Snodige Osloværet

Snart telle helga sine siste minutta, og døgnet vende over tel mandag og datoen en gang i mettn av januar. Her i Oslo har det vært pluss 6 grader i dag, opppholdsver og ellers et ok vær. Veit ikke heilt ka det minna mæ om, da æ så ut av vinduet i mårrest. Høst? vår?.. Iallefall ikke en dag i mettn av januar. Her e ingen sny, faktisk e hagen grønn. Man kan gå i joggeskog og man treng ikke stilongs. Veldig rar opplevelse for en nordlending som e vant med 2 meter høge snyskavla, fokk og rokk og krav om iallefall to par stilongsa for at man ikke ska fryse halvt fordærva. Det mest utrulige i alt detta e at æ faktisk savne det kalde og umulige veret, savne å måtte gå ut og måkke sny, trampe og koste av sæ snyen før man går inn.. Frostrøyken, dugg på brillan etter å ha vært ute, kle av sæ buksa og berre gå i stilongs når man e kommen inn. Savne å kunne ake, lage fotspor i snyen når man vente på bussen, se kor lenge man klare å holde pusten før frostrøyken kjem, kaste snyball, trippe avgårde på nysnyen som ligg oppå et lag med is - med klump i magen og tanka som surre rundt om "kjem æ mæ heilberga fram tel bussholdeplassen?", skli på isen, gå på ski.. Før hadde man illefall muligheten tel å gjøre alt detta. Om man nu gjorde det, e en anna sak, men som sagt kunne man om man ville. Muligheta e en fin ting, æ like muligheta. Selvfølgelig e det muligheta her i Oslo også, for all del! Men litt for urbane muligheta for min del. Æ like å ha det primitivt rundt mæ, glede mæ over de små tingan i hverdagen som gjer opplevelsa uten like - som trippe på isen :) Æ og Bård har samme filosofi: "Oslo har muligheta som æ ikke treng i livet mitt, Tromsø har akkurat de mulighetan som har behov for, og litt tel om man sku føle for det" Konklusjon i alt detta rotet e at Tromsø e en heilt fantastisk by! Og den e berre bidd meir utrulig når æ ser den fra avstand, savne e stort og æ akte å gjøre nåkka med det så snart æ kan. ALtså om ett og et halvt år. Da e vi telbake i Tromsø! :)

... om ikke det blir en liten pit stop i Stockholm før man sett nesa heimover og får oppleve og være i verdens beste by igjen! :)

Ny uka, mye å gjøre. Og meir ska det bli.. Må nesten trekke pusten, rette opp ryggen og fokusere på en ting av gangen - med et ørlite overblikk over resten av skolearbeidet som må gjøres. Men æ like :)

Håpe uka di blir fruktbar og at du får gjort alt det du ska gjøre, det du har tenkt å gjøre og det du har utsatt med å gjøre. Æ for min del har denna planen for uka:
Mandag: kurs, lese og tenke på semesteroppgave i rådgivning, trening på kvelden
Tirsdag: Bredtvet, innebandy
Onsdag: Gruppeveiledning på semesteroppgave i rådgivning, forlesening tel 4, samisk kurs klokka 5.
Torsdag: Studiedag, altså bir det studiedag! :) Lese lese lese. Jobb klokka 6
Fredag: Forlesening, lesesalen.. Innebandyfest...?
Lørdag: ikke gjøre en skit..
Søndag: Skitur! :) (e bidd en racer på ski, må æ sei. Snart ser dåkker mæ på tv, sånn spesielt på lørdaga og søndaga sånn rundt 11-15. Æ e en av dem som står oppstilt på rekke og spurte ut av startsletta når startpistolen går. Berre se etter! :) Verdt et syn!)

Thank you! :)

Så ebbe snart det herrens året 2008 ut, og vi tar fatt på et nytt år på 365 daga som skal fylles med livets herligheta, med opptura og nedtura, glede, latter, gode venna, ei mjuk seng å sove i og alt anna som e nødvendig for å ha et godt liv! Æ glede mæ allerede tel alt det brae, og æ har bynt å telle ned tel hendelsa som hjertet mitt glede sæ tel å få oppleve.
1) i januar kjem Anneli ned tel Oslo
2) 7 februar e det samefest i Oslo
3) 14-17 februar e æ telbake i vidunderlige skjønne Evenesmarka
4) 20 februar sett æ på ferga tel Kiel lamme Jeanette

og i mella dissa überfantastiske hendelsan ska æ krydre tilværelsen min med skole, praksis, kino, kafe (som også e en nyttårsforsett æ ska ha, for æ e dritdårlig på kafea. Så når Anneli kjem ned tel Oslo ska æ ha klart å finne en kjempekoseli kafe som kan være vårres stamkafe! Løkke tel, Carina), John, Jeanette, skolevenninne, ABBA SINGSTAR, innebandy, samisk kurs, jobben min, snowboard, skitura, Sats..
legg merke tel at æ ikke nevne alkohol med ei einaste bemerkning. Har ingen plana om å røre kong alkohl med en dråpe før samefesten den første helga i februar!! Og det e et nyttårsforsett!

Egentlig e æ imot nyttårsforsett, for tel vanlig klare æ ikke å holde dem. Men i år, eller tel neste år (altså 2009) ska æ klare nyttårsforsettan mine! Æ trur det som e viktig e at man ikke har for mange forsett og for vanskelige. Mine forsett e altså da følgende:
1) finne en bra kafe. ENKEL oppgave! Trur æ nu iallefall.. æ ska forhøre mæ rundt omkring med erfarne kafegjengera, hente informasjon og erfaring og deretter danne mitt ege bilde av korsn kafe som e bra. Så når Anneli kjem, ska æ ta ho med mæ på en BRA kafe! :)
2) Ikke røre en dråpe alkohol før den 7. februar.. Litt vanskeligare forsett, for æ veit vi skal ha innebandy fest den 9. januar.. Time will show :)

I dag dekke vi langbordet med pinnekjøtt, ribba, kålrabistappe, potet, sviske, sø og fruktsalat tel dessert. Like før midnatt går vi ut på en høyde her kor vi bor, der vi har utsikt over heile Oslo og ser når rakettan bir skåtten opp.

Håpe alle der heime får en fantastisk nyttårsfeiring og et supert nyttår!
Mine ønska for dåkker e:
Anneli - at alle dine ønska går i oppfyllelse, uansett ka dem e! Og at du kjem ned tel Oslo tel høsten!
Jeanette - at du hold dæ frisk og rask, og fortsette å være den sprudlanesse personen som du e! Og selvfølgelig at dine ønske går i oppfyllelse!
Mamma - at du kjem ofte hit tel oss og at du tar med de gode mamma-brødan dine :)
Pappa - at du kjem tel oss sånn at du får sedd korsn vi har det, at alt ordne sæ med jobben din og at du får være der du trives best!
Daniel - at du klare å velge blant jungelen av skola som e der ute, at du kjem hit tel oslo, selvfølgelig, men det e ikke et must, berre du har det bra!
John - at vi får det like godt i lag det neste året som vi har hatt det! :)
Bestefar - at du hold dæ frisk, at du trives på Liland og føle at livet har nåkka godt å by på
Bestemor og bestefar - at dåkker åsså hold dåkker frisk, og at dåkker nyt kverandres selskap!
Alle andre - må dåkker leve livet som om kvær dag va den siste, se det gode i menneskan, og se gleden i den minste ting. Og pass på dåkker sjøll, som pappa bruke å sei!

Med dettan sei æ takk for et fantastisk år med dæ, livet hadde ikke vært det samme foruten! Du e en av gledan i livet mitt som gjør min verden tel den beste verden å leve i! :)

Nu må æ gå før vaskevannet bynne å bi kaldt på kjøkkenet.. Glømte heilt av at æ egentlig stod og vaska koppan. :)

Klem fra Oslobyen

fiiine, fiiine Evenesmarka!

Et blogg innlegg her bynne å bli like sjeldent som at John sir "Carina, nu syns æ at vi skal vaske støv oppå klesskapet" - det skjer omentrent aldri! Men i dag har æ altså logga mæ på og fådd skrevet ned nån ord.

Sia sist blogg innlegg har æ tadd juleferie med glans, sove lenge på mårran, fløgge heim tel det fantastiske nord med alle sine meir fantastiske menneska og omgivelsa! Trur nok Evenesmarka aldri har vært finare enn ka den her jula.. Så det da æ satt på flyet, keik ut gjenna vinduet, så ned på de små fjellan og kjente at tåran tygde sæ opp og klumpen i halsen blei berre større og større. Så vidunderlig fint! Det toppa sæ da æ kjørte opp tel Evenesmarka. Så idyllisk bygda ligg tel, blant store fjell, få hus, en kronglate vei som sjeldent e brøyta godt nok, eller strødd når det e holka. Men Evenesmarka har den sjarmen som ingen anna pass på jord har, det e heime, det e her æ e kjent med kvær krik og en krok! Æ sei nu som de her guttan i Alt for Rognan "æ vil heeim, heeim dit kor hjertet mitt bor..." åsså huska æ ikke meir, men det e nu iallefall det som e essensen i alt :) Heime e den beste plassen å være. Æ gidd ikke tenke på at det berre e 4 daga tel æ ska fare igjen herfra, for det blir altfor trist. Æ fokusere på de gode, glade stundan og ska leve livet som det ska leves her i marka - ubekymra og godt!

I kveld e dagen for litt festligheta og morroheta. Ska entre puben på evenskjær, ikke med så mye brask og bram som sist år, for da kjem det tel å ende at æ sett i bilen på tur heim - i samme fart som æ kom tel Evenskjær. Nei, i år har æ vært tidlig ute, kjøpt billett (tel krone 200 som svidde som rakkern i den tynnslitte studentpengeboka mi), kjøpt inn vin og ska være så sofistikert, så sofistikert! Ska ikke nevne den lille Amdunsen som også ligg i posen..
Har store forhåpeninge tel kvelden, storglede mæ tel å stå som sild i tønne, krangle sæ vei tel baren, danse som en gudinne på dansegolvet og sjabbe med folk som æ ikke har sett på lenge lenge - og selvfølgelig folk som æ har sedd så ikke lenge sia! :)

Ønske alle en fortsatt strålaness jul, det veit æ vi kjem tel å få her i Evenesmarka! :)

Fy fader, så flaut!

Følgende finn sted en ukedag på Blindern, klokka nærme sæ halv fire, Carina har sotte heile dagen og skrevve på en oppgave som skal leveres tett opp mot jul og e dermed ganske tung i hauet (nåkka æ ønske å bruke som en unnskyldning for det som snart skal skje..)

Ho går ut fra bibiloteket og mot den strake veien som føre tel t-banen som kan frakte ho trygt heim etter en lang dag. Litt lenger fram ser ho to menneska, ei jenta og en gutt, som kjem mot ho og styre sakte med sikkert mot ho. "Sørn heller" tenke ho og prøve å finne mobiltelefonen i lomma for å late som at det e en svært så viktig telefonsamtale ho må ta, men før ho har fådd fikla telefonen ut av lomma e de to menneskan kommet heilt nært, de stoppe opp og sir følgende:

"Hei, vi e fra Jesu Kristi kirke...."

Telefonen ligg fint i handa, men ho innser at det e for seint å late som at den viktige telefonsamtalen må finne sted akkurat der og da, ho stoppe opp, ser på jenta og sir:

"Ikke interessert, æ e autist.."

Akkurat da skjønne ho ka ho har sagt, ho leite etter det berømte hullet i bakken, men finn det ikke. Så dermed må ho se opp en gang tel og faktisk se på dissan to menneskan som nettopp har utbrøtte "AUTIST??!!???"

"Neeei, æ meine ateist..."

Fort snur ho på hællen, går med raske steg derifra, ser sæ ikke telbake i frykt for korsn syn som ska åpenbare sæ. Men ho tenke at de heilt sikkert står der og humre av latter, hold sæ for magen, nærme sæ vel kneståaness snart og ligg vel på bakken og hell på å daue av latterkrampe om litt.. Sjøll må ho berre smile av flausa og ser nok ganske så dum der ho går og glise for sæ sjøll.

.... men ho ser og høres nok ikke så dum ut som ho gjorde for nettopp 1 minutt sia.

FLAUT!!!

Kalinka, kalinka, kalinka ka jei..

Det e æ nu ska skrive om, e nåkka æ anser som å være en miljøforurensing som i hovedsak e å finne i bya eller tettsteda, gjerne plassert der mange folk vandre forbi. Nei, det e ikke bila som går på tomgang - sjøll om de skulle hadd sæ en smekk på fingran med en flisat vaier, de også. For nåkka så unødvendig ska du leite lenge etter (sei ho som for tida ikke eie en bil, men ser telbake på ei litt svart samvittighet der synet på tomgang va litt av det meir diffuse slaget enn det standpunktet som står i dag) Og nei, det e heller ikke folk som står og røyke på kvært en gatehjørne, sjøll om det også hadde vært greit og unngådd, sånn at man ikke bir en av de passive røykeran som plutselig sett i sjukehus skjorta og lure på kor det gikk galt (ikke så alvorlig da, men greit sette på spissen for å skape en kontrast og sette ting i perspektiv. Det æ snakke om e alle de forbanna trekkspellmusikantan som klumpe sæ sammen og spelle samme melodien omatt og omatt. og omatt og omatt.. Gje mæ styrke!!! Æ har et par spørsmål tel dissan lykksalige menneskan som står der og glise og trur livet e fullbyrdig med en gang et trekkspell sette i gang!

1) E de døv?? Eventuelt tunghørt?? Høre dem ikke sjøll at det de klimpre høres ut som en dårlig radio med skurr og støy på. Detta e et fenomen som, det samtidig skape avsky i mæ, får mæ tel å nesten beundre dissan, gjerne utenlandske, menneskan (med kraftig nedsatt hørsel) - trur de det høres fint ut?? Håpe virkelig at de e tunghørte.. for demmes egen del!
2) Som en videreføring av spørsmål nummer 1: Har de nån gang sedd og hørt andre instrument?? Skjønne om de bei prakka på et trekkspell og fådd beskjeden "spell, spell, ellers vil du aldri få se mor di igjen" - ett eller anna.. men om de valgte det sjøll, har de hørt andre instrument berre for å sette trekkspellet i perspektiv. Æ meine; alt anna høres bedre enn et trekkspell!
3) Og når de da har bestemt sæ for å spelle det gudsforlatte instrumentet; kan de berre èn sang?? maks to! Det e gjerne "kalinka, kalinka, kalinka ka jei.." Skjønne at de nok e glad i sprit, men "kalinka" som en sang, nei guri mæ!! Tekstforfattarn må ha vært full på nettopp Kalinka, og skreiv nok teksten som en hyllest tel spriten. Kan nok tenke mæ at fylleangsten nådde et klimaks neste dag!
4) E det en trekkspellbande som har sakte men sikkert invadert landet vårres, fra sør tel nord? De står jo på etkvært gatehjørne, og alle ser jo peise lik ut! Æ trur vi må være forsiktig sånn at vi ikke plutselig bir overrumpla med trekkspellbombe og trekkspellspiona - plassert rundt omkring i Norge for å overraske oss med et angrep! Be aware!!
5) Må, æ gjentar, MÅ de presse sæ inn overalt der normale folk ferdes?? Vi tar jo t-ban for en grunn, nemlig for å unngå dissan høylydte skingranesse ulydan! Vi går jo ikke under jorda for ingenting! Har nemlig en fryktinggytaness opplevelse der to nokså glade og happy'e trekkspellmuiskanta erobra t-ban med sin gyselige musikk - og krevde penga av oss uheldige publikum! Uhørt!!
6) Har de sjøllinnsikt, de her trekkspelleran?? Nei!! De ser ikke at folk enten går lange omveia, haste forbi i en fart som med bil ville ha gjedd fartsbor og vel så det, eller gjør nåkka så konkret som å holde sæ for øran når de går forbi.. (Og ka gjør de da, joooda de spelle berre enda høgare og enda fortare!! Et stort irritasjonsmoment som æ kjenne snart bir å skaffe mæ et magesår!)
De står der og smile med koppen sin på bakken, og trur de e guds gave tel menneskeheta! Så feil kan man altså ta..

Nu har æ sett mæ lei av dissan, la mæ sei det mildt; fans trekkspellan og de bestandig så overglade menneskan som står bak dem!! Gje mæ en kniv og æ ska redde Norges land fra å bi meir invadert og influert med dissan småjvælan. æ ska gå ut der og skjære håll i et kvært trekkspell som æ får øye på, flire høgt og fortsette min ferd heilt tel det siste trekkspell har sedd sin dag!

Gryyyn!!

I dag ska æ på jobb! Det ska bi herlig å få inn nåkka klinganes gryn i kassa, bynne å bi skrapa forhold. Det e når du må bynne å regen på kver ei krona, finne ut av kor mye penga du kan bruke dag for dag fram tel neste stipend kjem - en dag langt der framme, og du kjøpe det belliaste av alt som e å finne i butikken, at du innser at kanskje, kaaanskje du bør gjøre nåkka for å ikke leve som ei fattiglus! Så æ har tadd ansvar for mæ sjøll, søkt på en jobb og fikk den! Jess!

Så i dag bær det avgårde tel den nye jobben, skal være avlaster for en familie med en unge som har vanska med diverse greier. Håpe det bir artig! Iallefall en fin ting å skrive på CV'en..

og i dag e det 8 daga tel vi får besøk av svigers.
og 26 daga igjen tel æ står på Evenes flyplass! :)
og 11 daga igjen tel første luka i julekalenderen skal åpnes!

Kanskje i mårra

Åkei, nu har altså bloggtørkne nok en gang kasta sæ over mæ og fortært mæ med hud og hår. Ørkentilværelsen e like tørr som sist gang, og æ håpe nok en gang at den fruktbare oasen ska åpenbare sæ blant ord og tanka, og hente mæ på den berømte kamelen og ta mæ med ut fra sand, sand og atter sand. Kanskje i mårra, kanskje i mårra, tenke æ. Og e fornøyd med det, inntil den neste dagen kjem og æ tenke "kanskje i mårra, kanskje i mårra". Inntil det skjer sett æ her og vente på en redning og fortsett med å ha det lille håpet mitt om mårradagen. For mårradagen har bestandig nåkka godt med sæ, det har æ lært. Omså det berre e håpet som kjem med den, så e det iallefall nåkka. Og det e jo bedre å ha nåkka enn ingenting. I mellatida går dagan raskt forbi og veien mot juleferie, en flyreise heim og julestrømpe bir kortar og kortar, mens æ krydre tilværelsen med de små gode og brae tingan og opplevelsan. Har erfart at det e de små tingan som gjeld. Som det å kunne glede sæ over en liten sms fra kjente og kjære eller et ledig sete på t-ban når beinan ikke klare å bære mæ oppe lenger, eller det å overraske nån med nåkka æ veit de kjem tel å bi glad for.. Berre det gjør livet verd å leve!

Det som glede hjertet mitt i et litt lenger framtidsretta perspektiv e blant anna å komme heim tel jul. ikke det at æ ikke trives her nede, for det gjør æ jo. Men det ska bi herlig å kunne våkna opp i mi gamle seng, kike ut av vinduet og ikke se en einaste bil som haste avgårde, tute og stresse. Det ska bi fint å kunne hente posten (om den overhodet e kommet da..) og lese den traurige lokalavisa, subbe telbake inn i det ovnsoppvarma huset, krype i lenestolen og spise mamma-brød og speide utover landskapet. Det ska bi fint å sleppe en full og illeluktende t-banevogn, en stressa Karl Johans gate. Det ska bi fint å sleppe å se alle de triste skjebnan det finnes her, for det kan virkelig gå inn i hjerterota på en og gjøre nåkka med et nordlanshjerte som ikke e vant med å se verre ting enn at nån dett og slår sæ på glarholka, reise sæ opp og halte videre. Det e vel når man kjem bort fra heime at man virkelig klare å se alt det som e bra med heimeplassen. Man treng vel et perspektiv på ting for å kunne sammenligne og oppdage at det man allerede har e fantastisk..

Men nu ska æ avslutte, og tenke at "kanskje i mårra, kanskje i mårra" kjem kamelkaravanen forbi og plukke mæ opp her æ sett og haike. Kanskje tar de mæ på - kanskje i mårra..