Carina e blitt lillebror!

Æ og John har to søte små i Sverige, som e svært frittalanes og ærlige menneska.

I dag hadde minsta sagt tel mora:"Jag har en lillebror"

Mora satte sæ ned på kne og fortelte dattra at "Nei,du har nok ingen lillebror. Du har ei storesøster".

Likkja hadde tydeligvis veldig løst på en lillebror, og sa tel mora "men jag vill ha en lillebror!"

Mora forklare at "æ har en lillebror, og det e onkel John"

Søta sir da: "Men da har jag ochså en lillebror. Det er ju tante Carina"

Haha, og sånn kan det lille menneske løfte dagen tel det fantastiske, sjøll uten å være i samme rommet! 

Excuse me, ka sa du??

E endelig kommet heim tel det vakre nord, og første dag av juleferien blei tilbringt i Harstad, barndommens by! Her trava æ, mamma og Daniel, min lillebror, inn og ut av alle slags mulige butikka, alt fra skobutikka tel Per Strand (en av mange mannfolkbutikka vi va innom, kan nevne videre Biltema og NeumannBygg. Tenke sæ tel, to damer og en lillebror farte inneom alle dissa testosteron butikkan. E jo ikke normalt! Grunnen va at mamma absolutt ville ha nytt juletre, og sia VISSE (les: mæ) ikke tåle ekte granbuske va vi nødt å kjøpe nytt for "det gamle e jo så stygt, med alle sine brekte greine!!") Da vi endelig kom tel Kanebogen senteret (det BESTE kjøpesenteret i Harstad by) kunne vi sleppe skjerf og votta og traske inne i varmen. Ute va det så mange kuldegrader at æ enda har frysninge, og det 7 tima etter vi spaserte i gågata. Takket være pledd og lugga prøve æ å samle varmen, uten forløpig hell.. Vel, som sagt, vi ankom Kanebogen senteret, og butikka etter butikka blei tilbakelagt, inntil æ fant ut æ sku stikke en tur innom Synsam for å sjekke ut korsn brilla de hadde. Han Daniel va med mæ, for mamma syns det va så flaut etter fadesen vårres der i fjor, da vi både prøvde og bestilte brilla, før vi avbestilte dem med en gang vi kom heim... I år fant æ mæ faktisk et par fine brilla som æ i tillegg har bestilt, uten å angre på kjøpet! Da æ sku betale fant æ ut at brilleseddelen min (beviset for at æ har tatt synsprøve) lå i bilen. Æ sprang ut, og sprang inn igjen i samme farta, mens Daniel venta inne, og da æ kom pesanes inn på butikken sa dama bak kassa: "Vi har en solbrillekonkurranse pågåaness, du kan være med om du vil." Æ stotre fram et "njaa, neeei, æ trur ikke det..." Det e da dama presetere å sei: "Kjæresten din ville være med, sa han. Han som va med dæ." Trudde æ sku gå ned i kneståanes, svelge for mye luft og halvveis besvime!! Kjæresten min??!! "Ehhh, han e BROREN min", klare æ å presse fram i det klamme øyeblikket! Dama ser fort ned og trøkkte hardt på tastaturet, og snakke med sæ sjøll.. Håpe ho følte sæ like flau som mæ, der vi stod i all stillhet og venta på at ho sku bli ferdig med å registrere brillan. Daniel holdt på å knekke i hop av latter, og følte sæ nok litt "stor på det", sia han kunne bli tatt for å være 25!

Djiiiis, brilledama, kanskje det e DU som treng dæ et par nye brilla med ny styrke??

Hurra for jul!

Etter å ha kommet en tredjedel uti desember, vi telle altså ni daga uti måneden, og æ trur æ aldri har gjort så mye julefokuserte ting det her året som æ har gjort nån gang.
Starta adventstida, og 1. desember, med å fare på julemarked på Rådhusplassen, med alle julenissa, julegodter, julepølse, juleidea, julegava du kan tenke dæ. Et inngjerda område med jul! Stua blei pynta med juleduk, lys, julenissa og julekalender. Fortsatte med julekonsert med alle de finaste julesangan. Julestemninga tok et kraftig tak, og æ gikk ut med jul ut i fingerspissan og gleda mæ tel resten av dagan i desember. Et juleverksted med egenkomponert julelista på Spotify, med pepperkakebaking, ribbe, pinnekjøtt og julebrus e tradisjon som selvfølgelig må følges opp! Videre fortsatte det med julebesøk med pepperkake og gløgg, som blei toppa med julemusikk, så kom julebordet og ennu meir gløgg (med rødvin i den her gangen) og fleirstemt allsang med "En stjerne skinner i natt", den vakreste julesangen som e! Det siste tilskuddet på "måtte julestemninga komme", e julekos med gløgg (med ennu meir rødvin), julefilm, julefortellinge fra Alf Prøysenes jul, meir pepperkake og mandarina, og juleavslutning på Fridays med julemusikk strømmanes fra høgtaleran..

Livet e herlig i desember! Og kjem ikke julestemninga nu, så skjønne æ altså ingenting :)

Kjære Oslo kommune..

Kor fantastisk e det ikke at Oslo kommune har bestemt sæ førr å snekre, hamre, sage, borre på nabohuset OG la lastebila stå på tomgang, rygge med ulanes, kvinanes, høg ryggealarm på alle sine bråkate kjøretøy, mens de skrape bort asfalten, legge ny asfalt og kjøre enda litt meir med de store bilan sine, akkurat den uka æ har heimeeksamen!!

Fabelaktig, eksjepsjonelt BRA, æ elske dåkker, Oslo kommune!

En klem sendes i posten med en gul liten notis lapp med beskjeden "Takk for at dåkker ødelegge konsentrasjonen tel en desperat student som drøfte forholdet mellom teori og empiri i et vitenskapsteoretisk perspektiv. You make my day!"

Under ei god natt fortelling..

Æ e avlaster for en familie en gang i uka, der æ har ansvaret for et søskenpar på seks og åtte. I dag da æ hadde lagt minsta, satt æ og eldste jentungen og leste bok. Ei barnebok der både "helvette", "fyllikere", "dop" og "sprit" e gjengangera av ord, e ikke akkurat ei barnebok æ ville valgt først av alle barnebøkern i en butikk.. Det endte jo med at æ måtte forklare alle dissan ordan tel ho, og som best æ kunne så lirte æ av mæ den finaste forklaringe æ kunne finne på. Jentungen godtok det og leste videre...

.. Inntil ho spør mæ:
"Carina, har du smakt sprit?"
Ka i all verden svare man på det spørsmålet? Stilt av en åtteåring? Ser ikke at æ legg ut heile sannheta om at "ja, du skjønne det at et par helge i måneden så skjer det at man heng på bardisken og stotre fram "en White Russian" tel ho.. Så æ tenkte; ka i all verden ska æ svare?
"Ja, men berre en gang.."
Hadde æ vært Pinocchio så hadde nesen min fungert som ei bru mellom Europa og Amerika.
"Hvordan smakte det da?"
Å herregud, tenkte æ, kan du ikke berre lese videre sånn at æ slepp å vri hauet mitt for å pakke inn sannheta for dæ??
"Ehhm.. det smakte skikkelig stygt!!" (Og det e jo forsåvidt sant..) " Det brant nedover halsen. Du må aldri smake det" (jada, som om den advarselen kjem tel å huskes, og om ho nu sku huske det så e det neppe mæ ho tenke på når "alle de andre gjør det"...

Men æ har prøvd da.. Å forebygge drikking... og æ har gått frem med et godt eksempel med å være en ansvarlig voksen som ikke drikk sprit! Kremt kremt! E nu berre sjeleglad at løgna ikke kan leses uttapå..

Samtale på trikken

Som æ tidligare har nevnt, så e overhøring av samtala på bussen eller trikken en ganske grei aktivitet når man ikke har en mp3, ei bok eller nån å skrive melding med. I dag, på min vei fra universitetet, kom to gutta på trikken. De satt sæ på setet bak mæ, og nysgjerrig som æ e, så heiv æ mæ inn i samtalen demmes, spissa øran og overhørte som best æ kunne. Følgende blir da sagt mellom gutt A og gutt B:

Gutt A: Hva er 300 minus 100?
Gutt B: hmm.. (laaaang tenkepause) ja, det blir jo 200
Gutt A: Åkei, men hva e 200 minus 50 da?
Gutt B: Vel.. (ennu lengre tenkepause) .. det er jo 130

Jess, så smart kan man være når man tydeligvis har gått glipp av et par relevante mattetima!
I det minste fikk æ mæ en god latter og en fin avslutning på trikketuren, der æ gikk av på holdeplassen min med heimeeksamen i lomma..

Dagen før eksamen..

..e som oftest prega av stress, nilesing gjennom pensumbøkern, lite søvn, og eksamensnerva uten like.

Æ har eksamen i mårra, og æ må sei at æ overhode ikke e stressa, har ikke kasta mæ over bøkern og har sove lengre i dag enn æ ofte gjør på en helgedag. Den enkle grunnen tel det e at æ får utlevert heimeeksamen i mårra tidlig klokka ni. Og saken med heimeeksamen e jo som ordet tilsir, man gjør eksamenen heime (eller på skolen om man ønske det), og da kan man jo bruke de bøkern man måtte ønske. En tel ting med heimeeksamen e det at man les minimalt i og med at man faktisk kan gjøre det når "den tid, den sorg" gjeld.. Æ har hatt en del heimeeksamene tidligare, og e vel et par erfaringe rikar, så æ har forberedt mæ litt den her gangen:

1) æ har vært og lånt en drøss med bøker på biblioteket.. Selvfølgelig var det fleire som har tenkt den tanken - før mæ, så æ mått ty tel bøker som enten va på dansk, svensk eller som va skrevve i det forrige årtusen. Men æ har nu nån bøker æ kan bla frustrasjonen min gjennom, meir enn de som har kommet på den lure "æ-låne-bøker-på-biblioteket" tanken etter mæ..
2) Sia æ ska skrive eksamenen heime, så veit æ at æ kjem tel å være meir opptatt av å tørke støv, vaske gulv, vaske klea, rydde i kjøkkenskapet, holde orden i skrivebøker, perma, regninge og brette klea enn å faktisk klimpre på tastaturet. Så den her gangen har æ gjort alt det på forhånd, altså i dag, sånn at æ ikke har nåkka støv å se på, ingen klea som gnæg bak i nakken og heller ingen rot i systeman mine. Einaste som æ kan se kan komme tel å litt tid, e kabal på datamaskinen. Men den får æ ikke fjerna, så da får æ heller ta mæ et par kabalpausa innimellom den febrilske blafringa i bøkern og skrivinga. Nåkka må man ha å se fram tel!

Der va vesst den første ladninga med klea ferdig, ska hive på ladning to, og så tre, mens æ danse salsa på stugolvet med støvsugarn og tar en piruett med støvkluten, og glede mæ tel mårradagen.