Befinn mæ i en bloggtørke periode på samme nivå som tørrheta i Sahara - så langt øye kan se! Vente på at oasen skal dukke opp og æ ska finne telbake tel skrivekløa igjen, men når den tid kommer vites ikke. Håpe skrivekløa sett på ryggen tel den første og beste kamel som kjem trøaness gjennom ørken, og dermed frakte mæ tel den fantastiske grønne, oasen!
See you, folks! :)
mandag, september 29
mandag, september 22
Sykdomsforløp
Først må æ få sei at det ligg en smågodtpose foran mæ og friste utav berre rakkern! Men helseguruen Carina (helseguru fra og med i dag.. bynne bestandig på en mandag, gitt!!) lar den være i fred, kaste et ørlite blikk bort på den nu og da, men røre den ikke! Og æ e veldig stolt!! :)
Måtte john berre spise alt opp sånn at æ slepp å måtte gå og tenke på den posen..
Så over tel dagens sak:
Det æ hadde tenkt å skrive om va rett og slett mitt nokså uinteressante sykdomsforløp de siste dagan..
Æ har altså vært forkjøla, og det e jo et reint mareritt!! La mæ forklare steg for steg..
Måtte john berre spise alt opp sånn at æ slepp å måtte gå og tenke på den posen..
Så over tel dagens sak:
Det æ hadde tenkt å skrive om va rett og slett mitt nokså uinteressante sykdomsforløp de siste dagan..
Æ har altså vært forkjøla, og det e jo et reint mareritt!! La mæ forklare steg for steg..
- Carina kjenne som regel at det klør ørlite på innsida av halsen, gjerne på kveldstid eller på mårran når ho våkne
- Den neste dagen e det gjerne litt meir kløing i halsen og litt i øran. Det begynne å gjøre ondt å svelge. E heilt grusomt om æ ikke har svelgt på ei god stund, tenke da på mårran.
- Så følge stemmen etter, blir grumsat og litt hes
- Punkt nummer fire e det aller verste!! Det e her snørret bynne å komme.. og det kjem og det kjem og det kjem! Fytti være, kor mye ekkelt!! Va så ille forrige uka at æ følte mæ nødd tel å forlate lesesalen og fløtte tel kantina. kunne jo ikke sette der og snørre kvert 5. sekund. Stakkars publikum!
- Går gjerne sånn her en dag eller to eller tre..
- Dag fire-fem bynne stemmen å bli bedre, men enda litt ondt å svelge. Snørret flomme enda over. Jækk, jækk, jækk!
- Tel slutt e det berre snørr igjen. Og litt forkjølelseshost. Æ ane lyset og kjenne æ straks blir friskare! Herlig! Æ e på punkt 7 per dags dato. Regne med æ e back on track på seint tirsdagskveld, onsdagsmårran.
Over tel sak 2:
Har vært på Sats i dag. Må bynne å følge mønsteret tel jentan i Tromsø, har æ forstådd, og da e det berre å slenge sæ på den bølgen og surfe rett tel Sats Kampen. Sprang først litt på tredemølla, keik som gal på klokka og forstod ikke heilt koffer klokka bestandig går så sakte kvær gang æ nærme mæ ei tredemølla! Merksnodige greier! Etter 15-20 minutta sjølpining bar det rett på MageRygg. Ei tima med mange tunge øvelsa, men man har jo et håpe om at resultatet ska bi meget s bra. E nu heldigvis lenge tel bikinisesesongen, så det e ikke det som står først i hauet å få gjort nåkka med.. Men e jo bestandig greit, for kem som veit om man plutselig fær på en Sydentur eller to! Man må bestandig ha det i tankan, e greit å være beredd og klar.
Vente på besøk av Jeanette. Vi skal fortære en bedre middag i lag: Spaghetti og kjøttsaus! Nammis!
lørdag, september 20
Du e summen av dine valg
Starten på et nytt liv befinn sæ i tenkemåten og korsn man forhold sæ tel de fristanesse tilbudan som florere rundt omkring i alle himmelretninge. Man må rett og slett ta et standpunkt, følge det og leve livet som om ikke alle tilbudan fantes. Enkelt og greit. Kan man sei...
Men sørn heller om det e så lett! Når Narvesen kjem opp med iøyenfallende tilbud som 6,90 for smågodt og reklamere for det som om det gjaldt livet, så e det ikke lett å snu hodet vekk og late som ingenting. Æ ser gjerne på tilbudsplakaten, går meir enn gjerne inn på butikken og luske mæ fram tel smågodtan, der de ligg i de små, trange boksan og regelrett ønske at menneskan skal redde dem fra den sikre angst for liten plass. Og æ kan gjerne være den som redde de stakkars, søte, æ kan gjerne være den som tar dem forsiktig opp og legg dem opp i en stor, luftig pose som romme masse, masse og tar dem med mæ heim. Der kan vi sette i lag og se på tv, flire litt, trekke pleddet godt over, sove litt, våkne, og så kose oss enda meire. Æ e en human person, æ ser de som en reddanes hand og æ kan være en liten engel som vokte over dem. Den rollen kan æ glatt ta på mæ, no problemo!
MEN... på grunn av Fedon Lindberg, Grethe Roede og andre helsegurua av dimensjona, velge æ altså å kun holde mæ tel å se på plakaten og fort snu hodet andre veien. Døra tel narvesen kan være så åpen den berre vil, æ går med bestemte skritt forbi, gire gjerne opp tempoet, bit tennern sammen når æ nærme mæ sjappa, æ bøye hodet og gasse på. Ikke sørn om æ ska bekke over i dag, tenke æ. Ikke i dag, kanskje i mårra. Men æ veit med mæ sjøll at æ e et konkurranse menneske uten like, og æ kan like gjerne ha en konkurranse med mæ sjøll som om æ sku konkurre med selveste Marit Bjørgen. Æ gjer alt æ har, æ ska ikke sette igjen og tenke på at æ berre ga 67%. Å neida, her e tallet på presis og akkurat 100%. Det e det æ gjer for mæ sjøll og det e det einaste æ kreve av Carina Renate Høgli Olufsen. Enkelt. Simpelt. Narvesen skal aldri få vinne over mæ, for æ veit æ har stå på vilje tel å klare å styre unna. Har æ satt mæ et mål, e det mye som skal tel for at æ ikke ska klare å nå det målet.
MEN... en dag i uka har æ lov tel å nyte godt av Narvesens frukter. Og det gjør æ med glede, æ nyt den stunda og e nesten sånn at æ leve for akkurat det øyeblikket når æ redde smågodtan fra den angst og klaus de måtte ha, og tar de med mæ heim. Helten! En dag i uka leke æ altså Supergirl; hente fram kappa mi, løfte armen og flyg de få hundre metran ned tel Narvesen her på Ensjø, redde de tapte sjelan og flyg heim igjen med de små ofran. Stakkars småe, søte.. GLEFS! i et jafs, heilt smertefritt e det borte fra denna verden.
Fra i dag av, 20. september 2008, har æ og Anneli inngådd den hellige avtale at vi skal holde oss tel den eine dagen i uka. Og fint e det, å ha en man kan presse sæ sjøll mot, ikke gje etter presset og ønskan - sjøll om det vanskelig ska la sæ gjøre. Det e fint å ha det ekstra sikkerhetsnettet. Nu har æ forpliktelsa for både Anneli og Jeanette, for vi har nemlig åsså en sånn avtale.. Lykkelig og glad for det!
Nu har æ akkurat kost mæ med ukens smågodt, posen e tom og kasta i søpla, og æ tenke at æ fint skal klare mæ tel neste lørdag. Ingen problem, no problemo!
Dagens lille ordtak: du er summen av dine valg. Summa sumarum: de valgan du gjør, påvirke dæ og gjør dæ tel den du e. Og æ like å være den lille lørdags heltinna!
Tenke på dåkker alle lørdagsheltinne der ute i verden, detta ska vi klare!!! :)
Men sørn heller om det e så lett! Når Narvesen kjem opp med iøyenfallende tilbud som 6,90 for smågodt og reklamere for det som om det gjaldt livet, så e det ikke lett å snu hodet vekk og late som ingenting. Æ ser gjerne på tilbudsplakaten, går meir enn gjerne inn på butikken og luske mæ fram tel smågodtan, der de ligg i de små, trange boksan og regelrett ønske at menneskan skal redde dem fra den sikre angst for liten plass. Og æ kan gjerne være den som redde de stakkars, søte, æ kan gjerne være den som tar dem forsiktig opp og legg dem opp i en stor, luftig pose som romme masse, masse og tar dem med mæ heim. Der kan vi sette i lag og se på tv, flire litt, trekke pleddet godt over, sove litt, våkne, og så kose oss enda meire. Æ e en human person, æ ser de som en reddanes hand og æ kan være en liten engel som vokte over dem. Den rollen kan æ glatt ta på mæ, no problemo!
MEN... på grunn av Fedon Lindberg, Grethe Roede og andre helsegurua av dimensjona, velge æ altså å kun holde mæ tel å se på plakaten og fort snu hodet andre veien. Døra tel narvesen kan være så åpen den berre vil, æ går med bestemte skritt forbi, gire gjerne opp tempoet, bit tennern sammen når æ nærme mæ sjappa, æ bøye hodet og gasse på. Ikke sørn om æ ska bekke over i dag, tenke æ. Ikke i dag, kanskje i mårra. Men æ veit med mæ sjøll at æ e et konkurranse menneske uten like, og æ kan like gjerne ha en konkurranse med mæ sjøll som om æ sku konkurre med selveste Marit Bjørgen. Æ gjer alt æ har, æ ska ikke sette igjen og tenke på at æ berre ga 67%. Å neida, her e tallet på presis og akkurat 100%. Det e det æ gjer for mæ sjøll og det e det einaste æ kreve av Carina Renate Høgli Olufsen. Enkelt. Simpelt. Narvesen skal aldri få vinne over mæ, for æ veit æ har stå på vilje tel å klare å styre unna. Har æ satt mæ et mål, e det mye som skal tel for at æ ikke ska klare å nå det målet.
MEN... en dag i uka har æ lov tel å nyte godt av Narvesens frukter. Og det gjør æ med glede, æ nyt den stunda og e nesten sånn at æ leve for akkurat det øyeblikket når æ redde smågodtan fra den angst og klaus de måtte ha, og tar de med mæ heim. Helten! En dag i uka leke æ altså Supergirl; hente fram kappa mi, løfte armen og flyg de få hundre metran ned tel Narvesen her på Ensjø, redde de tapte sjelan og flyg heim igjen med de små ofran. Stakkars småe, søte.. GLEFS! i et jafs, heilt smertefritt e det borte fra denna verden.
Fra i dag av, 20. september 2008, har æ og Anneli inngådd den hellige avtale at vi skal holde oss tel den eine dagen i uka. Og fint e det, å ha en man kan presse sæ sjøll mot, ikke gje etter presset og ønskan - sjøll om det vanskelig ska la sæ gjøre. Det e fint å ha det ekstra sikkerhetsnettet. Nu har æ forpliktelsa for både Anneli og Jeanette, for vi har nemlig åsså en sånn avtale.. Lykkelig og glad for det!
Nu har æ akkurat kost mæ med ukens smågodt, posen e tom og kasta i søpla, og æ tenke at æ fint skal klare mæ tel neste lørdag. Ingen problem, no problemo!
Dagens lille ordtak: du er summen av dine valg. Summa sumarum: de valgan du gjør, påvirke dæ og gjør dæ tel den du e. Og æ like å være den lille lørdags heltinna!
Tenke på dåkker alle lørdagsheltinne der ute i verden, detta ska vi klare!!! :)
torsdag, september 18
Mitt rosa himmelrike! + HMM!
Mitt rosa himmelrike i barndommens paradis bestod av rosa klær, rosa sekk, yndige barbiedukke i rosa og best av alt - et rosa rom! Den her fantastiske fargen va jo ei lykka i livet, en hobby og en livsstil. Det va virkelig rosa som va in på den her tida, tidlig på nittitallet som varte tel, tja.. tidlig på nittitallet! Rosa e en farge man plutselig kan få fysiske reaksjona av og psykiske seinskada av. Kvalme og andre diverse kroppslige reaksjona meldte sæ i takt som fargen blei meir og meir ut, og man fikk meir og meir problema med synet - i og med at rosa printe sæ som et mareritt på hornhinna og utarte sæ som en skrekkfilm i live format. Seinskadan har vist sæ i ettertid i den grad at rosa aldri bir en farge som e aktuell for mæ å bruke, iværtfall ikke før 15-20 år e gådd og minnan bynne svakt å svinne hen. Kjenne æ tar avstand fra fargen som en gang gjorde mæ tel prinsessa i mitt eget lille univers! Men.. må åsså sei at æ tar små steg på veien tel å kunne godta rosa som en farge på lik linje med andre farga. Har begynt med musestegan og foreksempel vælgt rosa som bakgrunnsfarge på bloggen min. Og æ kjenne æ i grunn trives med det.. I tillegg sett æ med ei rosa t-skjorta i skapet som har modna sæ litt, og te slutt blei klar for å bli brukt. Med litt motstridanesse prinsippa drog æ t-skjorta over hauet og kunne konstatere at "åkei, detta va ikke så ille, denna kan æ bruke ute blant folk og enda føle at det e ok". Et stort steg, berre det! Så har vært på sats i denna knallrosa t-skjorta, trent også forn heim i full fart. Rosa farge e et bra påskudd for å trene raskt og effektivt.. Æ sei ikke at andre ikke kler rosa, for det ser æ jo at dem gjør. E mange som e kjempefin i fargen og kler den så mye at æ e nesten litt misunnelig. Men æ klare å tygge misunnelsen i mæ, svelge den fort og gå videre med livet.
Rosa e vel kanskje et telbakelagt kapittel i livet mitt, men kem som veit.. plutselig får den e ny vår og e såpass mye "i vinden" at æ igjen peise på med en knæsj rosa farge på veggan! Telbake tel mitt barndoms rosa paradis... :)
HMM!!
Etter å ha tenkt på detta innlegget et døgns tid, må æ rett og slett berre innse det.. rosa e en spennaness farge og faktisk ganske så ok! Har med detta diskutert fargen med mæ sjøll, resonnert mæ fram tel en tanke og herved funne ut at rosa e ikke så ille!
Ganske rart blogg innlegg, dettan..
Rosa e vel kanskje et telbakelagt kapittel i livet mitt, men kem som veit.. plutselig får den e ny vår og e såpass mye "i vinden" at æ igjen peise på med en knæsj rosa farge på veggan! Telbake tel mitt barndoms rosa paradis... :)
HMM!!
Etter å ha tenkt på detta innlegget et døgns tid, må æ rett og slett berre innse det.. rosa e en spennaness farge og faktisk ganske så ok! Har med detta diskutert fargen med mæ sjøll, resonnert mæ fram tel en tanke og herved funne ut at rosa e ikke så ille!
Ganske rart blogg innlegg, dettan..
fredag, september 12
Lære aldri vett...
Æ må berre sukke tungt for mæ sjøll og innse at æ herved erklære mæ sjøll som en nattmenneske. Lure på katti det skjedde, egentlig. Da æ va på mine øngre daga va æ i seng før klokka ti, tv program som pizzagjengen, friends og ally mcbeal va fremmedord for mæ, og ellers svært lite interessant. Men nu, når æ går runde på mine 20'ende-og-vel-så-det åran, må æ rett og slett innse at æ fungere best etter klokka åtte på kvelden. Før åtte e æ en amøbe, en zombie, vandre rundt uten mål og meining og ende som oftest på den varme fine sofaen med pleddet henganes over kanten. Æ e altså svært lite produktiv! Og kvær mårran banne æ på og sverge tel høyere makte at "i kveld skal æ legge mæ tidlig".. det blir det samme som å sei på en søndag "å herregud, æ skal aldri drekke meir i mitt liv!!" Alle veit jo kor langt de ordan kjem.. De rekk iallefall ikke tel neste helg, samme som "i kveld skal æ legge mæ tidlig" ikke rekk lenger enn tel klokka fire og øyan bynne å bli tung. Så da sett æ altså her, ergre mæ over at æ ikke e kommet lenger enn tel akkurat hit, med så mange huslige oppgava æ må gjøre før æ finn den mystiske veien tel køya, og tenke akkurat de ordan "i mårra, i mårra... da skal æ legge mæ tidlig!" jaada!!
Etter fire, kvalmanesse kokosbolla og en halv liter iste, litt oppvarming av pleddet finn æ mæ på det punktet der æ faktisk bynne å gjøre nåkka. NU skal æ røyse mæ opp av sofaen som ellers hold mæ fast (trur sofaen vårres kom med dobbelsidig teip, gitt!), tusle over golvet, løfte arman, ta av klesklipen og bynne på det lite motiveranesse arbeidet med å brette de hersens klean.. Gjesp! Kjenne øyan blei litt tung og døsig der, kanskje æ ska spasere rett forbi og vente tel i mårra...? :)
Peter Jöback pip i bakgrunnen, kviskre innimellom sangen med en sånn hæs "å-æ-e-så-deilig" stemme! Kor æ ønse at æ va homofil nu (for han e homofil, for de av dåkker som ikke har lest se&hør og her&nå).. han e jo ganske kjekk! :) men en ganske ille sanger! E ellers fanatisk opptatt av svensk musikk, men kan ikke sei at den her lekkerbisken talte sånn ekstremt tel mæ, nei. Gjesp, gjesp!
Nu, Carina, min gode venn! Nu reise du dæ og gjør det du skal før klokka bikke bortimot langt på natt! så lett å sei, så vanskeligå gjøre.. Teori og praksis e ikke bestandig like lett å kombinere!
Men skal gjøre et forsøk nu da...
Eller nu...
Eller nu.. kanskje nu...
Nei, nu...
Åkei, nu avslutte æ...
NU skal æ brette klean og gå og legge mæ...
Jepp, der va æ ...nesten... gådd!
Og her e mine siste ord for denna dagen...
Etter fire, kvalmanesse kokosbolla og en halv liter iste, litt oppvarming av pleddet finn æ mæ på det punktet der æ faktisk bynne å gjøre nåkka. NU skal æ røyse mæ opp av sofaen som ellers hold mæ fast (trur sofaen vårres kom med dobbelsidig teip, gitt!), tusle over golvet, løfte arman, ta av klesklipen og bynne på det lite motiveranesse arbeidet med å brette de hersens klean.. Gjesp! Kjenne øyan blei litt tung og døsig der, kanskje æ ska spasere rett forbi og vente tel i mårra...? :)
Peter Jöback pip i bakgrunnen, kviskre innimellom sangen med en sånn hæs "å-æ-e-så-deilig" stemme! Kor æ ønse at æ va homofil nu (for han e homofil, for de av dåkker som ikke har lest se&hør og her&nå).. han e jo ganske kjekk! :) men en ganske ille sanger! E ellers fanatisk opptatt av svensk musikk, men kan ikke sei at den her lekkerbisken talte sånn ekstremt tel mæ, nei. Gjesp, gjesp!
Nu, Carina, min gode venn! Nu reise du dæ og gjør det du skal før klokka bikke bortimot langt på natt! så lett å sei, så vanskeligå gjøre.. Teori og praksis e ikke bestandig like lett å kombinere!
Men skal gjøre et forsøk nu da...
Eller nu...
Eller nu.. kanskje nu...
Nei, nu...
Åkei, nu avslutte æ...
NU skal æ brette klean og gå og legge mæ...
Jepp, der va æ ...nesten... gådd!
Og her e mine siste ord for denna dagen...
Herremåltid!
Ja, så va fredagen kommet og faktisk snart forbi. Æ e aleina i kåken i dag åsså, men med et bedre mot i dag enn i går. Har diska opp med herremåltid for èn, herlig drikka tel, ikke sterkare enn iste da, men snadder! Kunne godt ha tenkt mæ en litn tår, men kjenne æ må sosialisere mæ litt med "Language Intervention Strategies in Aphasia and Related Neurogenic Communication Disorders" og "Chilren with specific language impairment". Aller først må æ oversette tittelen på bøkern for å skjønne ka æ egentlig ska lese om, men det e fort gjort med min gode venn TriTrans! Virkelig en venn i nøden! og nøden e nær mang en gang...
I dag har æ fådd utretta en god del ting, men ikke så mye som æ egentlig sku ønske, så det ende opp med at æ sett, så nærsynt som æ e, klistra ned i bøkern, og lar herlige program som Senkveld, Gutter er gutter og andre diversiteta flyge forbi i det store intet og ut i evigheten. I mårra kjem John, tidlig på mårran, så må få unna det rotet æ har klart å få tel på de her to små dagan. brette de hersens klean, tørke koppan, rydde litt her og litt der - sånn at det ser en smule representabelt ut, iallefall. I mårra, på ettermiddagen, får vi storbesøk av Camilla, my beloved sibling! Veit ikke heilt ka vi har for plana, men æ tenke at vi tar det litt impulsivt og plutselig.
Har vært en snartur innom Ikea, eller snar og snar... man e vel aldri en snartur innom Ikea. Først må man kjempe sæ gjennom møbelavdelinga med nyeforelska og nyetablerte par og nybakte foreldra med sine små poda. Og folk går så saaaaaakte... Oh mye god! Det sku virkelig ha vært ei sneglefil på den der "gråe løpern" der man snirkle sæ gjennom kjøkken-, stue-, skap- +++ -avdelinge. Æ hadde klart hevve mæ i Formel 1 fila! Så da man endelig hadde krøppe tel avdelinga for smånips, ting og tang bynte virkelig shoppinga for min del. Tenkte at æ ikke trengte vogn, for æ sku jo berre ha to ting. Carina, tenk aldri den tanken igjen! Ta bestandig med ei vogn! (Smertelig erfaring som står bak det her utsagnet) Det endte med at æ sleit med mæ ei ramma, 100 stearinglys, et desilitermål, et gaveinnpakkingspapir, gaveband, grytekluta, ei blomsterpotta og faktisk, FAKTISK en blomst! (grønne fingra eksistere ikke hos mæ, men æ ska gje det et forsøk..) Da æ kjente at musklan bynte å svinne hen, møtte æ en umenneskelig lang kø ved kassa, og æ så mæ neødt tel å bite tennern hardt sammen, konsentrere mæ om å ikke miste nån av de tusen tingan æ hadde røska med mæ, og snegla mæ fram mot bandet. Kjente virkelig at den timen på sats der æ sleit arman, nesten helselaus, virkelig tro tel og hjalp mæ i en stakket stund. Takk, Sats! og takk te mæ sjøll for at æ faktisk va der! Takk, Carina! Så va det å hive sæ på bussen tel byen og så heim..
Ja, æ har jo selvfølgelig vært på skolen i dag! Om du ikke trudde nåkka anna... :)
Nu skal æ kose mæ med en frosen kokosbolle før æ hiv mæ rundt med de elskverdige bøkern! Må få lov tel å være litt usunn også! Må jo nesten kompensere for alt det sunne æ fikk i mæ i middagen. Og tel mitt forsvar: Jeanette har sagt at kokosbolla e nåkka av det sunnaste man kan spise; det e mye sukker i det , ja! Men det e ikke mye fett og anna dritt i! Så om det går galt her, så skylde æ på ho.. hihi :)
God helg tel! Have fun, go mad!
Heia TIL!!!
I dag har æ fådd utretta en god del ting, men ikke så mye som æ egentlig sku ønske, så det ende opp med at æ sett, så nærsynt som æ e, klistra ned i bøkern, og lar herlige program som Senkveld, Gutter er gutter og andre diversiteta flyge forbi i det store intet og ut i evigheten. I mårra kjem John, tidlig på mårran, så må få unna det rotet æ har klart å få tel på de her to små dagan. brette de hersens klean, tørke koppan, rydde litt her og litt der - sånn at det ser en smule representabelt ut, iallefall. I mårra, på ettermiddagen, får vi storbesøk av Camilla, my beloved sibling! Veit ikke heilt ka vi har for plana, men æ tenke at vi tar det litt impulsivt og plutselig.
Har vært en snartur innom Ikea, eller snar og snar... man e vel aldri en snartur innom Ikea. Først må man kjempe sæ gjennom møbelavdelinga med nyeforelska og nyetablerte par og nybakte foreldra med sine små poda. Og folk går så saaaaaakte... Oh mye god! Det sku virkelig ha vært ei sneglefil på den der "gråe løpern" der man snirkle sæ gjennom kjøkken-, stue-, skap- +++ -avdelinge. Æ hadde klart hevve mæ i Formel 1 fila! Så da man endelig hadde krøppe tel avdelinga for smånips, ting og tang bynte virkelig shoppinga for min del. Tenkte at æ ikke trengte vogn, for æ sku jo berre ha to ting. Carina, tenk aldri den tanken igjen! Ta bestandig med ei vogn! (Smertelig erfaring som står bak det her utsagnet) Det endte med at æ sleit med mæ ei ramma, 100 stearinglys, et desilitermål, et gaveinnpakkingspapir, gaveband, grytekluta, ei blomsterpotta og faktisk, FAKTISK en blomst! (grønne fingra eksistere ikke hos mæ, men æ ska gje det et forsøk..) Da æ kjente at musklan bynte å svinne hen, møtte æ en umenneskelig lang kø ved kassa, og æ så mæ neødt tel å bite tennern hardt sammen, konsentrere mæ om å ikke miste nån av de tusen tingan æ hadde røska med mæ, og snegla mæ fram mot bandet. Kjente virkelig at den timen på sats der æ sleit arman, nesten helselaus, virkelig tro tel og hjalp mæ i en stakket stund. Takk, Sats! og takk te mæ sjøll for at æ faktisk va der! Takk, Carina! Så va det å hive sæ på bussen tel byen og så heim..
Ja, æ har jo selvfølgelig vært på skolen i dag! Om du ikke trudde nåkka anna... :)
"Da var det dekket på for èn. Dagens rett er steinbitkaker med purreløk og hvitløk. Det serveres poteter og gulrøtter til, makaroni på siden og løk strødd over. Ketchup danderes som en spenneden mønster over og settes som prikken over i'en. Velbekomme!"
Alt made from scratch, må æ få den ære å tilegne mæ! Alt gjort på et lite kvarter, på en fredagskveld! Legg merke til sunnhetsnivået!
Nu skal æ kose mæ med en frosen kokosbolle før æ hiv mæ rundt med de elskverdige bøkern! Må få lov tel å være litt usunn også! Må jo nesten kompensere for alt det sunne æ fikk i mæ i middagen. Og tel mitt forsvar: Jeanette har sagt at kokosbolla e nåkka av det sunnaste man kan spise; det e mye sukker i det , ja! Men det e ikke mye fett og anna dritt i! Så om det går galt her, så skylde æ på ho.. hihi :)
God helg tel! Have fun, go mad!
Heia TIL!!!
torsdag, september 11
Har meldt mæ på samisk kurs!
.. ja, det har æ! Går laus på et nytt samisk kurs med godt mot, vil virkelig, virkelig, virkelig lære språket, så da bynne æ på davvin 1 en gang tel! Denna gangen lamme Jeanette.. Glede mæ!! :D
Dagens erfaring:
Torosaus med sweet and sour, som man kjøpe på butikken, kjem ikkke i nærheta, not even close, tel den ekte sausen som e på kinarestaurantan! Det smake papp, herslig uekte og rett og slett berre ekkelt. Rein skjær juks, om æ får sei det sjøll!
Sett og switche halvhjerta mella de mange kanalan vi har, og dett innom Oprah show - et forøvrig dritelendig program, i dag åsså, men måtte switche videre av andre grunna enn ellers. Ho satt altså der i sofaen og skrik fordi hunden hennes va dø, og da bli æ ganske lei mæ og bynne å tenke på kor mye æ savne alle folkan heime og i Tromsø, så da va veien kort fra triste Oprah tel Americas funniest homevideos! Føle mæ ganske aleina her i hovedstaden i kveld. John e forn heim for å jakte. Jeanette e på Rhodos, halvparten av klassevenninnan e forn heim tel enten histen eller pisten, Anneli e tusen milliona mange mil unna, samme med alle de andre nord for polarsirkelen. (Mulig æ må utvide omgangskretsen littegranne..) Snakk om å føle sæ aleina... Aleinafølelsen smakte æ, nesten bokstavelig talt, i går da æ spiste middag aleina - på en restaurant! Det e altså nåkka av det tristaste man kan gjøre! Man får sympati blikk fra de andre som sett der, som sikkert lure om æ e blidd svikta av middagsdaten eller at man ikke har nån venna. Åt maten min i all hast, trødde sekken på ryggen og kom mæ ut så fort æ kunne!
(Nu føle æ mæ ikke s aleina lengre, snakke med Anneli på msn, så det hjelpe maaaasse!!)
Har sveipa over gulvet med jif moppen i dag, og trur du sørn mæ ikke at det va like mye støv igjen som på det bilde nedfor?!?? Joda, selvfølgelig! Kjenne æ blir litt irritert på det golvet.. Mulig at det heng fleire kilo med klea tel tørk som kan ha nåkka med støvet å gjøre! Har et tiltaksproblem når det kjem tel å brette klean og få dem i skapet. Klean kan gjerne henge mye lenger enn nødvendig, inntil æ har bygd opp et tiltak som e stort nok tel at æ grip an den store oppgaven. Kjenne at den følelsen e langt fra tilstedeværaness nu! Det blir tel at det e ting æ mye heller må gjøre, som for eksempel hente post, bære ut søpla, vaske koppan, lese lekse... anything!
Det minne mæ på om at æ må gjøre lekse tel i mårra. Skal møte ei på skolen også skal vi jobbe i lag. Spennaness!! Glede mæ masse tel det! har sagt det før, men sei det igjen. Den følelsen æ har nu, den fantastiske skole-løst-følelsen e heilt ubeskrivelig BRA! Adri opplevd e sånn lese løst! Så koffer æ sett her og blogge, tenke du? Godt spørsmål :) Må vel ta tel vett, hente fra bøkern og sette i gang med arbeidet. har nemlig plana om tidlig sengegåing i kveld, gjerne før ti. Ska nemlig vre kvikk og opplagt tel i mårra (nåkka æ overhodet ikke har vært de siste dagan. Har sotte i timan og sedd ned i boka, laaaata som æ les nåkka veldig viktig, mens det æ virkelig gjør e å lukke øyan og kjenne etter kor trøtt æ virkelig e. e ikke heilt sikker om læreran klare å skilne forskjellen, æ leve i trua at de ikke skjønne ka æ egentlig gjør :))
Plan for i mårra:
-skole klokka halv ni (tenke faktisk den radikale tanken at æ ska gå på skolen, må starte å gå klokka halv åtte da, for det e et støkka tel skolen...)
-Møte Tiril klokka ti, samarbeide om nåkka skoleting
- Lunsj klokka tolv
- Være på Holbergs plass halv tre, ska møte Marion
-Fare tel Ikea
- Så heim, tenne lys, høre på Niko Valkeapää og tenke på alle der heime :)
Love love!
Dagens erfaring:
Torosaus med sweet and sour, som man kjøpe på butikken, kjem ikkke i nærheta, not even close, tel den ekte sausen som e på kinarestaurantan! Det smake papp, herslig uekte og rett og slett berre ekkelt. Rein skjær juks, om æ får sei det sjøll!
Sett og switche halvhjerta mella de mange kanalan vi har, og dett innom Oprah show - et forøvrig dritelendig program, i dag åsså, men måtte switche videre av andre grunna enn ellers. Ho satt altså der i sofaen og skrik fordi hunden hennes va dø, og da bli æ ganske lei mæ og bynne å tenke på kor mye æ savne alle folkan heime og i Tromsø, så da va veien kort fra triste Oprah tel Americas funniest homevideos! Føle mæ ganske aleina her i hovedstaden i kveld. John e forn heim for å jakte. Jeanette e på Rhodos, halvparten av klassevenninnan e forn heim tel enten histen eller pisten, Anneli e tusen milliona mange mil unna, samme med alle de andre nord for polarsirkelen. (Mulig æ må utvide omgangskretsen littegranne..) Snakk om å føle sæ aleina... Aleinafølelsen smakte æ, nesten bokstavelig talt, i går da æ spiste middag aleina - på en restaurant! Det e altså nåkka av det tristaste man kan gjøre! Man får sympati blikk fra de andre som sett der, som sikkert lure om æ e blidd svikta av middagsdaten eller at man ikke har nån venna. Åt maten min i all hast, trødde sekken på ryggen og kom mæ ut så fort æ kunne!
(Nu føle æ mæ ikke s aleina lengre, snakke med Anneli på msn, så det hjelpe maaaasse!!)
Har sveipa over gulvet med jif moppen i dag, og trur du sørn mæ ikke at det va like mye støv igjen som på det bilde nedfor?!?? Joda, selvfølgelig! Kjenne æ blir litt irritert på det golvet.. Mulig at det heng fleire kilo med klea tel tørk som kan ha nåkka med støvet å gjøre! Har et tiltaksproblem når det kjem tel å brette klean og få dem i skapet. Klean kan gjerne henge mye lenger enn nødvendig, inntil æ har bygd opp et tiltak som e stort nok tel at æ grip an den store oppgaven. Kjenne at den følelsen e langt fra tilstedeværaness nu! Det blir tel at det e ting æ mye heller må gjøre, som for eksempel hente post, bære ut søpla, vaske koppan, lese lekse... anything!
Det minne mæ på om at æ må gjøre lekse tel i mårra. Skal møte ei på skolen også skal vi jobbe i lag. Spennaness!! Glede mæ masse tel det! har sagt det før, men sei det igjen. Den følelsen æ har nu, den fantastiske skole-løst-følelsen e heilt ubeskrivelig BRA! Adri opplevd e sånn lese løst! Så koffer æ sett her og blogge, tenke du? Godt spørsmål :) Må vel ta tel vett, hente fra bøkern og sette i gang med arbeidet. har nemlig plana om tidlig sengegåing i kveld, gjerne før ti. Ska nemlig vre kvikk og opplagt tel i mårra (nåkka æ overhodet ikke har vært de siste dagan. Har sotte i timan og sedd ned i boka, laaaata som æ les nåkka veldig viktig, mens det æ virkelig gjør e å lukke øyan og kjenne etter kor trøtt æ virkelig e. e ikke heilt sikker om læreran klare å skilne forskjellen, æ leve i trua at de ikke skjønne ka æ egentlig gjør :))
Plan for i mårra:
-skole klokka halv ni (tenke faktisk den radikale tanken at æ ska gå på skolen, må starte å gå klokka halv åtte da, for det e et støkka tel skolen...)
-Møte Tiril klokka ti, samarbeide om nåkka skoleting
- Lunsj klokka tolv
- Være på Holbergs plass halv tre, ska møte Marion
-Fare tel Ikea
- Så heim, tenne lys, høre på Niko Valkeapää og tenke på alle der heime :)
Love love!
søndag, september 7
Tel ære for Tromsø..
.. fell en liten tåre, om ikke fysisk, så iallefall en psykisk tåra, her i hovedstaden, storbyen og tigerstaden. Får hjertesorg når æ les om Anneli sine opplevelsa på en lørdagskveld med alle de herlige menneskan som befinn sæ i nordens paris! Blir skikkelig misunnelig på ho og alt ho får gjøre! Æ vil åsså være med på det som skjer der oppe, i den fantastiske, magiske byen nord for polarsirkelen! I kveld kjenne æ at æ virkelig savne Tromsø, Anneli, alle de andre vidunderlige menneskan som bor der, savne barnehagen i Ramfjorden, alle i Ramfjorden.. Æ savne jo åsså heime, mamma, pappa, daniel! Men akkurat i helga sku æ ønske at æ åsså kunne pakke Amundsen i en pose, hevve på sæ nåkka tidsaktuelle klea, trødd på sæ danseskoan og forn på samefest med likestilte og supre menneska! Men neida, her va æ - sikkert 200 mil unna, sippa tel et glass kvitvin og va virkelig sofistikert og danna, iallefall tel et visst tidspunkt utpå kveldinga. Dansa litt tel kul-yoyo-slæsh-hip-hop musikk, trudde æ mista veska, oppdaga plutselig en uttygd tyggis på høyre skulder - som va klistra hardt inn i gensern og på veska (nån tips for å få fjerna tyggisen? Hive den i frysarn? Har gjort det, skal æ berre skraaape det av??), spiste kebab og sovna av på hotellet tel Kristin Åsli. Så va det plutselig søndag, lengselen tel Tromsø steig betraktelig i takt med kor mye klokka blei utover dagen, og nu sett æ og misunne, mimre og lengte telbake tel byen i mitt hjerte.
(Tromsø, 2. pinsedag, som da va i mettn av mai. Den mårran våkna vi opp tel sny, sny og atter sny - på sommerdekk. Måtte se mæ nødt tel å ta bussen på jobb den dagen.. Passelig sur, men likevel glad og litt stolt, for at æ va så voksen å la bilen stå heime)
I mårra starte ei ny uka med mye studering og lesing foran mæ. Ei uka nærmare å komme heim. 2. november tar vi tel vingan og flyg nordover, e litt usikker om det e tel Tromsø eller heim, det e vi enda litt tenkeboksen om.
Tenke på dåkker i kveld!
torsdag, september 4
Retro-Carina
Åkei, da har det skjedd.. Nåkka som æ aldri i mitt liv trudde sku skje igjen, etter en periode da æ va sånn 6-7 år og da det va in. Æ har tel og med bannlyst, inngådd en pakt at det aldri sku skje, æ sverga ved høyere makte at æ aldri sku ikle mæ det her grusomme plagget nån gang, ever again! Men neida, nu har det altså funne sted. I dag, den fjerde dagen i den niende måneden i det totusendeogåttende året, skjedde det. Carina trødde på sæ en tights! En stram, helvettes sak som har tadd norge med den største retro bølgen på lang, lang tid. Den samme bølgen skyldte over mæ en lørdags ettermiddagen, den har for så logge og modna sæ litt i skapet og i dag så den lyset. Æ må sei tel mitt forsvar at det ikke e en sånn oransj, blomstrat sak som æ hadde en gang tidlig på nitti-tallet! Neida, den her e svart, lite synbar i grunn, kan minne om ei trang buksa, e en sånn gli-inn-i-mengden-tights. Kan trives med det, om æ måtte ha mæ en tights, tenkte æ. Så da va det gjort. Har nemlig store plana om å ifinne mæ høstlige kjola, og da passe tightsen rimelig bra under kjolen.
Har vært og honge i baren på hotell Bristol i dag. Et hotell som utgjer sæ for å være classy, særprega og en fin plass for høge herra med frakk og flosshatt, nåkka som de klare relativt bra. Så va det altså en hendelse mens vi satt der, vi hadde nettopp kommet, slengt oss ned i sofaen og bestilt kaffe latte. Plutselig kjem den en garderobe mann og hente jakkan vårres. "Koselig", tenke æ, gjer han jakka og sett mæ ned og nyt min kaffe latte med irish cream. Da vi sku gå, hadde betalt for kaffen og alt, styre vi ut i gangen for å hente jakkan vårres. "40 kroner, blir det" KA?? katti i svarteste, huleste heite hadde vi avtalt at vi sku betale for å henge av oss jakkan?? Nåkka av det frekkaste æ har opplevd! Æ blei ståaness der i sjokk, fikk ut et ord, nikka og gikk for å betale i baren, måtte telbake dit for å betale for jakkan vårres. Ergelig gikk vi ut fra hotellet, nekta å sei hade, styrte rett forbi de to tomskollingan som stod der som utstillingsdokke og idiota av verste slag! De lunne nu virkelig ha opplyst at det va plikt å henge av jakka OG at det kosta penga, ikke berre komme og hente jakkan for så i etterlant komme og kreve penga! Folk har sørn mæ ikke skamvett!!
Jess, helg i mårra! Heerrrrrrlig! :)
Har vært og honge i baren på hotell Bristol i dag. Et hotell som utgjer sæ for å være classy, særprega og en fin plass for høge herra med frakk og flosshatt, nåkka som de klare relativt bra. Så va det altså en hendelse mens vi satt der, vi hadde nettopp kommet, slengt oss ned i sofaen og bestilt kaffe latte. Plutselig kjem den en garderobe mann og hente jakkan vårres. "Koselig", tenke æ, gjer han jakka og sett mæ ned og nyt min kaffe latte med irish cream. Da vi sku gå, hadde betalt for kaffen og alt, styre vi ut i gangen for å hente jakkan vårres. "40 kroner, blir det" KA?? katti i svarteste, huleste heite hadde vi avtalt at vi sku betale for å henge av oss jakkan?? Nåkka av det frekkaste æ har opplevd! Æ blei ståaness der i sjokk, fikk ut et ord, nikka og gikk for å betale i baren, måtte telbake dit for å betale for jakkan vårres. Ergelig gikk vi ut fra hotellet, nekta å sei hade, styrte rett forbi de to tomskollingan som stod der som utstillingsdokke og idiota av verste slag! De lunne nu virkelig ha opplyst at det va plikt å henge av jakka OG at det kosta penga, ikke berre komme og hente jakkan for så i etterlant komme og kreve penga! Folk har sørn mæ ikke skamvett!!
Jess, helg i mårra! Heerrrrrrlig! :)
tirsdag, september 2
Hva har skjedd?
Dagens spørsmål:Har Carina begådd et bestialsk drap på ei rotta, tadd opp hår fra vasken eller rett og slett berre sveipa over golvet med jif moppen?
Korrekt, æ har foretadd mæ en rask tango over gulvet med den fantastiske jif moppen vårres, som kosta 300 dyre krone på en overprisa rema 1000 butikk i nærheten. Æ e hellig overbevist at jif moppen vårres kom med innebygd støvlager da vi kjøpte den, som pøse ut støv om den ikke finn nåkka ureinsligheta som kan ligge og kose sæ under senga eller under sofaen, sånn at vi kan få mistanka om at det e grusomt skettent her i denna fagre, vene, vakre leiligheta! Herregud, støv kan jo ikke forekomme her! Golvet hos oss ser så reint og skinnanes ut at man reint kan speile sæ i det! Klart kan det forekomme at det befinn sæ litt grått, lo-lignanes lag i krika og kroka, men ikke SÅ mye som på bildet over. Det har æ store vanskeligheta med å tru! Så min raske, kanskje litt for raskt trukne konklusjon e at jip moppen altså har det hemmelig, innebygde lager av små, grå partikla. Smart oppfinnelse, Jif-fabrikken! Ska innrømme at det e samtidig e en frøktelig irriteranes ting også! Men men.. æ kan godta den oppfinnelsen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
