en større og større horde med fæns ettersom ungan tel mødrene som e/va Åge fæn blir myndig!
lørdag, september 11
søndag, august 29
Bestefar...
... tenke på dæ i kveld!
Trehundre og seksti fem daga sia du trakk pusten for siste gang, og lukka øyan dine for godt. Tida har gått fort sia den dagen i fjor. Æ har opplevd fine daga med sol, regntunge daga, daga fylt med sny og æ har sett trærne miste de fargerike bladan sine. Alt uten dæ, men du har bestandig vært i tankan, bestefar. Du e alltid med! E så godt å vite at du e sammen med ditt store livs kjærlighet, og at bestemor har dæ ved sia av sæ igjen. Det gjør det lettar å svelge klumpe i halsen og blunke bort tåran i øyekroken..
Savne dæ, gode, gamle bestefaren min!
Trehundre og seksti fem daga sia du trakk pusten for siste gang, og lukka øyan dine for godt. Tida har gått fort sia den dagen i fjor. Æ har opplevd fine daga med sol, regntunge daga, daga fylt med sny og æ har sett trærne miste de fargerike bladan sine. Alt uten dæ, men du har bestandig vært i tankan, bestefar. Du e alltid med! E så godt å vite at du e sammen med ditt store livs kjærlighet, og at bestemor har dæ ved sia av sæ igjen. Det gjør det lettar å svelge klumpe i halsen og blunke bort tåran i øyekroken..
Savne dæ, gode, gamle bestefaren min!
Hvis æ berre knip øyan hardt igjen og tenke at...
Den e sprø som potetgull,
det e like mange i posen som antall rute i ei 200 grams sjokoladeplata.
Den e avlang som en sjokoladebanan,
den innehold små overraskelsa som et kinderegg
Den e like billig som en Stjernemix,
og den e grønn som herlig sommerdag fylt med kjærlighet på pinne
... men det hjelpe lite når man vil ha smågodt, og ikke sukkererter!!!
det e like mange i posen som antall rute i ei 200 grams sjokoladeplata.
Den e avlang som en sjokoladebanan,
den innehold små overraskelsa som et kinderegg
Den e like billig som en Stjernemix,
og den e grønn som herlig sommerdag fylt med kjærlighet på pinne
... men det hjelpe lite når man vil ha smågodt, og ikke sukkererter!!!
tirsdag, august 24
Mi kjære..
Æ elske ditt varme smil, dine omsorgsfulle øya, dine hender som så hjertelig hold rundt mæ. Latteren din, når æ fortelle en dårlig vits, runge høgt og fylle kjøkkenet med kjærlighet. Det va kanskje ikke så artig det æ fortelte, men du gjer mæ alt æ treng, og akkurat da va det din herlige latter æ ønska. Du ser på mæ og får mæ tel å føle mæ spesiell. Håpe du nån gang føle det samme når æ ser på dæ. For du e spesiell, det finnes berre en av dæ og æ e tel evig tid glad for at du e mi. Tankan mine går tel dæ når æ e borte fra dæ. Skulle ønske du visste kor mye æ tenke på dæ.. og kanskje gjør du akkurat det. På spesielle daga, som i dag, sku æ ønske æ kunne sitte i samme sofa som dæ. Se på dæ, snakke med dæ og høre dæ flire. Men milan, kjære dæ, e så altfor mange. Måtte de ha vært så mange hundre færre. Æ har telefonnummeret ditt, og det tar mæ ti sekund før æ høre stemmen din. Det e fint å vite at æ kan snakke med dæ når æ måtte ønske. Men det hjelpe så lite når det æ helst vil e å kjenne handa di på ryggen min. Den kjærlige, varma handa di som sir meir enn ka all verdens ord kan beskrive. Du får mæ tel å føle mæ vel.
Savne e stort i kveld, kjære bestemora mi. Æ telle dagan tel æ kan gå inn døra hos dæ igjen og rope "hallo" og høre dæ svare fra kjøkkenet. Og vite at alle mine ønska har gått i oppfyllelse. Æ kan endelig møte blikket ditt igjen. Blikket ditt av kjærelighet.
Savne e stort i kveld, kjære bestemora mi. Æ telle dagan tel æ kan gå inn døra hos dæ igjen og rope "hallo" og høre dæ svare fra kjøkkenet. Og vite at alle mine ønska har gått i oppfyllelse. Æ kan endelig møte blikket ditt igjen. Blikket ditt av kjærelighet.
søndag, august 15
Oppdatering
Etter to uke i jobb, fant æ det greit å komme med en oppdatering om korsn det har gått i den nye tilbærelsen som logoped. Grunnen tel at det har gått såpass lang tid før dåkker får lese nån små ord om ka æ har syntes om å lære ungan å si K eller G, e fordi at tida har sust forbi i ei rasanes fart! Dagan har vært fylt med rapportlesing, besøk i barnehaga for å bli kjent med de søte, små, og meir eller mindre kreative forslag for aktiviteta som ungan kan synes e artig. Og alt med en hjertens løst og engasjement! Har aldri trivdes så godt med å gjøre nåkka som det æ gjør nu. Kan med handa på hjertet sei at æ glede mæ tel en kvær ny dag på jobb! Det e overhodet ikke så avskrekkaneså stå opp klokka kvart over seks som først antatt. Det verste e å sette foten på golvet, men så fort trøttheta i øyan e vaska bort, starte dagen med et smil om munnen! Og nu når æ har fått støvla, så kan det regne så mye som det berre måte ønske, og æ e fortsatt like blid!
Nåkka av det beste med å jobbe som logoped e at dagan e ganske variert. Den eine dagen sett æ på kontoret og les rapporta og forberede mæ tel en logopedtime, neste dag e æ i barnehaga rundt omkring og har tima med unga, mens andre daga går tel etterarbeid, lage plana for videre arbeid og kike på puslespell, lotto, memory, språkposa og bøker for inspirasjon tel aktiviteta som æ kan gjøre lamme ungan. Passe mæ fint å ha daga som gjer ulike utfordringe! :)
Det einaste minuset med å arbeidet e at man må legge sæ så himla tidlig. Ellers går man og gjespe store dela av dagen etterpå. Og at sofaen rope høgt på mæ når æ kjem inn døra etter jobb. Kan jo ikke la den savne mæ så altfor mye, så æ havne ofte der. Meen, I like it!! :)
Nåkka av det beste med å jobbe som logoped e at dagan e ganske variert. Den eine dagen sett æ på kontoret og les rapporta og forberede mæ tel en logopedtime, neste dag e æ i barnehaga rundt omkring og har tima med unga, mens andre daga går tel etterarbeid, lage plana for videre arbeid og kike på puslespell, lotto, memory, språkposa og bøker for inspirasjon tel aktiviteta som æ kan gjøre lamme ungan. Passe mæ fint å ha daga som gjer ulike utfordringe! :)
Det einaste minuset med å arbeidet e at man må legge sæ så himla tidlig. Ellers går man og gjespe store dela av dagen etterpå. Og at sofaen rope høgt på mæ når æ kjem inn døra etter jobb. Kan jo ikke la den savne mæ så altfor mye, så æ havne ofte der. Meen, I like it!! :)
søndag, august 1
I mårra bynne det!
Herved har æ gått inn i den siste halvtimen av ferien min, og det e tid for å pusse tennern og krype under teppet. Klokka ni i mårra tidlig trer æ inn i min nye jobb som logoped. Wooææ, både skummelt og spennanes!
Ska finne frem viktige papira og sjekke ut når t-banen min går, så avslutte æ en to måneders lang ferie!
Oppdateringe fra mårradagen følger!
Ska finne frem viktige papira og sjekke ut når t-banen min går, så avslutte æ en to måneders lang ferie!
Oppdateringe fra mårradagen følger!
torsdag, juli 29
Gå ikke fra meg
"Toget rullet ut av perongen, og han visste at de der hjemme kom til å bli bekymret da han ikke kom hjem til avtalt tid. Kaffekoppen og brødskiva på kefeen hadde gjort at han ikke rakk toget som han skulle ta. Han travet gatelangs i Oslo på jakt etter et hotellrom, men ingen av dem hadde noe ledig. Det var visst noe idrettsarrangement på Bislet.. På det siste hotellet sa resepsjonisten at han burde prøve Østbanehallen. De hadde et hus som de brukte å leie ut sengeplasser i. Fem kroner kostet det, og han betalte velvillig. For hva var vel fem kroner mot å ligge i en av hovestadens gater, tenkte han mens han mottok sengeteppe, pute og laken. Pengene hadde han tjent ved å jobbe som tømmerhogger.
Da han gikk av toget i Narvik fraktet bussen han til Boltåsen, der han gikk av. En stor gjeng ungdommer hadde samlet seg på skolen, og da de så han komme gående opp etter veien ropte de på han og ba han komme innom skolegården. Han hadde ikke lyst, ville bare hjem til sine. Men ropene ble så mange at han stoppet på skolen for en liten oppdatering av nytt som hadde funnet sted siden sist han var hjemme. En av vennene hans tok sekken hans og kastet den under sengen som stod inne i skolen. Han skjønte hintet, men måtte hjem. Akkurat da han skulle ta fatt på veien hjem, kjente han to hender som klep han i siden. Med det samme ble han irritert, men da han snudde seg så han inn i øynene på jenta som han hadde hatt et godt øye til lenge. "Elfrida", sa han og smilte. Han visste at hun følte det samme som han, og fikk det bekreftet nok en gang da hun gikk sammen med han hjemover. Elfrida og broren Olaf delte på fjøsstellet, og akkurat denne dagen var det hennes tur å melke kyrne og ta fjøset. Irritert snudde hun seg og uttrykte sin frustrasjon over at broren ikke kunne hjelpe henne. Han tilbød seg å hjelpe henne da de kom frem.
Da tiden var kommet for å dra tilbake til tømmerhogstjobben i Oslo, fulgte Elfrida han til bussen. "Ikke forlat meg", sa hun. Han forstod ikke hva hun mente og valgte å overse ordene hennes. I det samme øyeblikket kom en av bygdas gutter sammen med fire fra Salangen. Han visste at denne gutten også likte Elfrida. Han forberedte seg på slosskamp, men ble overrasket da hun trådte frem og sa til denne gutten at han skulle snu og aldri komme tilbake. Hånda hennes traff kinnet til gutten og understrekte ordene. Da de gikk videre til bussen sa Elfrida på nytt "gå ikke fra meg". Da skjønte han hva hun mente. Men han måtte reise på arbeidet, og hun måtte bli igjen.
Da han kom tilbake fra hovedstaden gikk han aldri fra henne igjen."
Det e fint å sitte på kjøkkenet hos bestefar og bestemor og høre han fortelle fra sine unge dager, og hvordan han og bestemor ble sammen. En egen nostalgisk stemning gjør at man blir litt sentimental og tenker på hvordan deres ungdomstid har vært. Heldigvis er bestefar verdens flinkeste til å fortelle..
Da han gikk av toget i Narvik fraktet bussen han til Boltåsen, der han gikk av. En stor gjeng ungdommer hadde samlet seg på skolen, og da de så han komme gående opp etter veien ropte de på han og ba han komme innom skolegården. Han hadde ikke lyst, ville bare hjem til sine. Men ropene ble så mange at han stoppet på skolen for en liten oppdatering av nytt som hadde funnet sted siden sist han var hjemme. En av vennene hans tok sekken hans og kastet den under sengen som stod inne i skolen. Han skjønte hintet, men måtte hjem. Akkurat da han skulle ta fatt på veien hjem, kjente han to hender som klep han i siden. Med det samme ble han irritert, men da han snudde seg så han inn i øynene på jenta som han hadde hatt et godt øye til lenge. "Elfrida", sa han og smilte. Han visste at hun følte det samme som han, og fikk det bekreftet nok en gang da hun gikk sammen med han hjemover. Elfrida og broren Olaf delte på fjøsstellet, og akkurat denne dagen var det hennes tur å melke kyrne og ta fjøset. Irritert snudde hun seg og uttrykte sin frustrasjon over at broren ikke kunne hjelpe henne. Han tilbød seg å hjelpe henne da de kom frem.
Da tiden var kommet for å dra tilbake til tømmerhogstjobben i Oslo, fulgte Elfrida han til bussen. "Ikke forlat meg", sa hun. Han forstod ikke hva hun mente og valgte å overse ordene hennes. I det samme øyeblikket kom en av bygdas gutter sammen med fire fra Salangen. Han visste at denne gutten også likte Elfrida. Han forberedte seg på slosskamp, men ble overrasket da hun trådte frem og sa til denne gutten at han skulle snu og aldri komme tilbake. Hånda hennes traff kinnet til gutten og understrekte ordene. Da de gikk videre til bussen sa Elfrida på nytt "gå ikke fra meg". Da skjønte han hva hun mente. Men han måtte reise på arbeidet, og hun måtte bli igjen.
Da han kom tilbake fra hovedstaden gikk han aldri fra henne igjen."
Det e fint å sitte på kjøkkenet hos bestefar og bestemor og høre han fortelle fra sine unge dager, og hvordan han og bestemor ble sammen. En egen nostalgisk stemning gjør at man blir litt sentimental og tenker på hvordan deres ungdomstid har vært. Heldigvis er bestefar verdens flinkeste til å fortelle..
søndag, juli 25
Etter regn kjem bestandig sola
... akkurat som denna evigvaranes bloggtørken!
Det boble i magen og krible i fingran - æ trur æ e på tur telbake i bloggtilværelsen!
Kalendermånedan e blitt bladd over både to og tre, kanskje fire ganga sia æ skreiv mitt siste innlegg, og man kan trygt si at det e mye som har skjedd sia den dagen i april æ ga liv fra mæ her inne. En liten oppdatering kan jo kanskje være på sin plass. Den største og mest betydningsfulle forandringa e at æ e gått fra å være en hardtarbeidende student som satt langt inne i masteroppgaven tel å bi en ferdigutdanna logoped MED jobb! Så dagan utover høsten blir fylt med unga som ikke kan si r og s, kanskje nån som stamme og etablering av språkgruppe rundt omkring i forskjellige barnehaga. Æ kan ikke sei anna enn at det fryde mitt hjerte å kunne ta fatt på en så spennanes oppgave! Æ telle dagan ned tel æ ska ta t-bane fire tel Karlsrud og gå inn døra tel min nye jobb, og i dag, søndag, e det akkurat ei uka tel æ ligg i senga mi og kjenne kriblingen i magen og håpe på at vekkerklokka ska fungere fint klokka syv neste dag. Har hatt fri sia 1. juni, så det bynne jo å bi nån uke med lange mårrana, seine kvelda og frihet tel å fylle dagan med alt æ berre kunne ønska. Ska bi fint å kunne få rutina i kverdagen, sjøll om æ e glad i den friheta ferien gjer. Men kanskje æ bir å verdsette fridagan mine ennu meir nu når æ ska jobbe enn når alle dagan i prinsippet kunne være en fridag..?
Sommarferien blir i skrivanes stund tilbringt i nord-Norge, der man virkelig leve livet i slow-motion. Like å kunne ligge på sofaen med et kryssord i hendern, gå på fjellet akkurat når man måtte ønske og at man kan kjøre bil dit man ska. Det evige jaget etter å rekke en buss eller en trikk finnes ikke her nord, her gjør man ting akkurat når man gjør det. Enkel og grei filosofi! Trur nok ikke det hadde passa for alle sjela, men for de som e vant med det og for de som e lett tilpasningsdyktig kan nok klare å leve sånt uten store problem! Sommerens høydepunkt i bygda nærme sæ, og æ kan nok tenke mæ at alle hjerta glede sæ tel startskuddet går for Markomeannu! I år e man blitt en del av staben, og ansvarsfølelsen e sterkar enn ka den nån gang har vært. E fint, det også! :)
De siste dagan med midnattsol glir sakte over i mørkare og mørkare kvelda her nord, og gradestokken vise 10 kalde grader. Men så lenge det ikke regne så e de fleste glad. For e det en ting man lære sæ å sette pris på (iallefall etter denna sommarn), så e det den blåe himmeln og de etterlengta solstrålan som en sjeldent gang vise sæ. Ska ta med mæ den følelsen når æ sett mine bein på Oslo-jorda, og sette pris på sola når den e der og glede mæ over regnet for æ veit at etter regn kjem bestandig sola igjen.
En ny dag vente, og kanskje det bir en ny dag med blogginnlegg :)
Det boble i magen og krible i fingran - æ trur æ e på tur telbake i bloggtilværelsen!
Kalendermånedan e blitt bladd over både to og tre, kanskje fire ganga sia æ skreiv mitt siste innlegg, og man kan trygt si at det e mye som har skjedd sia den dagen i april æ ga liv fra mæ her inne. En liten oppdatering kan jo kanskje være på sin plass. Den største og mest betydningsfulle forandringa e at æ e gått fra å være en hardtarbeidende student som satt langt inne i masteroppgaven tel å bi en ferdigutdanna logoped MED jobb! Så dagan utover høsten blir fylt med unga som ikke kan si r og s, kanskje nån som stamme og etablering av språkgruppe rundt omkring i forskjellige barnehaga. Æ kan ikke sei anna enn at det fryde mitt hjerte å kunne ta fatt på en så spennanes oppgave! Æ telle dagan ned tel æ ska ta t-bane fire tel Karlsrud og gå inn døra tel min nye jobb, og i dag, søndag, e det akkurat ei uka tel æ ligg i senga mi og kjenne kriblingen i magen og håpe på at vekkerklokka ska fungere fint klokka syv neste dag. Har hatt fri sia 1. juni, så det bynne jo å bi nån uke med lange mårrana, seine kvelda og frihet tel å fylle dagan med alt æ berre kunne ønska. Ska bi fint å kunne få rutina i kverdagen, sjøll om æ e glad i den friheta ferien gjer. Men kanskje æ bir å verdsette fridagan mine ennu meir nu når æ ska jobbe enn når alle dagan i prinsippet kunne være en fridag..?
Sommarferien blir i skrivanes stund tilbringt i nord-Norge, der man virkelig leve livet i slow-motion. Like å kunne ligge på sofaen med et kryssord i hendern, gå på fjellet akkurat når man måtte ønske og at man kan kjøre bil dit man ska. Det evige jaget etter å rekke en buss eller en trikk finnes ikke her nord, her gjør man ting akkurat når man gjør det. Enkel og grei filosofi! Trur nok ikke det hadde passa for alle sjela, men for de som e vant med det og for de som e lett tilpasningsdyktig kan nok klare å leve sånt uten store problem! Sommerens høydepunkt i bygda nærme sæ, og æ kan nok tenke mæ at alle hjerta glede sæ tel startskuddet går for Markomeannu! I år e man blitt en del av staben, og ansvarsfølelsen e sterkar enn ka den nån gang har vært. E fint, det også! :)
De siste dagan med midnattsol glir sakte over i mørkare og mørkare kvelda her nord, og gradestokken vise 10 kalde grader. Men så lenge det ikke regne så e de fleste glad. For e det en ting man lære sæ å sette pris på (iallefall etter denna sommarn), så e det den blåe himmeln og de etterlengta solstrålan som en sjeldent gang vise sæ. Ska ta med mæ den følelsen når æ sett mine bein på Oslo-jorda, og sette pris på sola når den e der og glede mæ over regnet for æ veit at etter regn kjem bestandig sola igjen.
En ny dag vente, og kanskje det bir en ny dag med blogginnlegg :)
onsdag, april 21
Årsak til lite blogginnlegg
Bloggstopp på grunn av forbigående masteroppgave.
Stansen kan ventes å vare tel slutten av mai -begynnelsen av juni, da undertegnede skal levere sitt store forskningsprosjekt til evaluering.
Takke på forhånd for alle løkke-tel ønskningene dåkker sende! :) Treng dem sårt!
Stansen kan ventes å vare tel slutten av mai -begynnelsen av juni, da undertegnede skal levere sitt store forskningsprosjekt til evaluering.
Takke på forhånd for alle løkke-tel ønskningene dåkker sende! :) Treng dem sårt!
tirsdag, mars 30
NB tel mæ sjøl!
- Husk å lære sæ kordan man skjære tynne brødskive!
Å kjøre to-i-èn-stilen e ikke å foretrekke! Æ like å "klepp" brødskiven sammen, og når skiven i tillegg e så tjukk at man ikke klare å gape over, bir det litt ekkelt.
- Kjøpe anna pålegg enn kvitost.. Eller prim... eller skinkeost på tube!
Man kan fort bli kvalm av å spise de tjukke brødksiven med ekstra mye pålegg for man trur (klokka syv på mårran) at det gjør opp for at man bomma litt med kniven.
- Finne frem matboksen min igjen! (hmm, kor e den??) Å bruke plastposa e både en bidragelse tel miljøforurensing og irritasjon på lesesalen.
- Finne en anna favorittfrukt enn banan. Bir berre irritert over at den som oftest åpne sæ på feil sia når æ "knerte" den. Feilproduksjon av banan, Bama!! Så da må æ åpne den med fingran ved å dræge av skallet, som ende med å få babygulp-lukt på fingran. Æsj!
Å kjøre to-i-èn-stilen e ikke å foretrekke! Æ like å "klepp" brødskiven sammen, og når skiven i tillegg e så tjukk at man ikke klare å gape over, bir det litt ekkelt.
- Kjøpe anna pålegg enn kvitost.. Eller prim... eller skinkeost på tube!
Man kan fort bli kvalm av å spise de tjukke brødksiven med ekstra mye pålegg for man trur (klokka syv på mårran) at det gjør opp for at man bomma litt med kniven.
- Finne frem matboksen min igjen! (hmm, kor e den??) Å bruke plastposa e både en bidragelse tel miljøforurensing og irritasjon på lesesalen.
- Finne en anna favorittfrukt enn banan. Bir berre irritert over at den som oftest åpne sæ på feil sia når æ "knerte" den. Feilproduksjon av banan, Bama!! Så da må æ åpne den med fingran ved å dræge av skallet, som ende med å få babygulp-lukt på fingran. Æsj!
mandag, mars 29
Snart, snart, snart påskeferie!
Telle dagan tel æ åsså kan ta påskeferie, berre to igjen! Sett og e passe misunnelig på alle de som kan oppdatere facebookstatusen sin med at "jess, da tar man påskeferie" eller "pakke for å reise heim tel påske". Mens æ må stå opp tidlig på mårran, smøre den gørrkjedelige matpakka (som består av kvitost som ska micrbølges, men som ikke kan det likavel fordi kantina e stengt den her uka. Ikke no tørr kvitost i mårra, for å sei det sånn!), ta den stappfulle bussen/trikken, bytte tel t-banen og gå opp den lange bakken der man e garantert å få melkesyra i leggan av, og opp de 50 trinnan tel man e i tredj etasje og straks på plass 3030.
Ska bi en lykke i livet å kunne gå ut herfra på onsdag og vette det ska gå fem daga tel neste gang æ ska gå opp samme trappa, og i mellomtida har æ vært på nye eventyr i den store, vide verden. For Looondon, here we come! Fra onsdag tel lørdag ska æ og John huse storbyen, der vi ska være nån ordentlige påsketurista med Madame Tussauds, Tate Modern Museum, Big Ben, London Eye, Oxford street, Hyde park, Picadilly cirkus, røde bussa og en frappuchino fra Starbucks på agendaen. John e heilt i ekstase, for som han sei "æ har jo ikke vært uttafor Skandinavia en gang", så kan æ godt skjønne han glede sæ som en unge tel å gå på utenlandsavdelinga på flyplassen! :)
Ska være en flittig student fram tel onsdag klokka to, ska skrive mange fine ord om metode, validitet og reliabilitet e planen! Såååå.. so long, you :)
Ska bi en lykke i livet å kunne gå ut herfra på onsdag og vette det ska gå fem daga tel neste gang æ ska gå opp samme trappa, og i mellomtida har æ vært på nye eventyr i den store, vide verden. For Looondon, here we come! Fra onsdag tel lørdag ska æ og John huse storbyen, der vi ska være nån ordentlige påsketurista med Madame Tussauds, Tate Modern Museum, Big Ben, London Eye, Oxford street, Hyde park, Picadilly cirkus, røde bussa og en frappuchino fra Starbucks på agendaen. John e heilt i ekstase, for som han sei "æ har jo ikke vært uttafor Skandinavia en gang", så kan æ godt skjønne han glede sæ som en unge tel å gå på utenlandsavdelinga på flyplassen! :)
Ska være en flittig student fram tel onsdag klokka to, ska skrive mange fine ord om metode, validitet og reliabilitet e planen! Såååå.. so long, you :)
lørdag, mars 20
Jubel!
Det e lørdag, klokka bynne å nærme sæ halv tolv på formiddagen, det e herlige 9 grader ute, snyen smelte i kapp med de varme solstrålan, måsen søng vårsangen sin (som ikke finnes sjarmeranes anna enn tidlig på våren!), trekkspellmusikantan kan hive hanskan og gje fullt trøkk på belgen sin, stilongsen e gjemt innerst i klesskapet og kjem nok ikke fram før de seine høstmånedan, dunjakka har sett sine daga for sesongen, skirennan på tv bynne å nærme sæ mål, fotballsesongen e i gang - og TIL har tatt sin første seier (hurra for det!), den nye shampoen tel Sunsilk for nordisk hår e testa - med et virkelig så fluffy resultat, bygningsarbeidet på andre sida av veien e avslutta og en gjeng barnehageunga har fløtta inn, den fjerde allergivaksjonasjonssprøyta e satt i armen og æ håpe den virke som den skal før pollensesongen spyr ut sine små plagsomheta, John ligg og søv på sofaen, Grünerløkka venta med sine hemmelighetsfulle butikka, drømmen om London ligg ei og ei halv uka fram i tid, rype og rein middagen ligg og godgjør sæ i kjøleskapet, to nye tightsbukse (say what??) ligg pent bretta i klesskapet, treningsklean har fått nån runda i vaskemaskinen, Polen og Tyskland e telbakelagt, Skip-bo kortan ligg under stubordet og glede sæ tel å fremkalle dårlige vinnera og gode tapera, vårskoan står klar for bruk og æ har slukka bloggtørken! I'M BACK!!
fredag, mars 12
...
Bloggtørke.....
...må...
....finne............
.....nån.................
...............fine.................
....................vakre.............
............vene.....................
............pene...............
...............ord.............
...............å......................
.................fylle..............
...............bloggen...............
.........med!
__________________________________________________________________
...må...
....finne............
.....nån.................
...............fine.................
....................vakre.............
............vene.....................
............pene...............
...............ord.............
...............å......................
.................fylle..............
...............bloggen...............
.........med!
__________________________________________________________________
mandag, februar 15
Morsomheta med SMS'a
I min kværdag blant masteroppgaveskriving og internettsurfing, og på min vei gjennom den faste lista over internettside æ må innom kvær dag, kom æ over et blogginnlegg som æ va tagga i. En ganske festlig ting..
Oppgaven lyder som følger:
1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din
2. Hold inn “bla-knappen” mens du teller til fem.
3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.
4. Send denne utfordringen til fem andre.
Så da kør vi:
Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben? Herreguuuud! I natt friendrequesta æ xxxx xxxx!
Hva forbinder du med ordet “husarbeid”? Hei! Kor e dåc??
Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir? Tenke dokk fest i dag ja?
Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen? Ska dokk på løkke i dag?
Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du? På skolen :)
Hva er din beste sjekkereplikk? Ska dra te en kompis i 3 tia
Hva svarer du hvis din kjære spør “Vil du gifte deg med meg?” Æsj, kjedelig!
Hva har du å si til ditt forsvar? Ho e slitn og usikker...
Ganske så festlig det der! :)
Oppgaven lyder som følger:
1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din
2. Hold inn “bla-knappen” mens du teller til fem.
3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.
4. Send denne utfordringen til fem andre.
Så da kør vi:
Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben? Herreguuuud! I natt friendrequesta æ xxxx xxxx!
Hva forbinder du med ordet “husarbeid”? Hei! Kor e dåc??
Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir? Tenke dokk fest i dag ja?
Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen? Ska dokk på løkke i dag?
Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du? På skolen :)
Hva er din beste sjekkereplikk? Ska dra te en kompis i 3 tia
Hva svarer du hvis din kjære spør “Vil du gifte deg med meg?” Æsj, kjedelig!
Hva har du å si til ditt forsvar? Ho e slitn og usikker...
Ganske så festlig det der! :)
torsdag, februar 4
Samtale på kveldstid
Æ e på jobb en onsdagskveld, og ska ordne jentungen klar for eventyr på sengekanten og fine drømma.
Mett i pysjpåkledninga kviskre ho stille tel mæ:
- Æ har en kjæreste.
- Åååå, har du?
- Mm, han heite Mats. Han har oransj hår og masse krølla.
- Går han i barnehagen din?
- Ja. Vi e kjæresta, men han veit det ikke. Han hørte det ikke da æ sa det.
- Jaha?
- Ja, for æ sa det inni mæ
Og så enkelt kan det faktisk gjøres.
Og forresten så e æ kjærest med Orlando Bloom.. :)
Det slutta ikke her med herlige gullkorn fra jenta..
Ho hadde nettopp bada og håret va vått. Vi måtte leite fram hårfønarn for ho har et så ufattelig tjukt hår. Æ sir:
- Du e så heldig som har så tjukt hår
- Neei, håret mitt e stygt
- Åå, du har det finaste håret æ har sett. Da æ va lita sku æ ønske æ hadde sånt fint hår som du
Mora satt lamme oss og også ho sir at ho ønske sæ sånt tjukt hår
- For æ har sånt tynt hår. Se her, sir ho og hold frem håret sitt.
- Mamma, du har tynt hår.. Og et tynt ansikt.
Mora går, og æ ska akkurat slå på hårfønarn, da ho sir:
- Og du har tjukt hår og et tjukt ansikt
Ka svare man på det? Jo, takk?
Måtte berre lirke av mæ at:
- Ja, æ har et litt tjukt ansikt
Nåkka som jo faktisk e litt sant.. :)
Mett i pysjpåkledninga kviskre ho stille tel mæ:
- Æ har en kjæreste.
- Åååå, har du?
- Mm, han heite Mats. Han har oransj hår og masse krølla.
- Går han i barnehagen din?
- Ja. Vi e kjæresta, men han veit det ikke. Han hørte det ikke da æ sa det.
- Jaha?
- Ja, for æ sa det inni mæ
Og så enkelt kan det faktisk gjøres.
Og forresten så e æ kjærest med Orlando Bloom.. :)
Det slutta ikke her med herlige gullkorn fra jenta..
Ho hadde nettopp bada og håret va vått. Vi måtte leite fram hårfønarn for ho har et så ufattelig tjukt hår. Æ sir:
- Du e så heldig som har så tjukt hår
- Neei, håret mitt e stygt
- Åå, du har det finaste håret æ har sett. Da æ va lita sku æ ønske æ hadde sånt fint hår som du
Mora satt lamme oss og også ho sir at ho ønske sæ sånt tjukt hår
- For æ har sånt tynt hår. Se her, sir ho og hold frem håret sitt.
- Mamma, du har tynt hår.. Og et tynt ansikt.
Mora går, og æ ska akkurat slå på hårfønarn, da ho sir:
- Og du har tjukt hår og et tjukt ansikt
Ka svare man på det? Jo, takk?
Måtte berre lirke av mæ at:
- Ja, æ har et litt tjukt ansikt
Nåkka som jo faktisk e litt sant.. :)
mandag, februar 1
Det e mandag...
... og det betyr at det e slutt på smågodt, brus, potetgull og is! Helgen gjør sitt støkk for sukkerbehovet og ødelegge alle gode tanka æ har opparbeida mæ etter ei hard uka uten sukker. Når helgen kjem e det å kaste sæ over alt det man ikke har lov tel å spise på en vanlig ukedag, og glømme alle hemninge, glømme alle treningsøkte med den fantastisk følelsen etterpå, og ikke minst glømme korsn følelsen e å sette på en mandag - etter sukkerrushet! I dag e det den harde mandagen, og æ sett med abstinensa og tenke berre på den sjokoladen i kjøleskapet og verdens beste is i frysarn. Sjølpining på høgt nivå! Men det e nu den sterke Carina ska trø tel med oppmuntranes ord som "Sukker? Du har da vel ikke behov for sukker!! Må du absolutt putte nåkka i munnen, trø inn en mango eller et eple" Øøøøøh!! Som om mango og eple hjelpe! Hadde det hjulpe, så hadde æ jo aldri spist godis i utgangspunktet! Telle ned timan tel æ ska gå og legge mæ, sånn at mandagen ska være fortast mulig over og sukkerbehovet ned på null igjen.
Tirsdaaaag - berre to tima unna!!
Tirsdaaaag - berre to tima unna!!
tirsdag, januar 26
Ka e greia...
- med å legge sæ altfor seint en mandagskveld??
- med å bli bråvekt av den styggaste og den mest frøktelige ringetonen laga nån gang??
- med å lage en hane som gale tel ringetone?? Ser morsomhetn i å bli vekt av en hane, ironien e der! Men seriøst! Kjære Samsungmann som står bak detta utyske; prøv DU å bli vekt av skrik og skrål av en mobil hane!
- med å smøre matpakke? Såååå kjedelig! Og verre e det å spise den her maten tel lunsj når du ikke gadd å smøre nåkka anna enn grå leverpostei på brødskiva da du hang over kjøkkenbenken og halvsov klokka syv tirsdagsmårran!
- med å ikke pusse tennern sine, og puste og pese som en gris, du mannen i bussen som tydeligvis syns nåkka va heilt forferdelig?? Stålånden din, kanskje? Just asking!!
- med å komme for seint tel bussen, du dama med den brune veska, og stå og hamre så lenge på døra at den stakkars bussjaføren følte han va nødd å åpne for å unngå ei knust ruta på døra??
- med å gå med jentehua, du mann som gikk og traska over jernbanetorget?? Trur du ikke vi veit du har vært på jenteavdelinga på Carlings?? Har nemlig ei venninna med samme hua!
- med å stable ryggsekken, pc veska, gymbagen og en pose på det eine ledige setet på t-banen, du irriteranesse mann??
- med å gå sakte når andre har det travelt??
- med å gå sakte, OG surre fra sia tel sia sånn at andre ikke har sjans å komme sæ forbi??
- med ti tusen trappetrinn opp tel lesesalen? Tips, anyone: lesesal i første etasje hadde jo vært en enkelt påskudd for å komme sæ på skolen! Slepp man iallefall å ta på sæ treningsklea og klatresko for å bestige mount Helga Eng og nå toppen - lesesal i tredje etasje!
- med å spise eple på lesesalen?? Det bråke!! Æ kan forøvrig nevne gulrot, kjeks, knekkebrød og nøtter i samme slengen som bråkate, irriteranes og frøktelig slitsomt å høre på. Og tipse samtidig om at klementinga og appelsina lukte!! Sjøll om du sett tre rade bortafor! No, no, no!!
- med å skrive blogg når masteroppgaven berre ligg der og vente på mæ..?
- med å utsette?
- med å bli bråvekt av den styggaste og den mest frøktelige ringetonen laga nån gang??
- med å lage en hane som gale tel ringetone?? Ser morsomhetn i å bli vekt av en hane, ironien e der! Men seriøst! Kjære Samsungmann som står bak detta utyske; prøv DU å bli vekt av skrik og skrål av en mobil hane!
- med å smøre matpakke? Såååå kjedelig! Og verre e det å spise den her maten tel lunsj når du ikke gadd å smøre nåkka anna enn grå leverpostei på brødskiva da du hang over kjøkkenbenken og halvsov klokka syv tirsdagsmårran!
- med å ikke pusse tennern sine, og puste og pese som en gris, du mannen i bussen som tydeligvis syns nåkka va heilt forferdelig?? Stålånden din, kanskje? Just asking!!
- med å komme for seint tel bussen, du dama med den brune veska, og stå og hamre så lenge på døra at den stakkars bussjaføren følte han va nødd å åpne for å unngå ei knust ruta på døra??
- med å gå med jentehua, du mann som gikk og traska over jernbanetorget?? Trur du ikke vi veit du har vært på jenteavdelinga på Carlings?? Har nemlig ei venninna med samme hua!
- med å stable ryggsekken, pc veska, gymbagen og en pose på det eine ledige setet på t-banen, du irriteranesse mann??
- med å gå sakte når andre har det travelt??
- med å gå sakte, OG surre fra sia tel sia sånn at andre ikke har sjans å komme sæ forbi??
- med ti tusen trappetrinn opp tel lesesalen? Tips, anyone: lesesal i første etasje hadde jo vært en enkelt påskudd for å komme sæ på skolen! Slepp man iallefall å ta på sæ treningsklea og klatresko for å bestige mount Helga Eng og nå toppen - lesesal i tredje etasje!
- med å spise eple på lesesalen?? Det bråke!! Æ kan forøvrig nevne gulrot, kjeks, knekkebrød og nøtter i samme slengen som bråkate, irriteranes og frøktelig slitsomt å høre på. Og tipse samtidig om at klementinga og appelsina lukte!! Sjøll om du sett tre rade bortafor! No, no, no!!
- med å skrive blogg når masteroppgaven berre ligg der og vente på mæ..?
- med å utsette?
lørdag, januar 16
Tenke at..
vess æ ikke les det siste kapitlet i "Idas dans" kjem ho ikke tel å dø. Vess æ berre lukke igjen boka nu, får ho leve og kan danse solonummeret sitt. Familien slepp å oppleve død, begravelse og sorg, de kan leve videre som livet va før Ida fikk kreft. Sola skinn for dem, smilan e for dem og latteren e demmes.
... så trur æ legg boka telbake i bokhylla.
... så trur æ legg boka telbake i bokhylla.
fredag, januar 15
Fredag på lesesalen
Fredagsettermiddag, klokka nærme sæ fire, og det e stille, stille på lesesalen. Kun litt rasling med papir, trøkking på tastatur og ryggsekker som blir glidet igjen e det som kan høres på lesesalen i tredje etasje på Helga Engs på Blindern. De fleste har tadd helg med god samvittighet, andre sitt desperat og leite etter de siste ordan for å fullføre kapitlet om årsak og virkning, eller om korsn teoria som støtte opp om egne definisjona. Mens andre ser på klokka og telle minuttan tel kjæresten skal ringe og sei at han e ferdig på jobb og e straks på tur tel byen. Ska sei æ glede mæ tel å pakke sammen og forlate plass 3030 for 63 tima. Kan stryke ut alt æ sku gjøre på planen, og tel og med føye tel nye "må-gjøre-i-dag" ting på lista og stryke det ut. Har sendt avgårde veiledningstema tel veiledern som sitt i Lillestrøm, har lest gjennom en haug med artikla og har forberedt mæ tel mandagens intervall. Føle mæ ganske så motivert for å bynne på ei ny uka! Håpe æ kan være like effektiv med skrivinga som fyren bak mæ, som trøkke vilt og uhemma på tasaturet sitt, og scrolle side opp og side ned. Måtte altså ha vært like produktiv med sideantallet!
Døra slamres igjen, og raske skritt forsvinn ut i gangen. Snart e det min tur å kjenne på helge følelsen, hoppe glad ned trappa og trippe tel t-banen. Fem minutta tel han ringe.. :)
Døra slamres igjen, og raske skritt forsvinn ut i gangen. Snart e det min tur å kjenne på helge følelsen, hoppe glad ned trappa og trippe tel t-banen. Fem minutta tel han ringe.. :)
søndag, januar 10
Endelig i gang
.... med både kværdagen og blogginga :)
Etter å ha tilbringt juleferien på sofaen med pledd, lesestoff og twistposen innen armlengs avstand, har hverdagen innhenta mæ og æ befinn mæ nu telbake i sofaen i Sofienberggata og fra mandag tel fredag på lesesalplass 3030 på Blindern. Det e slutt på godteri på en vanlig onsdag, syvsove tel klokka elleve på formiddagen og spise mat som skrik ut et varselrop mot sunn fornuft med sunne tanka. Nei, nu e det kylling med brokkoli, ringeklokka på ringing klokka syv og svette treningsklea som gjeld. Og æ må sei at det livet faktisk ikke e så ille som man sku tru. E godt å være telbake tel kværdagen og alt som Oslo har å tilby. Kjenne æ e blitt litt for glad i denna byen. Plan va at "vi ska berre være i Oslo tel Carina e ferdig på skolen, så kjem vi fløttanes rett telbake tel Tromsø". Vell, snart e de to åran på skolen gått, og æ føle at æ ikke e ferdig med Oslo enda. Så plan e å bo her nede ei stund tel.. Så får vi se etter det ka vi gjør :)
Men akkurat nu e det masteroppgave for alle pengan! Fullt fokus på å skrive en oppgave verdig karakterern A! Ingenting anna e godt nok! Jepp, her snakke vi høge forventninge og ennu høgar krav tel sæ sjøll, men det e den karakteren æ vil ha, og da får æ gje alt som trengs for å få den! Skal, skal, skal!! (Har oppdaga at æ kan logge mæ på internett når æ sett på lesesalen, så e muligheta for nån desperate og sytate blogginnlegg om kor vaaanskelig og kor mye driiiitt det e med oppgaven. Har herved advart dæ!)
I dag e det søndag og to trøtte typa ligg på sofaen og på golvet og purke og søv, mens æ ser på klokka at den berre e halv ni og tenke for mæ sjøl at de kjem tel å få problema med å sovne i kveld. Mulig æ e slem som ikke vekke dem, men æ e dyyyypt konsentrert med å skrive blogginnlegg :)
Sku skrevet sånn "årskavalkade" æ ser andre gjør på bloggen sin, men får ta det en anna gang.. Kanskje i mars en gang :) Kjenne æ ikke heilt har motivasjon tel å oppsummere året enda.
Og tel mammaen min som les bloggen: Æ håpe du og pappa kose dåkker som dåkker kan best når dåkker e blitt aleina igjen etter at gullungan dåkkers tok tel vingan og fløyg sørover. Så lenge vi har det bra alle sammen, så kan vi telle dagan tel vi sees og glede oss tel vi treffes igjen. Og i mellatida nyt vi de små tingan i kværdagen! PS: Dåkker må huske å dekke på matbordet tel berre to støkka, og pappa må huske å berre kjøpe 1 liter melk og en pakke grøt når han skal koke herligheta! Vi sees snart, om berre tre vekke! Glede mæ masse tel dåkker kjem tel Oslo!
Sende klem fra den kalde, kalde hovedstaden!!
Etter å ha tilbringt juleferien på sofaen med pledd, lesestoff og twistposen innen armlengs avstand, har hverdagen innhenta mæ og æ befinn mæ nu telbake i sofaen i Sofienberggata og fra mandag tel fredag på lesesalplass 3030 på Blindern. Det e slutt på godteri på en vanlig onsdag, syvsove tel klokka elleve på formiddagen og spise mat som skrik ut et varselrop mot sunn fornuft med sunne tanka. Nei, nu e det kylling med brokkoli, ringeklokka på ringing klokka syv og svette treningsklea som gjeld. Og æ må sei at det livet faktisk ikke e så ille som man sku tru. E godt å være telbake tel kværdagen og alt som Oslo har å tilby. Kjenne æ e blitt litt for glad i denna byen. Plan va at "vi ska berre være i Oslo tel Carina e ferdig på skolen, så kjem vi fløttanes rett telbake tel Tromsø". Vell, snart e de to åran på skolen gått, og æ føle at æ ikke e ferdig med Oslo enda. Så plan e å bo her nede ei stund tel.. Så får vi se etter det ka vi gjør :)
Men akkurat nu e det masteroppgave for alle pengan! Fullt fokus på å skrive en oppgave verdig karakterern A! Ingenting anna e godt nok! Jepp, her snakke vi høge forventninge og ennu høgar krav tel sæ sjøll, men det e den karakteren æ vil ha, og da får æ gje alt som trengs for å få den! Skal, skal, skal!! (Har oppdaga at æ kan logge mæ på internett når æ sett på lesesalen, så e muligheta for nån desperate og sytate blogginnlegg om kor vaaanskelig og kor mye driiiitt det e med oppgaven. Har herved advart dæ!)
I dag e det søndag og to trøtte typa ligg på sofaen og på golvet og purke og søv, mens æ ser på klokka at den berre e halv ni og tenke for mæ sjøl at de kjem tel å få problema med å sovne i kveld. Mulig æ e slem som ikke vekke dem, men æ e dyyyypt konsentrert med å skrive blogginnlegg :)
Sku skrevet sånn "årskavalkade" æ ser andre gjør på bloggen sin, men får ta det en anna gang.. Kanskje i mars en gang :) Kjenne æ ikke heilt har motivasjon tel å oppsummere året enda.
Og tel mammaen min som les bloggen: Æ håpe du og pappa kose dåkker som dåkker kan best når dåkker e blitt aleina igjen etter at gullungan dåkkers tok tel vingan og fløyg sørover. Så lenge vi har det bra alle sammen, så kan vi telle dagan tel vi sees og glede oss tel vi treffes igjen. Og i mellatida nyt vi de små tingan i kværdagen! PS: Dåkker må huske å dekke på matbordet tel berre to støkka, og pappa må huske å berre kjøpe 1 liter melk og en pakke grøt når han skal koke herligheta! Vi sees snart, om berre tre vekke! Glede mæ masse tel dåkker kjem tel Oslo!
Sende klem fra den kalde, kalde hovedstaden!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
