Mi kjære..

Æ elske ditt varme smil, dine omsorgsfulle øya, dine hender som så hjertelig hold rundt mæ. Latteren din, når æ fortelle en dårlig vits, runge høgt og fylle kjøkkenet med kjærlighet. Det va kanskje ikke så artig det æ fortelte, men du gjer mæ alt æ treng, og akkurat da va det din herlige latter æ ønska. Du ser på mæ og får mæ tel å føle mæ spesiell. Håpe du nån gang føle det samme når æ ser på dæ. For du e spesiell, det finnes berre en av dæ og æ e tel evig tid glad for at du e mi. Tankan mine går tel dæ når æ e borte fra dæ. Skulle ønske du visste kor mye æ tenke på dæ.. og kanskje gjør du akkurat det. På spesielle daga, som i dag, sku æ ønske æ kunne sitte i samme sofa som dæ. Se på dæ, snakke med dæ og høre dæ flire. Men milan, kjære dæ, e så altfor mange. Måtte de ha vært så mange hundre færre. Æ har telefonnummeret ditt, og det tar mæ ti sekund før æ høre stemmen din. Det e fint å vite at æ kan snakke med dæ når æ måtte ønske. Men det hjelpe så lite når det æ helst vil e å kjenne handa di på ryggen min. Den kjærlige, varma handa di som sir meir enn ka all verdens ord kan beskrive. Du får mæ tel å føle mæ vel.

Savne e stort i kveld, kjære bestemora mi. Æ telle dagan tel æ kan gå inn døra hos dæ igjen og rope "hallo" og høre dæ svare fra kjøkkenet. Og vite at alle mine ønska har gått i oppfyllelse. Æ kan endelig møte blikket ditt igjen. Blikket ditt av kjærelighet.