mandag, november 23

Kjære Oslo kommune..

Kor fantastisk e det ikke at Oslo kommune har bestemt sæ førr å snekre, hamre, sage, borre på nabohuset OG la lastebila stå på tomgang, rygge med ulanes, kvinanes, høg ryggealarm på alle sine bråkate kjøretøy, mens de skrape bort asfalten, legge ny asfalt og kjøre enda litt meir med de store bilan sine, akkurat den uka æ har heimeeksamen!!

Fabelaktig, eksjepsjonelt BRA, æ elske dåkker, Oslo kommune!

En klem sendes i posten med en gul liten notis lapp med beskjeden "Takk for at dåkker ødelegge konsentrasjonen tel en desperat student som drøfte forholdet mellom teori og empiri i et vitenskapsteoretisk perspektiv. You make my day!"

torsdag, november 19

Under ei god natt fortelling..

Æ e avlaster for en familie en gang i uka, der æ har ansvaret for et søskenpar på seks og åtte. I dag da æ hadde lagt minsta, satt æ og eldste jentungen og leste bok. Ei barnebok der både "helvette", "fyllikere", "dop" og "sprit" e gjengangera av ord, e ikke akkurat ei barnebok æ ville valgt først av alle barnebøkern i en butikk.. Det endte jo med at æ måtte forklare alle dissan ordan tel ho, og som best æ kunne så lirte æ av mæ den finaste forklaringe æ kunne finne på. Jentungen godtok det og leste videre...

.. Inntil ho spør mæ:
"Carina, har du smakt sprit?"
Ka i all verden svare man på det spørsmålet? Stilt av en åtteåring? Ser ikke at æ legg ut heile sannheta om at "ja, du skjønne det at et par helge i måneden så skjer det at man heng på bardisken og stotre fram "en White Russian" tel ho.. Så æ tenkte; ka i all verden ska æ svare?
"Ja, men berre en gang.."
Hadde æ vært Pinocchio så hadde nesen min fungert som ei bru mellom Europa og Amerika.
"Hvordan smakte det da?"
Å herregud, tenkte æ, kan du ikke berre lese videre sånn at æ slepp å vri hauet mitt for å pakke inn sannheta for dæ??
"Ehhm.. det smakte skikkelig stygt!!" (Og det e jo forsåvidt sant..) " Det brant nedover halsen. Du må aldri smake det" (jada, som om den advarselen kjem tel å huskes, og om ho nu sku huske det så e det neppe mæ ho tenke på når "alle de andre gjør det"...

Men æ har prøvd da.. Å forebygge drikking... og æ har gått frem med et godt eksempel med å være en ansvarlig voksen som ikke drikk sprit! Kremt kremt! E nu berre sjeleglad at løgna ikke kan leses uttapå..

onsdag, november 18

Samtale på trikken

Som æ tidligare har nevnt, så e overhøring av samtala på bussen eller trikken en ganske grei aktivitet når man ikke har en mp3, ei bok eller nån å skrive melding med. I dag, på min vei fra universitetet, kom to gutta på trikken. De satt sæ på setet bak mæ, og nysgjerrig som æ e, så heiv æ mæ inn i samtalen demmes, spissa øran og overhørte som best æ kunne. Følgende blir da sagt mellom gutt A og gutt B:

Gutt A: Hva er 300 minus 100?
Gutt B: hmm.. (laaaang tenkepause) ja, det blir jo 200
Gutt A: Åkei, men hva e 200 minus 50 da?
Gutt B: Vel.. (ennu lengre tenkepause) .. det er jo 130

Jess, så smart kan man være når man tydeligvis har gått glipp av et par relevante mattetima!
I det minste fikk æ mæ en god latter og en fin avslutning på trikketuren, der æ gikk av på holdeplassen min med heimeeksamen i lomma..

tirsdag, november 17

Dagen før eksamen..

..e som oftest prega av stress, nilesing gjennom pensumbøkern, lite søvn, og eksamensnerva uten like.

Æ har eksamen i mårra, og æ må sei at æ overhode ikke e stressa, har ikke kasta mæ over bøkern og har sove lengre i dag enn æ ofte gjør på en helgedag. Den enkle grunnen tel det e at æ får utlevert heimeeksamen i mårra tidlig klokka ni. Og saken med heimeeksamen e jo som ordet tilsir, man gjør eksamenen heime (eller på skolen om man ønske det), og da kan man jo bruke de bøkern man måtte ønske. En tel ting med heimeeksamen e det at man les minimalt i og med at man faktisk kan gjøre det når "den tid, den sorg" gjeld.. Æ har hatt en del heimeeksamene tidligare, og e vel et par erfaringe rikar, så æ har forberedt mæ litt den her gangen:

1) æ har vært og lånt en drøss med bøker på biblioteket.. Selvfølgelig var det fleire som har tenkt den tanken - før mæ, så æ mått ty tel bøker som enten va på dansk, svensk eller som va skrevve i det forrige årtusen. Men æ har nu nån bøker æ kan bla frustrasjonen min gjennom, meir enn de som har kommet på den lure "æ-låne-bøker-på-biblioteket" tanken etter mæ..
2) Sia æ ska skrive eksamenen heime, så veit æ at æ kjem tel å være meir opptatt av å tørke støv, vaske gulv, vaske klea, rydde i kjøkkenskapet, holde orden i skrivebøker, perma, regninge og brette klea enn å faktisk klimpre på tastaturet. Så den her gangen har æ gjort alt det på forhånd, altså i dag, sånn at æ ikke har nåkka støv å se på, ingen klea som gnæg bak i nakken og heller ingen rot i systeman mine. Einaste som æ kan se kan komme tel å litt tid, e kabal på datamaskinen. Men den får æ ikke fjerna, så da får æ heller ta mæ et par kabalpausa innimellom den febrilske blafringa i bøkern og skrivinga. Nåkka må man ha å se fram tel!

Der va vesst den første ladninga med klea ferdig, ska hive på ladning to, og så tre, mens æ danse salsa på stugolvet med støvsugarn og tar en piruett med støvkluten, og glede mæ tel mårradagen.

onsdag, november 4

Hua uten funksjon!

Æ har kjøpt mæ ei ny hua, ei sånn fin ei med stripe i forskjellige farga. Ganske så fornøyd...så lenge det ikke bløs!! Herregud, æ va jo så uheldig å velge den nye hua mi i dag, den første dagen med sny og en sur kald vind! Den va jo heilt ubrukelig i sånt ver! Ka e vitsen med ei hua når den ikke e vindtett? Æ e ferdig med den perioden der alle jakkan måtte være 20 centimeter over beltet og buksen sku være langt nedpå hoften. Nu e æ ute etter klea som e lang, som har en funksjon - at de varme! den nye hua mi e som keiserens nye klær, tenkte æ mens æ gikk heim fra skolen: folk kan se den, men den e egentlig ikke der! Det hadde nesten vært bedre om æ gikk uten hua, for da hadde æ vessta at det blei kaldt på øran, men nu når æ psykisk forberedd på å ha det godt og varmt , og det ikke va det, så blei æ en smule snurt! Ska pakke den bort og ta den fram tel våren når temperaturan snik sæ over 10 grader og hestehoven står og sleike sol i grøftekanten! Tel den tid får æ finne mæ ei ny hua som æ kan være fin i, og som faktisk gjør det den skal - å holde mæ varm rundt øran!

mandag, november 2

Ny observasjon i Sofienberggata!

Følgende finn sted i Sofienbergparken 49, i ei leilighet med nye gardina!
Carina surfe på nettet, som vanlig, og e tilskuer tel fotballkampen mellom Bar (altså Barcelona) og Che (som e Chelsea). Med andre ord: det e duka for battle mellom John og Knut Ivar!

Knut Ivar: e det mulig? (ja, e vesst det, du..)
Det måtte jo komme, du blei jo belønna fordi du hadde så bra ballposisjon
Computeren har ballen heile tida, og plutselig e dine spellera 3000 ganga dårligare (neppe, Knut Ivar, neppe 3000 gang dårligare!)
John: det e kanskje fordi æ har fådd et mål. men det e jo litt artig at de samle sæ foran kassa (jada, forklaringe på forklaringe.. John e kjent for det!)
Den driblinga har æ aldri kunna på Fifa (Næmmen, gratulere, en ærlig tilståelse)
Knut Ivar: nei.. men koffer ska han stå der og danse ballett, han der med fotballen? (Sport e sport.. BALLett og fotBALL e jo i slekt, kan man jo sei)
Blåste ikke dommarn? Æ hørte et blås æ.. Scary! (ja, det kan du sei, virkelig skummelt!)
Du blir å vinne nu. Æ ligg berre å vente på at du ska ta ballen (gjedd opp allerede?)
John: (trøkke som fan, røkke i overkroppen og e ellers så mye med som overhodet e mulig)
Knut Ivar: æ har berre et mål, æ e fornøyd med det. (Innser tapet, men virke fornøyd med å komme på andreplass)

De skifte lag og hiv sæ i gang med kamp nummer 2

John: hallo? han holdte han jo
Knut Ivar: neeida, berre bremsa litt! allamona som står i mål? da blir det ikke nåkka mål på han!

K: der sku du ha scort!
J: mm! (SÅÅ enig!)
K: *bløs* (går ikke så bra det her?)
Sesfabrigas, ses da bondas ball. (de såelle neppe med norske lag) Æ like best å spelle med Arsenal. De e god på hauet også e de god å springe (en som virkelig har eksperimentert opp og i mente med lagan!)

Stille..

K: woohhææhahææah!! (Mål?)
J: du skyt jo så hardt. har du trent på det? (litt misunnelig..)
Knut Ivar: offside? (håpe, håpe, håpe)
John: offside! (sir med en triumferende stemme)
Knut Ivar: helvetes dommerkødd! (sannheta innsedd..)
Knut Ivar: Han Percy? Helvettes kjerring! (trur neppe Percy e nåkka jentenavn, akkurat..) Ka han stod og så på? Va han e smarties? (mm, smarties hadde vært godt!!)
Knut Ivar: Vi spelle oss bakover, hadde det vært andre veien så hadde æ ikke sagt nåkka.. (Guess he's a talker :) ..)
Knut Ivar: *fliiiire* (mål igjen?) Fan, kor heldig vi va på den!
John: *flire* (ehh hee heeh hee.. liksom, du!)
Knut Ivar: e heldigvis ikke berre mine spellare som står og ser på ballen og danse ballett (hadde vært litt av et syn i norsk tippeliga)

Knut Ivar: vi kan jo hjelpe tel sånn at han får han i mål! (liksågreit å sei det, før john spør ka han driv på med)
John: *juuuble* (Mål!)
Knut Ivar: når æ tar stikka mot dæ, så ska du sentre mot han! (trur nok ikke spelleran kan høre dæ, Knut Ivar)

Knut Ivar: æ e en dårlig vinnar, men æ e myyye dårligar tapar (likså greit å berre tilstå med en gang..)

Konklusjon av oberservasjonen:
Trur det e lenge sia John har spelt kamp lamme en som e meir ivrig å holde i gang en samtale enn å spelle kamp.. Og trur John godte sæ med vinnarmålet sitt, mens Knut Ivar tar på sæ jakka si og luntre slukøra heim.. Det siste han sei før han går e "æ ska heim og trene!!"

På bussen!

Når man bruke kollektiv trafikken som fremkomstmiddel må man tåle diverse ubehageligheta, som for eksempel liten plass, dytting - som følga av liten plass, illeluktende menneska som gjerne gnikke armhula si mot nesen din, heteslag.. ja, æ kunne nevnt videre i fleng, men velge heller å fokusere på det positive som e med kollektivtrafikken!

Bussen, trikken og t-banen e den perfekte plassen å studere menneska, og alle de rare folkan som ferdes fram og telbake. Her om dagen satt æ vis-a-vis et mannlig, "mulitkulturelt" vennepar. To ting utmerka sæ med dissan to:
1) han eine fyren lurte svært på om skjerfte hannes va kledd på "på den rette måten", han andre bøye sæ fram og bynne å kjenne på stoffet, rette litt på skjerfet og sir "sånn".
Trudde ikke "mulitkulturelle" menneska, og spesielt ikke menn, brydde sæ om skjerf og korsn det va dandert på. men okei..

Ting nummer 2 va det som va det artige, og grunnen tel at æ la merke tel dem
2) han eine hadde et så kraftig underbitt at fortennern va nærmaste nabo tel drøvveln, som kjent ligg laaangt bak i halsen! Mens han andre hadde fortennern så mye på tørk at de, bokstavelig talt, stod vannrett RETT ut!
Hadde ikke vært nåkka særlig bemerkelsesverdig om de hadde sotte kvær for sæ, men når de satt der og va bestevenna va de et komisk syn. Virkelig helan og halvdan!

Sånn får man dagan tel å gå mens man farte fra A tel B tel C tel D... og observere og studere andre, mens det sikkert e andre som lage blogginnlegg om ho der rare som stirra og stirra på andre menneska og nesten glømte å gå av på stoppet sitt..