Ka e greia...

- med å legge sæ altfor seint en mandagskveld??
- med å bli bråvekt av den styggaste og den mest frøktelige ringetonen laga nån gang??
- med å lage en hane som gale tel ringetone?? Ser morsomhetn i å bli vekt av en hane, ironien e der! Men seriøst! Kjære Samsungmann som står bak detta utyske; prøv DU å bli vekt av skrik og skrål av en mobil hane!
- med å smøre matpakke? Såååå kjedelig! Og verre e det å spise den her maten tel lunsj når du ikke gadd å smøre nåkka anna enn grå leverpostei på brødskiva da du hang over kjøkkenbenken og halvsov klokka syv tirsdagsmårran!
- med å ikke pusse tennern sine, og puste og pese som en gris, du mannen i bussen som tydeligvis syns nåkka va heilt forferdelig?? Stålånden din, kanskje? Just asking!!
- med å komme for seint tel bussen, du dama med den brune veska, og stå og hamre så lenge på døra at den stakkars bussjaføren følte han va nødd å åpne for å unngå ei knust ruta på døra??
- med å gå med jentehua, du mann som gikk og traska over jernbanetorget?? Trur du ikke vi veit du har vært på jenteavdelinga på Carlings?? Har nemlig ei venninna med samme hua!
- med å stable ryggsekken, pc veska, gymbagen og en pose på det eine ledige setet på t-banen, du irriteranesse mann??
- med å gå sakte når andre har det travelt??
- med å gå sakte, OG surre fra sia tel sia sånn at andre ikke har sjans å komme sæ forbi??
- med ti tusen trappetrinn opp tel lesesalen? Tips, anyone: lesesal i første etasje hadde jo vært en enkelt påskudd for å komme sæ på skolen! Slepp man iallefall å ta på sæ treningsklea og klatresko for å bestige mount Helga Eng og nå toppen - lesesal i tredje etasje!
- med å spise eple på lesesalen?? Det bråke!! Æ kan forøvrig nevne gulrot, kjeks, knekkebrød og nøtter i samme slengen som bråkate, irriteranes og frøktelig slitsomt å høre på. Og tipse samtidig om at klementinga og appelsina lukte!! Sjøll om du sett tre rade bortafor! No, no, no!!

- med å skrive blogg når masteroppgaven berre ligg der og vente på mæ..?
- med å utsette?

Tenke at..

vess æ ikke les det siste kapitlet i "Idas dans" kjem ho ikke tel å dø. Vess æ berre lukke igjen boka nu, får ho leve og kan danse solonummeret sitt. Familien slepp å oppleve død, begravelse og sorg, de kan leve videre som livet va før Ida fikk kreft. Sola skinn for dem, smilan e for dem og latteren e demmes.

... så trur æ legg boka telbake i bokhylla.

Fredag på lesesalen

Fredagsettermiddag, klokka nærme sæ fire, og det e stille, stille på lesesalen. Kun litt rasling med papir, trøkking på tastatur og ryggsekker som blir glidet igjen e det som kan høres på lesesalen i tredje etasje på Helga Engs på Blindern. De fleste har tadd helg med god samvittighet, andre sitt desperat og leite etter de siste ordan for å fullføre kapitlet om årsak og virkning, eller om korsn teoria som støtte opp om egne definisjona. Mens andre ser på klokka og telle minuttan tel kjæresten skal ringe og sei at han e ferdig på jobb og e straks på tur tel byen. Ska sei æ glede mæ tel å pakke sammen og forlate plass 3030 for 63 tima. Kan stryke ut alt æ sku gjøre på planen, og tel og med føye tel nye "må-gjøre-i-dag" ting på lista og stryke det ut. Har sendt avgårde veiledningstema tel veiledern som sitt i Lillestrøm, har lest gjennom en haug med artikla og har forberedt mæ tel mandagens intervall. Føle mæ ganske så motivert for å bynne på ei ny uka! Håpe æ kan være like effektiv med skrivinga som fyren bak mæ, som trøkke vilt og uhemma på tasaturet sitt, og scrolle side opp og side ned. Måtte altså ha vært like produktiv med sideantallet!

Døra slamres igjen, og raske skritt forsvinn ut i gangen. Snart e det min tur å kjenne på helge følelsen, hoppe glad ned trappa og trippe tel t-banen. Fem minutta tel han ringe.. :)

Endelig i gang

.... med både kværdagen og blogginga :)

Etter å ha tilbringt juleferien på sofaen med pledd, lesestoff og twistposen innen armlengs avstand, har hverdagen innhenta mæ og æ befinn mæ nu telbake i sofaen i Sofienberggata og fra mandag tel fredag på lesesalplass 3030 på Blindern. Det e slutt på godteri på en vanlig onsdag, syvsove tel klokka elleve på formiddagen og spise mat som skrik ut et varselrop mot sunn fornuft med sunne tanka. Nei, nu e det kylling med brokkoli, ringeklokka på ringing klokka syv og svette treningsklea som gjeld. Og æ må sei at det livet faktisk ikke e så ille som man sku tru. E godt å være telbake tel kværdagen og alt som Oslo har å tilby. Kjenne æ e blitt litt for glad i denna byen. Plan va at "vi ska berre være i Oslo tel Carina e ferdig på skolen, så kjem vi fløttanes rett telbake tel Tromsø". Vell, snart e de to åran på skolen gått, og æ føle at æ ikke e ferdig med Oslo enda. Så plan e å bo her nede ei stund tel.. Så får vi se etter det ka vi gjør :)

Men akkurat nu e det masteroppgave for alle pengan! Fullt fokus på å skrive en oppgave verdig karakterern A! Ingenting anna e godt nok! Jepp, her snakke vi høge forventninge og ennu høgar krav tel sæ sjøll, men det e den karakteren æ vil ha, og da får æ gje alt som trengs for å få den! Skal, skal, skal!! (Har oppdaga at æ kan logge mæ på internett når æ sett på lesesalen, så e muligheta for nån desperate og sytate blogginnlegg om kor vaaanskelig og kor mye driiiitt det e med oppgaven. Har herved advart dæ!)

I dag e det søndag og to trøtte typa ligg på sofaen og på golvet og purke og søv, mens æ ser på klokka at den berre e halv ni og tenke for mæ sjøl at de kjem tel å få problema med å sovne i kveld. Mulig æ e slem som ikke vekke dem, men æ e dyyyypt konsentrert med å skrive blogginnlegg :)

Sku skrevet sånn "årskavalkade" æ ser andre gjør på bloggen sin, men får ta det en anna gang.. Kanskje i mars en gang :) Kjenne æ ikke heilt har motivasjon tel å oppsummere året enda.

Og tel mammaen min som les bloggen: Æ håpe du og pappa kose dåkker som dåkker kan best når dåkker e blitt aleina igjen etter at gullungan dåkkers tok tel vingan og fløyg sørover. Så lenge vi har det bra alle sammen, så kan vi telle dagan tel vi sees og glede oss tel vi treffes igjen. Og i mellatida nyt vi de små tingan i kværdagen! PS: Dåkker må huske å dekke på matbordet tel berre to støkka, og pappa må huske å berre kjøpe 1 liter melk og en pakke grøt når han skal koke herligheta! Vi sees snart, om berre tre vekke! Glede mæ masse tel dåkker kjem tel Oslo!
Sende klem fra den kalde, kalde hovedstaden!!