Følgende finn sted en ukedag på Blindern, klokka nærme sæ halv fire, Carina har sotte heile dagen og skrevve på en oppgave som skal leveres tett opp mot jul og e dermed ganske tung i hauet (nåkka æ ønske å bruke som en unnskyldning for det som snart skal skje..)
Ho går ut fra bibiloteket og mot den strake veien som føre tel t-banen som kan frakte ho trygt heim etter en lang dag. Litt lenger fram ser ho to menneska, ei jenta og en gutt, som kjem mot ho og styre sakte med sikkert mot ho. "Sørn heller" tenke ho og prøve å finne mobiltelefonen i lomma for å late som at det e en svært så viktig telefonsamtale ho må ta, men før ho har fådd fikla telefonen ut av lomma e de to menneskan kommet heilt nært, de stoppe opp og sir følgende:
"Hei, vi e fra Jesu Kristi kirke...."
Telefonen ligg fint i handa, men ho innser at det e for seint å late som at den viktige telefonsamtalen må finne sted akkurat der og da, ho stoppe opp, ser på jenta og sir:
"Ikke interessert, æ e autist.."
Akkurat da skjønne ho ka ho har sagt, ho leite etter det berømte hullet i bakken, men finn det ikke. Så dermed må ho se opp en gang tel og faktisk se på dissan to menneskan som nettopp har utbrøtte "AUTIST??!!???"
"Neeei, æ meine ateist..."
Fort snur ho på hællen, går med raske steg derifra, ser sæ ikke telbake i frykt for korsn syn som ska åpenbare sæ. Men ho tenke at de heilt sikkert står der og humre av latter, hold sæ for magen, nærme sæ vel kneståaness snart og ligg vel på bakken og hell på å daue av latterkrampe om litt.. Sjøll må ho berre smile av flausa og ser nok ganske så dum der ho går og glise for sæ sjøll.
.... men ho ser og høres nok ikke så dum ut som ho gjorde for nettopp 1 minutt sia.
FLAUT!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar