Følgende finn sted i ei varm leilighet i Sofienberggata 49:
John og Bård har atter en gang innatt posisjonen foran tv'en med kvær sin spellekonsoll i handa. Dypt konsentrert sett de i kvær sin sofa og fokusere intenst på Fifa spelleran i sine blåe og røde drakta. Carina sett i bakgrunnen, ganske ubekvem på den altfor varme skinnsofaen.
John: Hallooo! (rope på spelleran.. Som OM de høre han!)
Bård: (ingen svar. Ingen heime?)
John: åååå...
Bård: (fortsatt ingen svar..)
John røyse sæ og kaste nåkka ut av vinduet
John: Man får ondt i hauet av å snuse
Bård: (ingen svar.. Har mannen mista stemmen?
Bård: fy fan (Se der ja, han snakka!)
Aleksander Rybakk spelle som fan på fela si i bakgrunnen
Bård: fy fan, det va frispark
John: (ingen svar)
Bård: satan!
John: (ingen svar)
John: det va ei stygg takling (
Bård: ja (så enig, så enig)
John: Hallooo, han e jo uinteressert i ballen
Bård: (inget svar)
Kampen e slutt, fem mintt på overtid
Bård: ufortjent (altså tapte han..)
John: Det va en fantastisk bytte æ gjorde
Bård: ja
Konklusjon av denna korte observasjonen:
Det kan virke som at varmen slår dem ut, de e uvanlig stille. Ingen høge rop og kommentering av kampen de e mett i. Æ nyt en stille Fifa kamp!! :)
tirsdag, juni 30
En nordlending slit!
... men klage ikke, konstatere berre reine fakta :)
Puh!
Gradestokken vårres får snart heteslag, solstikk og lide av kraftig dehydrering! En ska nu liksom ikke klage, men varmen kjennes uutholdelig! Man går konstant våt på ryggen, tørke sæ titusen gang i panna og ingenting hjelpe! En stakkarslig skygge lindre for ei lita stund før det blir klamt igjen og man må bevege sæ førr å skape eget lufttrøkk for å kjenne ørlite vinddrag i ansiktet. Lufta står stille, den e så tykk at man må kutte sæ fram med en sabel for å overhodet å komme sæ gjennom den. På jobb, i barnehagen, har æ sikkert trøkt ut over en liter med solkrem berre den siste uka. For første gang angre æ at vi kjøpte skinnsofa her i vår, den klistre sæ tel huden og man sett fast i den. Den beste plassen å være e på gulvet i vannrett stilling foran den lille, arbeidsomme vifta vårres som aldri har måtte surre så mye i sitt liv! Ære være den! Ønsket e å skaffe sæ ei golvvifta som e litt kraftigare, men alle plassan e utsolgt. Så den lille vifta får gjøre jobben sin. Nåde den om den streike nu!
Sjøll om det e varmt har man ikke lov tel å klage. Det kunne vært så mye, mye verre! Det kunne jo faktisk vært over 30 grader, steiksol og ei vifta som hadde sagt takk for sæ. Men man kan sende et lite ønske om at gradestokken stoppe litt over 20 tallet, en liten sky som kunne komme og gå når æ ville det og en solkrem-smørre-maskin. Bynne å bi kraftig lei å skvise solkremen ut av de tomme flasken..
Puh!
Gradestokken vårres får snart heteslag, solstikk og lide av kraftig dehydrering! En ska nu liksom ikke klage, men varmen kjennes uutholdelig! Man går konstant våt på ryggen, tørke sæ titusen gang i panna og ingenting hjelpe! En stakkarslig skygge lindre for ei lita stund før det blir klamt igjen og man må bevege sæ førr å skape eget lufttrøkk for å kjenne ørlite vinddrag i ansiktet. Lufta står stille, den e så tykk at man må kutte sæ fram med en sabel for å overhodet å komme sæ gjennom den. På jobb, i barnehagen, har æ sikkert trøkt ut over en liter med solkrem berre den siste uka. For første gang angre æ at vi kjøpte skinnsofa her i vår, den klistre sæ tel huden og man sett fast i den. Den beste plassen å være e på gulvet i vannrett stilling foran den lille, arbeidsomme vifta vårres som aldri har måtte surre så mye i sitt liv! Ære være den! Ønsket e å skaffe sæ ei golvvifta som e litt kraftigare, men alle plassan e utsolgt. Så den lille vifta får gjøre jobben sin. Nåde den om den streike nu!
Sjøll om det e varmt har man ikke lov tel å klage. Det kunne vært så mye, mye verre! Det kunne jo faktisk vært over 30 grader, steiksol og ei vifta som hadde sagt takk for sæ. Men man kan sende et lite ønske om at gradestokken stoppe litt over 20 tallet, en liten sky som kunne komme og gå når æ ville det og en solkrem-smørre-maskin. Bynne å bi kraftig lei å skvise solkremen ut av de tomme flasken..
mandag, juni 15
The hacker! :)
Æ har klart å skaffe mæ Spotify heilt på egen hand, uten invitasjon fra andre eller request tel dem som eie Spotify. Æ har snekke mæ inn bakveien, snirkla mæ unna venteliste og alt som e. Nu sett æ og "laste" ned musikk ut av berre rakkern og e svært så fornøyd - og stolt, om æ får sei det sjøl! Kem som hadde trudd at æ hadde egenskapa som en hacker!? Æ berre spør :)
(æ har jo sekkert ikke hacka mæ inn og lurt heile systemet som æ trur.. men æ velge nu å tru det iallefall, og leve lenge på den tanken)
Nån som har nåkka bra musikk som æ kan bi kjent med? :) Alt tas i mot med stor takk, bukking og neiing :)
(æ har jo sekkert ikke hacka mæ inn og lurt heile systemet som æ trur.. men æ velge nu å tru det iallefall, og leve lenge på den tanken)
Nån som har nåkka bra musikk som æ kan bi kjent med? :) Alt tas i mot med stor takk, bukking og neiing :)
fredag, juni 12
Kollektiv trafikken
Livet mitt tok ei ny vending fra egen bil i Tromsø der æ kunne kjøre kor æ ville akkurat katti æ ville, tel der æ plutselig e avhengig av andre å komme mæ fra A tel B og C. Trikken, bussen og t-banen bei min nye kværdag, og æ må sei mæ alt i alt meget fornøyd med den tilærelsen. Ikke behøve æ å betale bensin for dyre domma, veiavgifta betale min snille pappa (sia de der heime bruke bilen nu og da..) og heller ikke treng æ å bekymre mæ for om bilen e stjelt neste mårra æ står opp eller om æ har huska på å betale parkeringsavgifta. Så æ kjøre med glede kollektivt og betale de skarve 330 kronan det koste for mæ å farte dit æ måtte ønske uten å tenke mæ om. Tel tross for at man må finne sæ i mye rart, som man hadde sluppe dersom man hadde kjørt ensom og aleina i bilen..
1) Man kan risikere å måtte stå i lange tide og vente på at bussen/trikken faktisk skal komme.. Regne det i tillegg e gjerne busskuret fullt, og e man riktig heldig så har man glømt paraplyen. Altså e resultatet en stk våt Carina som gjerne e litt småforbanna fordi ho hate å måtte vente på trikken eller bussen (e godt mulig det e derfor æ som regel spring tel trikken kvær mårran.. og innser at æ har glømt paraplyen akkurat i det æ kjem ut døra, og ikke har tida å hente den, og ende opp våt som ei katt dersom trikken e ennu meir forsinka enn ka æ har regna med)
2) Våte menneska lukte stygt! Det dogge på ruten og e klamt inni trikken/bussen/t-banen
3) Ofte hende det at man må stå klistra opp mot kværandre, og har man riktig flaks så havne man under armen tel en mann som ikke har dusja på et halvt tiår
4) Enkelte menneska lukte generelt berre fælt, de ane det ledige setet atme dæ og vips så sett man der og hold på å kvæles av stanken
5) Nån menneska snakke høgt om uinteressante ting
6) Gale trekkspellmusikanta entre t-banen, spelle en skingranes trudelutt, smile med sine brune tenner og kreve penga for den her opptredenen! (Det har skjedd, og æ ber tel høgare makte om at det aldri, aldri skjer igjen. Nåkka så ubeskriveli irriteranes ska man leite lenge etter!!)
7) Sivilkledde kontrolløra som uten nåkka forvarsel gaule ut at "detta e kontroll, ha billetten klar!" Selvfølgelig e man bekymra om man har billett som e gyldig, sjøll om man veit innerst inne at man har det. Unødvendig stressfaktor i hverdagen, nei takk!
MEN...
Tel tross alle dissan usj-usj tingan med kollektiv trafikken, kan en lite utsagn som "Ja, der oppe i Evenes e det jo så fint. DEN naturen med de vakre fjellan, det må oppleves" gjøre opp for alt det negative. Da sett en stolt Evenesværing og smile, snik kik på personen, hold på å sprekke fordi man berre vil rope ut "æ e fra Evenes, æ e fra Evenes". I det øyeblikket e alt anna glømt og æ fær ubekymra videre i Oslos gate.. inntil en illeluktende person ane det eina blant mange ledige seta, og sleng sæ ned med den skitnaste buksa man nån gang har sedd..
1) Man kan risikere å måtte stå i lange tide og vente på at bussen/trikken faktisk skal komme.. Regne det i tillegg e gjerne busskuret fullt, og e man riktig heldig så har man glømt paraplyen. Altså e resultatet en stk våt Carina som gjerne e litt småforbanna fordi ho hate å måtte vente på trikken eller bussen (e godt mulig det e derfor æ som regel spring tel trikken kvær mårran.. og innser at æ har glømt paraplyen akkurat i det æ kjem ut døra, og ikke har tida å hente den, og ende opp våt som ei katt dersom trikken e ennu meir forsinka enn ka æ har regna med)
2) Våte menneska lukte stygt! Det dogge på ruten og e klamt inni trikken/bussen/t-banen
3) Ofte hende det at man må stå klistra opp mot kværandre, og har man riktig flaks så havne man under armen tel en mann som ikke har dusja på et halvt tiår
4) Enkelte menneska lukte generelt berre fælt, de ane det ledige setet atme dæ og vips så sett man der og hold på å kvæles av stanken
5) Nån menneska snakke høgt om uinteressante ting
6) Gale trekkspellmusikanta entre t-banen, spelle en skingranes trudelutt, smile med sine brune tenner og kreve penga for den her opptredenen! (Det har skjedd, og æ ber tel høgare makte om at det aldri, aldri skjer igjen. Nåkka så ubeskriveli irriteranes ska man leite lenge etter!!)
7) Sivilkledde kontrolløra som uten nåkka forvarsel gaule ut at "detta e kontroll, ha billetten klar!" Selvfølgelig e man bekymra om man har billett som e gyldig, sjøll om man veit innerst inne at man har det. Unødvendig stressfaktor i hverdagen, nei takk!
MEN...
Tel tross alle dissan usj-usj tingan med kollektiv trafikken, kan en lite utsagn som "Ja, der oppe i Evenes e det jo så fint. DEN naturen med de vakre fjellan, det må oppleves" gjøre opp for alt det negative. Da sett en stolt Evenesværing og smile, snik kik på personen, hold på å sprekke fordi man berre vil rope ut "æ e fra Evenes, æ e fra Evenes". I det øyeblikket e alt anna glømt og æ fær ubekymra videre i Oslos gate.. inntil en illeluktende person ane det eina blant mange ledige seta, og sleng sæ ned med den skitnaste buksa man nån gang har sedd..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
