Kjendis lista

Anneli, nu kjem lista du har lengta etter :)

Så kjendisfiksert som æ e, e det en lykke i livet å speide etter nån kjente fjes rundt omkring i Oslo. Æ e jo kommet tel kjendisans mekka og paradis!

Her e lista over de æ har lagt mine brun-grønne øya på:
- Thomas og Harald, to ganga på samme dag
- En litt full Julie Anker Hansen, en sein lørdagsnatt i slutten av august - på Burger King :)
- Siv og Knut, de som va med i den norske dokumentaren om narkotika
- Jo Nesbøe, på en sykkel i en oppoverbakke tel Sankthans haugen.
- Dorthe Skappel på t-banen i gul jakke. Nice, woman! Not!
- Tschawe, som i danse-Tschawe og Madcon-Tschawe
*Oppdateres jevnlig ;)

Dommern e kjøpt og betalt!

En intens, brennaness følelse som nærme sæ kokepunkt, et sinne som tel tider kan være tel fare for andre, stygge ord og ikke minst stygge tanka om å intenst kunne skade andre, hatefulle blikk som kunne drept om nån streifa øyan mine, e ord som kan beskrive mæ når TIL ligg under for foreksempel Lyn (som denna siste dagen i august). Æ stod der, banna høgt for å se om æ kunne provosere nån sossate Lyn supportera, æ ladda klar nån brae frasa som æ kunne syle i dem som skulle være så uheldig, gu forby, å snakke tel mæ, eller så vidt kaste et ørlite blikk på mæ. Æ va klar, klar tel krig! Verbal krig, vel og merke. Heldigvis eller uheldigvis, alt ettersom man ser der, va det ingen som ensa mine stygge bemerkninge og hatefulle blikk. Æ ønska virkelig et par brukne bein eller arma, hadde tel og med smilt et hånlig lite flir når de hadde blidd kjørt ut av fotballbanen, Lyn spellera, selvfølgelig! Her snakke vi ondskap på høgt plan! Har aldri følt et så sterkt hat før! "dommern han e kjøpt og betalt, kjøpt og betalt, kjøpt og betalt" va berre en av sangan æ jooooma ut - omentrent berre mæ og ei anna hatefull sjel som lot vårres sinne bli offentlig, blant en miks av beherska lyn og TIL supportera. For å forsvare mæ sjøll, dåkker som har hjerte i yndlingslaget og nervan ligganes 10 cm uttafor kroppen når de spelle, veit korsn det e.. Æ sei berre; et gult kort, et rødt kort og et bytte i løpet av de syv første minuttan, kan få de aller fleste tel å gå litt amok og fremme de verste følelsan!! Men tel slutt, og da meine æ virkelig tel siste slutt, som omentrent i siste spellesekund, endte tallan på 3-3, og det føltes som en seier på krigens mørkaste dag! Stemmen fikk betale for gleden som tok overhand, og æ gikk kviskranes ut av ullevål stadion, ti kilo lettar enn 90 pinefulle minutta før.

"Heia TIIL, heia TIIIL, det e TIL som e best uten tviiiiiil"

Grøss og gru!

John ser på skrekkfilm, og æ snik mitt høyre øye over datakanten, av og tel dukke æ bak skjermen og lar være å se på. Syns det e frøktelig skummelt, bit negla og kaldsvette her æ sett. Æ hate skrekkfilma så innmari sterkt at får mareritt og det som verre e, berre med tanken. Da æ va så dum at æ så The Grudge, foreksempel, levde æ i et skrekkens kabinett, iallefall i et år etter der æ innbildte mæ at det kom svarte hår oppover sluken i dusjen da æ stod der og tørka håret. Det endte bestandig med at æ måtte gå, gjerne hoppe, ut av dusjen, og riste litt på mæ. Greit, æ kan se på skrekkfilma vess æ har lyden av og ei stor puta lett tilgjengelig, og vess æ får kommentere ka skuespelleran gjør - og ikke gjør. "herregud, gå nu ikke inn der, din tosk!" eller nåkka i den duren. Da kan æ tel nød og neppe være med å se skrekkfilm, men aldri, aldri på kino - der lyden e i desibel extra extra large, det e mørkt i rommet, og en potensiell morder kan sette like ved sia av. E rett før æ får nervøst sammenbrudd av sånt!

I dag blei Jeanette innlagt på sykehuset for mulig blindtarmbetennelse. Måtte det berre være blindtarmen.. Sånn at de kan fjerne den for godt og at ho ikke blir plaga med den nåkka meire. Ho e heilt fantastisk, sterk som få, hold smilet og humøret oppe uansett ka som skjer. Ho ser ikke mørkt på ting. Ho har et mot som ikke kan måle sæ opp mot nån æ kjenne, og en stå-på vilje som e ubeskrivelig! Måtte ho bli bra nu.. og sleppe å ha ondt. Æ ska sende dæ gode, positive bli-frisk tanka, Jea! Hang in there, om det e nån som klare alt det du gjør, så e det du! Hehe, litt knotat setning, men håpe du forstår :)

Så va det altså helg igjen i mårra, og følelsen av å ikke henge etter i pensum e (faktisk) tilstedeværende. Æ les så ofte som æ klare, men likavel snik følelsen sæ av å ikke være heilt i rute fram, blant kjukke engelske bøker på mella 500 og 1100 side - tynne sie med så små skrift at lupe burde vært inkludert i prisen og boka for berreå kunne lese overskriftene i bøkern. E enig med Anneli, det e vel sånn det føles å være geek og nerd, på en og samme gang. Les, les og les.. Og faktisk trives med å lese. Sku gjerne ha lest meir. Forresten, ønske mæ fleir tima i døgnet i julegave.. Nån som kan gje mæ det?

Ha det superkult på Døgnvill, Anneli! Ha ei fantastisk fin helg heime, mamma, pappa og Dænnis. Og Jeanette, håp helga di starte heime i mårra, og ikke på sjukehuset. Vi sees fortar enn du ane :) Og john, vi skal ha ei tel fiiiinfin helg her i Oslo :)

God natt, sov godt and don't let the bedbugs bite :)

Lillelørdag i byen

E det en ting æ bedriv lite med, så e det trening på mårran. Men i dag måtte æ se mæ nødd tel å bedrive denna lite artige aktiviteten. Det hadde sæ nemlig sånn at æ trudde æ va for sein tel t-banen, så æ la på sprang med sekken på ryggen (som humpe opp og ned i utakt med kroppen, sånn at det blir en effekt som når man ikke rir i takt med hesten dunk-dunk.. dunk-dunk...) Ja, der sprinta æ da, kom akkurat tidsnok tel å presse mæ inn i ei overfylt og meget illeluktende vogn, prega av mårraånde og andre mindre herlig dufter. Og så redd æ e for at tyva ska luske rundt omkring og inni sekken min, tar æ den av og sett den på golvet. Hate virkelig å ikke ha kontroll bak mæ når æ har sekken på ryggen, for så redd som æ e, trur æ at alle synes det hadde vært en interessant opplevelse å ta ting som ligg i sekken min. (Nu blir nok mamman min glad, ho har oppdratt mæ tel å være redd for tingan mine. Æ e kanskje på grensen tel å være litt for redd for sakern.. Men klare ikke heilt å se det negative med det :) Da det endelig viste sæ å være et ledig sete i nær omkrets, slengte æ mæ ned, lukte øyan og felt the flow på t-banen. På Majorstua, som e stoppet før skolen min, bynne æ å bli litt bekymra for "har du nu egentlig hoppa på rett t-bane?" Selvfølgelig hadde æ kommet mæ på rett t-bane, tenkte æ. SÅ dum e æ nu ikke! jooooda, det viste sæ at æ faktisk va så lite oppegåaness som æ frøkta. For der t-banen egentlig sku kjøre tel skolen, der for æ tel skogs og over ei bru - med hjertet i halsen og kjent angsten av å komme for seint på skolen. "Søren, dobbelt søren, søren klype", tenkte æ, nesten litt høgt. Heiv mæ av på neste stopp (for æ trudde, og fortsatt trur, det kom tel ta lenger tid å vente på t-banen for å komme mæ tel Majorstua, for så å vente på banen som går tel skolen), kasta et raskt blikk tel høyre og venstre, sprang litt halvnevrotisk over veien og inn på en sidevei. Så bar det te høyre, venstre, oppover bakken, bortover ei lang strekning, så tel høyre igjen.. Og akkurat da svetten bynte å piple så vakkert ut av huden, måtte æ se mæ nødd tel å be om hjelp. Skulle æ ringe en venn, bruke fifty-fifty eller sku æ spørre publikum? Æ valgte det siste. Heldigvis bor det veldig snille menneska her i Oslo som kan hjelpe en stakkars, bortkommen, litt svett, nesten rødlig (av den kraftige varmeproduksjonen i kroppen) nordlending på veien tel skolen. Da æ endelig hadde sprunge rundt i området ei stund, viste det sæ faktisk at æ va kommet rett, og det berre fem minutt for seint tel timen starta. Denna dagen har æ funne ut at det innebygde kompasset mitt ikke står så ille tel med, det fungere meget bra. Intuitivt vesste æ kor æ skulle, trengte berre litt korrigering og tips på veien. *Stolt*

I dag har vi spist en frøktelig sunn middag, faktisk den vi egentlig sku ha i går. Seibiff, potet og grønnsaker. Og det va snadder! Etter en times blund på øyet, bar det tel Sognsvann. Sykla rundt vatnet, og fant ut at vi skal bade tel helga om det vise sæ å være et varmt vær (det har meldt opp mot 20-25 grader, har æ hørt lause rykta om). Håpe jo selvfølgelig på det, for denna kvite kroppen har ikke fådd se så veldig mye tel sola, og har iallefall ikke fådd døppa sæ i et kaldt, men dog herlig badevatten.

I mårra skal æ sette på lesesalen klokka ni, og fortsette å nistirre på ord som virke litt uforklarlig og vanskelig. Men detta hjertet glede sæ :)

Videre plan for dagen i mårra e herved:
- gå på politistasjonen (berre for å fikse mæ en politiattest, ikke verre enn det, så ikke bi bekymra)
- lese, eller studere, som det så fint heite, tel lunsj
- Før/etter lunsj ska æ fikse mæ studentkort + ta bilde i en sånn uhyggelig rød boks "smil pent, men du veit aldri katti bildan blir tadd, så du må sette der som om smilet har hengt sæ opp"
- Telbake på lesesalen, sette der tel tre
- Må undersøke ei tann som æ har borra i. Det e der vennskapet mitt tel Jeanette kjem inn, ingen anna grunn tel at æ e venn med ho enn at æ kan utnytte ho tel å kike inn i munnen min! :)
- Ordne mæ studenkort tel buss, t-bane og trikk på Trafikanten, sånn at æ berre betale 330 krone i måneden for å farte som gal rundt i Osloby
- Spise middag, så trene..

Jee, bra plan for dagen!

Øsnke dæ en super dag i mårra åsså, smil og vær glad... så skal du se kor ondt i kjeften du får :) hihi!

Over og ut!

En tirsdag i byen

Først, en ny oppdagelse som æ hardt har fådd erfare i løpet av denna fantastiske, solrike dagen i byen; aldri, ALDRI ta for store vekte når du skal leke tøff og sterk på sats, eller et heilt vilkårlig anna treningsstudio. Fytti fader, arman verke sårt i ettertid! Æ va på StramOpp time på sats her på Kampen, ca 3 minutt unna vårres ringe bolig, min første StramOpp time der. Har vært en gang før på en sånn time i byen, og huska altså ikke korsn vekt æ hadde brukt da. Det endte med at æ tenkte "jaa, herregud, Carina! 3 kilos vekte klare du fiiiint! Kanskje du skal prøve dæ på 4 kilos vekte." Heldigvis kom æ aldri så langt i tenkinga at det faktisk endte med at æ tok 4 kilosan, så æ bærte bort 3'eran tel plassen min (som æ selvølfelig hadde misforstådd og endte med å være lika framfor instruktøren, nåkka æ virkelig haate! Du finn mæ på den bakerste plassen i salen, der æ kan slå mæ laus med mine akrobatiske og ikke-koordinerbare evna, samt ta nån krumspring i ny og ne. Et nokså vakkert syn, men kanskje mest humoristisk.) Joda, så der gikk æ tel min "yndlingsplass", fremst i rekka, og da timen starta, tok æ skikkelig hardt i! Herregud, tre kilo e jo ikke mye! Neida... JODA... Kort fortalt; det svei og brant inni mine små, nusselig muskla, æ smilte tappert for instruktøren som stod omentrent 4 cm fra mæ. Æ ville egentlig sprette nån usle tåra eller rope høgt! Som det konkurranse menneske æ e, som overhodet ikke kan gje opp "skal, skal, skal klare dettan, uansett ka...aaaauuuuu.. maaammaaa!!!" - drog æ opp arman som de veide et halvt tonn kvær, rett ut, rett opp, bak hauet - ja i all mulige posisjona og stillinge, inntil den snille instruktøren sa "Nu e vi ferdig med arman". Det va julaften og bursdag inni mæ på en og samme gang, heiste tel og med flagg og skøyt opp raketta - SÅ glad blei æ! Men... mens æ lå på den svette, ekle matta mi, kjente æ på armmusklan (som nok ikke har vært de meste aktive musklan i min 163 cm høge kropp), og kan du tru ka som hadde skjedd! Joda, de hadde vokst! Og æ følte mæ mystisk sterk. Kunne glatt ha slådd gjennom 10 mursteina med de her arman. Men va det verdt å nærmest å gå ned i kneståanes for de tunge vektene? mulig, mulig.. Slit litt med mæ sjøll om å finne et bra svar. Jo meir æ resonnere på det, kjem æ fram tel at "jess, Carina, det her gikk jo faktisk strålaness! Du skal være stolt av dæ sjøll, du klarte det!" Og det e jo en fin tanke. Æ klarte det!
Forresten, så gjør æ store framgang med å prøve nye time på Sats, gjør det tel og med heilt aleina. Jeanette bruke som oftest å være med, men da ser vi nesten meir på kværandre og innser at vi faktisk ikke kan se på kværandre, for da klare vi ikke følge med ka instruktøren sei og gjør, og det e jo faktisk veldig dumt når man e der for at man skal gjøre presis det instruktøren gjør.

Dagen i dag har bydd på en fantasisk skoledag - igjen! En ennu bedre lunsj og et par herlig tima på lesesalen, der æ frustrert les igjen og igjen og igjen "Vokaler er stavelsesbærende, approksimanter med aktiv artikulator der dorsum heves mot velum eller palatum" Svært, svært forståelig! Men har ikke hatt det bedre skolemessig, alt æ les e interessant, og det e jo en ukjent situasjon :) Elske studiet! Åsså e æ faktisk med i ei kollokvigruppa, det også en ny opplevelse. Har ikke fådd satt oss ned i lag enda, men æ e iallefall med på ei! Jeee, thumbs up!

I dag skal vi ha fisk, potet og grønnsaker tel middag. Sunt og godt! Så mamma, det e ikke så veldig mye pasta, pizza og anna humbug (mamma, ikke les detta; fantastisk, herlig) mat. Middagen e fortsatt litt seint utpå kveldingda, men e sånn det blir når man e a very busy woman med pensum (som sett på skolen fra åtte tel fire!!!!), huslige sysla som vasking av klea og diverse, og litt kroppslige treningsaktivteta. Bedre seint enn aldri! :)

Håpe du har hadd en fantastisk dag! You allways on my mind! :)

Første dag med blogg

Hei og hallo!
Detta e min første dag med blogging, har aldri gjort det eller prøvd det før. Veit ikke kem som kjem tel å lese det æ skriv (det drit æ egentlig i..), hovedsaken e at mine kjente og kjære skal få et innblikk korsn æ har det her i Tigerstaden - egostisk og selvsentrert som æ e, trur æ at andre har sterke ønska om æ vette korsn mine daga arte sæ. Så mamma og pappa, nu kan dåkker lese og kose dæ, og halvt forsikre dåkker om at æ driv på med svært fornuftige saker og ting her nede, les lekse og spis sunt. Daniel, vess du gidde å legge ned energi i storesøstra di sitt vrøvl og mas, så kan du pine dæ igjennom kjedelige storesøster-ting, som du skal få være med på tel neste år når du kjem hit ned. Anneli, nu kan du lese om oslo livets herligheter og fornøyelsa, og du kan drømme dæ tel neste års hverdag! Jippi, kor æ glede mæ tel du kjem ned! Måtte detta året gå fort, fort, fort! Jeanette, du kan lese og bekrefte historian og hverdagslige ting som kjem fram, for du e sikkert en av dem æ har med mæ iløpet av dagan. Om du nu vil det eller ikke :) John, min kjæreste kjære, du kan lese saaakte gjennom (for du les jo som ei skilpadda:) hihi) og få påminnelsa ka vi har gjort her i Oslo. Du e bestandig med mæ, så det kan være en fin oppfriskar for dæ, det her. Du som glømme pengboka di overalt.. hehe! (åkei da, det e ikke John som glømme pengboka si uheldige plassa, det e nemlig mæ. Mamma ikke få panikk nu, æ e veldig ansvarsfull (det har du sjøll skrevet i "snill jente med kjæreste søker bolig, er det noen der ute som kan hjelpe? -mail, tel heile Avinor" Da va nemlig ansvarsfull et av begrepan du brukte for å beskrive mæ :) Tråd tel pengboka står på handlelista mi, så heretter e den med mæ overalt.)

Mitt første innlegg e herved publisert! More to come.. :) Fortsettelse følger!