torsdag, juli 29

Gå ikke fra meg

"Toget rullet ut av perongen, og han visste at de der hjemme kom til å bli bekymret da han ikke kom hjem til avtalt tid. Kaffekoppen og brødskiva på kefeen hadde gjort at han ikke rakk toget som han skulle ta. Han travet gatelangs i Oslo på jakt etter et hotellrom, men ingen av dem hadde noe ledig. Det var visst noe idrettsarrangement på Bislet.. På det siste hotellet sa resepsjonisten at han burde prøve Østbanehallen. De hadde et hus som de brukte å leie ut sengeplasser i. Fem kroner kostet det, og han betalte velvillig. For hva var vel fem kroner mot å ligge i en av hovestadens gater, tenkte han mens han mottok sengeteppe, pute og laken. Pengene hadde han tjent ved å jobbe som tømmerhogger.

Da han gikk av toget i Narvik fraktet bussen han til Boltåsen, der han gikk av. En stor gjeng ungdommer hadde samlet seg på skolen, og da de så han komme gående opp etter veien ropte de på han og ba han komme innom skolegården. Han hadde ikke lyst, ville bare hjem til sine. Men ropene ble så mange at han stoppet på skolen for en liten oppdatering av nytt som hadde funnet sted siden sist han var hjemme. En av vennene hans tok sekken hans og kastet den under sengen som stod inne i skolen. Han skjønte hintet, men måtte hjem. Akkurat da han skulle ta fatt på veien hjem, kjente han to hender som klep han i siden. Med det samme ble han irritert, men da han snudde seg så han inn i øynene på jenta som han hadde hatt et godt øye til lenge. "Elfrida", sa han og smilte. Han visste at hun følte det samme som han, og fikk det bekreftet nok en gang da hun gikk sammen med han hjemover. Elfrida og broren Olaf delte på fjøsstellet, og akkurat denne dagen var det hennes tur å melke kyrne og ta fjøset. Irritert snudde hun seg og uttrykte sin frustrasjon over at broren ikke kunne hjelpe henne. Han tilbød seg å hjelpe henne da de kom frem.

Da tiden var kommet for å dra tilbake til tømmerhogstjobben i Oslo, fulgte Elfrida han til bussen. "Ikke forlat meg", sa hun. Han forstod ikke hva hun mente og valgte å overse ordene hennes. I det samme øyeblikket kom en av bygdas gutter sammen med fire fra Salangen. Han visste at denne gutten også likte Elfrida. Han forberedte seg på slosskamp, men ble overrasket da hun trådte frem og sa til denne gutten at han skulle snu og aldri komme tilbake. Hånda hennes traff kinnet til gutten og understrekte ordene. Da de gikk videre til bussen sa Elfrida på nytt "gå ikke fra meg". Da skjønte han hva hun mente. Men han måtte reise på arbeidet, og hun måtte bli igjen.

Da han kom tilbake fra hovedstaden gikk han aldri fra henne igjen."

Det e fint å sitte på kjøkkenet hos bestefar og bestemor og høre han fortelle fra sine unge dager, og hvordan han og bestemor ble sammen. En egen nostalgisk stemning gjør at man blir litt sentimental og tenker på hvordan deres ungdomstid har vært. Heldigvis er bestefar verdens flinkeste til å fortelle..

1 kommentar: