Æ e avlaster for en familie en gang i uka, der æ har ansvaret for et søskenpar på seks og åtte. I dag da æ hadde lagt minsta, satt æ og eldste jentungen og leste bok. Ei barnebok der både "helvette", "fyllikere", "dop" og "sprit" e gjengangera av ord, e ikke akkurat ei barnebok æ ville valgt først av alle barnebøkern i en butikk.. Det endte jo med at æ måtte forklare alle dissan ordan tel ho, og som best æ kunne så lirte æ av mæ den finaste forklaringe æ kunne finne på. Jentungen godtok det og leste videre...
.. Inntil ho spør mæ:
"Carina, har du smakt sprit?"
Ka i all verden svare man på det spørsmålet? Stilt av en åtteåring? Ser ikke at æ legg ut heile sannheta om at "ja, du skjønne det at et par helge i måneden så skjer det at man heng på bardisken og stotre fram "en White Russian" tel ho.. Så æ tenkte; ka i all verden ska æ svare?
"Ja, men berre en gang.."
Hadde æ vært Pinocchio så hadde nesen min fungert som ei bru mellom Europa og Amerika.
"Hvordan smakte det da?"
Å herregud, tenkte æ, kan du ikke berre lese videre sånn at æ slepp å vri hauet mitt for å pakke inn sannheta for dæ??
"Ehhm.. det smakte skikkelig stygt!!" (Og det e jo forsåvidt sant..) " Det brant nedover halsen. Du må aldri smake det" (jada, som om den advarselen kjem tel å huskes, og om ho nu sku huske det så e det neppe mæ ho tenke på når "alle de andre gjør det"...
Men æ har prøvd da.. Å forebygge drikking... og æ har gått frem med et godt eksempel med å være en ansvarlig voksen som ikke drikk sprit! Kremt kremt! E nu berre sjeleglad at løgna ikke kan leses uttapå..
hahahahah :) En skikkelig good saving det der :) :) Hadde nok gjort akkurat det samme....!
SvarSlett