Starten på et nytt liv befinn sæ i tenkemåten og korsn man forhold sæ tel de fristanesse tilbudan som florere rundt omkring i alle himmelretninge. Man må rett og slett ta et standpunkt, følge det og leve livet som om ikke alle tilbudan fantes. Enkelt og greit. Kan man sei...
Men sørn heller om det e så lett! Når Narvesen kjem opp med iøyenfallende tilbud som 6,90 for smågodt og reklamere for det som om det gjaldt livet, så e det ikke lett å snu hodet vekk og late som ingenting. Æ ser gjerne på tilbudsplakaten, går meir enn gjerne inn på butikken og luske mæ fram tel smågodtan, der de ligg i de små, trange boksan og regelrett ønske at menneskan skal redde dem fra den sikre angst for liten plass. Og æ kan gjerne være den som redde de stakkars, søte, æ kan gjerne være den som tar dem forsiktig opp og legg dem opp i en stor, luftig pose som romme masse, masse og tar dem med mæ heim. Der kan vi sette i lag og se på tv, flire litt, trekke pleddet godt over, sove litt, våkne, og så kose oss enda meire. Æ e en human person, æ ser de som en reddanes hand og æ kan være en liten engel som vokte over dem. Den rollen kan æ glatt ta på mæ, no problemo!
MEN... på grunn av Fedon Lindberg, Grethe Roede og andre helsegurua av dimensjona, velge æ altså å kun holde mæ tel å se på plakaten og fort snu hodet andre veien. Døra tel narvesen kan være så åpen den berre vil, æ går med bestemte skritt forbi, gire gjerne opp tempoet, bit tennern sammen når æ nærme mæ sjappa, æ bøye hodet og gasse på. Ikke sørn om æ ska bekke over i dag, tenke æ. Ikke i dag, kanskje i mårra. Men æ veit med mæ sjøll at æ e et konkurranse menneske uten like, og æ kan like gjerne ha en konkurranse med mæ sjøll som om æ sku konkurre med selveste Marit Bjørgen. Æ gjer alt æ har, æ ska ikke sette igjen og tenke på at æ berre ga 67%. Å neida, her e tallet på presis og akkurat 100%. Det e det æ gjer for mæ sjøll og det e det einaste æ kreve av Carina Renate Høgli Olufsen. Enkelt. Simpelt. Narvesen skal aldri få vinne over mæ, for æ veit æ har stå på vilje tel å klare å styre unna. Har æ satt mæ et mål, e det mye som skal tel for at æ ikke ska klare å nå det målet.
MEN... en dag i uka har æ lov tel å nyte godt av Narvesens frukter. Og det gjør æ med glede, æ nyt den stunda og e nesten sånn at æ leve for akkurat det øyeblikket når æ redde smågodtan fra den angst og klaus de måtte ha, og tar de med mæ heim. Helten! En dag i uka leke æ altså Supergirl; hente fram kappa mi, løfte armen og flyg de få hundre metran ned tel Narvesen her på Ensjø, redde de tapte sjelan og flyg heim igjen med de små ofran. Stakkars småe, søte.. GLEFS! i et jafs, heilt smertefritt e det borte fra denna verden.
Fra i dag av, 20. september 2008, har æ og Anneli inngådd den hellige avtale at vi skal holde oss tel den eine dagen i uka. Og fint e det, å ha en man kan presse sæ sjøll mot, ikke gje etter presset og ønskan - sjøll om det vanskelig ska la sæ gjøre. Det e fint å ha det ekstra sikkerhetsnettet. Nu har æ forpliktelsa for både Anneli og Jeanette, for vi har nemlig åsså en sånn avtale.. Lykkelig og glad for det!
Nu har æ akkurat kost mæ med ukens smågodt, posen e tom og kasta i søpla, og æ tenke at æ fint skal klare mæ tel neste lørdag. Ingen problem, no problemo!
Dagens lille ordtak: du er summen av dine valg. Summa sumarum: de valgan du gjør, påvirke dæ og gjør dæ tel den du e. Og æ like å være den lille lørdags heltinna!
Tenke på dåkker alle lørdagsheltinne der ute i verden, detta ska vi klare!!! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar