Etter regn kjem bestandig sola

... akkurat som denna evigvaranes bloggtørken!

Det boble i magen og krible i fingran - æ trur æ e på tur telbake i bloggtilværelsen!

Kalendermånedan e blitt bladd over både to og tre, kanskje fire ganga sia æ skreiv mitt siste innlegg, og man kan trygt si at det e mye som har skjedd sia den dagen i april æ ga liv fra mæ her inne. En liten oppdatering kan jo kanskje være på sin plass. Den største og mest betydningsfulle forandringa e at æ e gått fra å være en hardtarbeidende student som satt langt inne i masteroppgaven tel å bi en ferdigutdanna logoped MED jobb! Så dagan utover høsten blir fylt med unga som ikke kan si r og s, kanskje nån som stamme og etablering av språkgruppe rundt omkring i forskjellige barnehaga. Æ kan ikke sei anna enn at det fryde mitt hjerte å kunne ta fatt på en så spennanes oppgave! Æ telle dagan ned tel æ ska ta t-bane fire tel Karlsrud og gå inn døra tel min nye jobb, og i dag, søndag, e det akkurat ei uka tel æ ligg i senga mi og kjenne kriblingen i magen og håpe på at vekkerklokka ska fungere fint klokka syv neste dag. Har hatt fri sia 1. juni, så det bynne jo å bi nån uke med lange mårrana, seine kvelda og frihet tel å fylle dagan med alt æ berre kunne ønska. Ska bi fint å kunne få rutina i kverdagen, sjøll om æ e glad i den friheta ferien gjer. Men kanskje æ bir å verdsette fridagan mine ennu meir nu når æ ska jobbe enn når alle dagan i prinsippet kunne være en fridag..?

Sommarferien blir i skrivanes stund tilbringt i nord-Norge, der man virkelig leve livet i slow-motion. Like å kunne ligge på sofaen med et kryssord i hendern, gå på fjellet akkurat når man måtte ønske og at man kan kjøre bil dit man ska. Det evige jaget etter å rekke en buss eller en trikk finnes ikke her nord, her gjør man ting akkurat når man gjør det. Enkel og grei filosofi! Trur nok ikke det hadde passa for alle sjela, men for de som e vant med det og for de som e lett tilpasningsdyktig kan nok klare å leve sånt uten store problem! Sommerens høydepunkt i bygda nærme sæ, og æ kan nok tenke mæ at alle hjerta glede sæ tel startskuddet går for Markomeannu! I år e man blitt en del av staben, og ansvarsfølelsen e sterkar enn ka den nån gang har vært. E fint, det også! :)

De siste dagan med midnattsol glir sakte over i mørkare og mørkare kvelda her nord, og gradestokken vise 10 kalde grader. Men så lenge det ikke regne så e de fleste glad. For e det en ting man lære sæ å sette pris på (iallefall etter denna sommarn), så e det den blåe himmeln og de etterlengta solstrålan som en sjeldent gang vise sæ. Ska ta med mæ den følelsen når æ sett mine bein på Oslo-jorda, og sette pris på sola når den e der og glede mæ over regnet for æ veit at etter regn kjem bestandig sola igjen.

En ny dag vente, og kanskje det bir en ny dag med blogginnlegg :)