Harde fakta!

April 2009:
Det e lørdagskveld, klokka har passert ti, æ ligg under pledd, snik kik på tv'n mens fingran spring over tastaturet. Smågodteposen friste på bordet ved sia av og æ kjenne øyan bir tøngre og tøngre. Skulle virkelig ønske æ hadde pussa tennern, vaska ansiktet for kvelds og kledd på mæ pysjen sånn at æ kunne ha slokt lysan og traska i seng og under den herlige teppa. Og være klar for en ny dag på lesesalen i mårra.

April 2008:
Det e lørdagskveld, klokka har passert ti, æ sett på sofaen, snik kik på spellekortan som brukes tel drikkeleken mens fingran atter en gang løfte glasset med Amundsen i. Spritflaska og blandevannet friste på bordet ved sia av og æ kjenne dansefoten kjem tel å røre på sæ i kveld. Skulle virkelig ønske kvelden og natta kunne vare for evig, for æ har ingen løst å pusse tennern, vaske ansiktet og kledd på mæ pysjen for å legge mæ. Men æ e klar for å slappe av med tv og hamburger i mårra.

... Og sånn e det å være student igjen!

Hverdagsstudie

Følgende finn sted i Sofienberggata 49, i tredje etasje i ei leilighet uten gardina. John og Bård spelle fifa og Carina gjør studie av kommentara som blir sagt under spellet.

Bård:Nei fy fan, nesten så du kunne tadd med dæ ballen
John: ka e stillinga (ane et lite håp om at han lede)
Bård: 1-1
Stille periode (John tenke mest sannsynlig "fan" for at han IKKE lede)
John: nei dæven (kommentere sikkert tankan sine)
*Bård sukke opgitt* (Mulig at det ikke går så bra for Italia, laget som han e)
Bård: åja, du sku berre bytte
John: ja

John: fy fan, for ei vending (meget stolt av sæ sjøll og sine ferdigheta på "ban")
Bård: ja fy fan for ei vending. den va sinnsykt bra (jada, liksom! bård: den va sinnsykt "bra". En mulig misunnelse som gryr under den kommentaren?)
*John plystre letta ut* (tenke nok at "den hadde æ virkelig flaks med, men må berre plystre og late som at det va piece of cake)
John: den skal æ ha tak i
Bård: hmm

John: helvetta, der... ("mista æ ballen igjen".. Ikke så god som han likavel trur)
Bård: trur det e off side (mon tro om det va glede og lettelse i den stemmen?)

Bård: ååå, der hadde du litt flaks (snakke rett fra sjela)
John: har aldri spelt så mye kantspell som æ har gjort denna kampen (unnskylde sæ for sine feil)
Bård: du fikk den i ryggen (letta for at han fikk ballen i ryggen, sånn at han sjøll kunne få ballen)
Bård: steike være altså (mista vel sannsynligvis ballen...igjen)
*Bård mumle nåkka uforståelig*

John: tverrliggarn? (Håpet kjem fram en gang tel)
Bård: keepern har kontroll på den her. Han stod rett under ballen.. nei, det gjorde han ikke (ser kor flink han e å spelle, men finn ut at han ikke va så flink alikavel)

John: offside! ("jess, endelig fikk æ nåkka på han")
Bård: nei ("haha, der trudde han at han sku ha nåkka på mæ")

Bård:skyt, avlsutt, gjør nåkka som helst, få den mot mål (deeeeesperat!!)
Bård: der får æ frispark ("Jippi, lovprisninga blei hørt!")
John: fan (ser tapet i kvitøyan)
Bård: hehe (godte sæ, flire ondskapsfullt)
John: at æ ikke takla han der (ane man selvforakt?)
Bård: det e lett å sei etterpå (godte sæ ennu meir, smile lurt og juble sikkert høgt innvendig)


Ka e konklusjon på detta studiet?
Jo, det e jævli kjedelig å være publikum tel et spell som overgår mine interesseområda, ikke bedre e det å ta sæ tel heller. Leiligheta e liksom nettopp vaska, det e for seint å vaske klea, æ kan ikke gå ut for det bynne å bi mørkt, tv'n e jo opptatt, fant ingenting meir interessant å skrive på bloggen, så dermed endte det opp detta.

Ka har æ lært av detta?
masse forskjellige lag i forskjellige cupa, navn på spellera, mange nye fotballuttrykk (som æ kan bruke når æ ska se når john spelle kamp og han spør mæ etter kampen ka æ syns. da kan æ svare med et av dissan fjonge uttrøkkan som æ ikke heilt huske akkurat nu)
Videre har æ lært at æ ska ha en back-up plan når dissan to finingan sett sæ foran boksen. Tips, anyone?! :)

"There is something wrong with this youghurt"
"It is not youghurt, it is mayonese"

Filmmimring lamme Camilla! :)

Æ eldes IKKE!

Her om dagen va æ på Body Shop og sku kjøpe ny fuktighetskrem. Kjerringa bak kassa skryt frøktelig av kremen, æ svare "jada, æ veit, æ har brukt den mange år nu", og det e ikke måte på kor bra den e, uten parfyem og tilsetningsstoffa, og bla bla bla.. æ står enda der "jada, æ veit, æ har brukt den i mange år nu", mest ivrig på å komme mæ ut av butikken. Så da ho akkurat scanne den, kjem det frøktelig: "ja, når man blir eldre så e det viktig å bruke nattkrem åsså" ELDRE Æ?? nei, det va å gå for langt! 'Æ får ikke med mæ halvparten av det ho forklare med ka som e så bra med nattkremen, for æ står enda og e opphengt i utsagnet "..når man blir eldre". Æ blir ikke eldre! Æ berre tilegne mæ mer erfaring!! Inegn får snakke om nåkka natkrem som hjelpe til med bekjempelse av rynke tel mæ! Fikk stotra fram et "nei, takk, det treng æ ikke" (men så nok henns blikk som skulte bort på mæ og scanna fjeset etter meir eller mindre synlige rynke), stappa DAGkremen ned i posen min og trampa ut av butikken. Takk for å ha ødelagt den dagen, miss!

(og som en følge av detta har æ nu bynt å lure på om det kanskje e luuurt å kjøpe nattkrem.. e jo bedre å være føre var, for plutselig sett man der rynkat som en rosin og ei sviska telsammen, smile falske smil og angre at man ikke hørte på det fantastiske rådet tel dama på Body Shop.. fan å!)

Endelig!

Åj åj, nu e det så lenge sia sist æ har skrevet nån usle små ord at æ måtte spørre Anneli for hennes bloggsia sånn at æ kunne finne fram tel min egen. Æ skjemmes! Min fantastiske plan om å holde folk her og der oppdatert på mitt innholdsrike liv, gikk ikke heilt som æ hadde tenkt, gitt. For etter et par måneders blogging tørka motivasjon inn tel størrelse som den minste rosin'. Va enten motivasjon sin skyld eller at æ leve et ganske så a4 liv som en kan stille klokka etter alt ettersom korsn dag det e. Nei, ka e det æ insinuiere?? Livet i Oslo byr på litt av kvært av opplevelsa, i forskjellig grad av interesse. Va nok motivasjon som hadde tadd sæ en ekstra lang ferie og som blei sykemeldt etter det... men nu e æ altså back on track føle æ, words are coming to me again! Jubel i taket! og jubel i Tromsø, om æ har forstått det rett :)

I dag har æ gjort nåkka som æ aldri i mitt sinne liv sku tru æ sku gjøre! Joda, i dag va det ei tøtta som gikk inn på en skobutikk og kjøpte sæ et par rosa sko. Wooæææ! Gosh! Oh my god! Hjelpes! Gje mæ støtte! Crazy! Etter alle dissan tankan, som kom i ettertid at æ hadde drægd kortet og trøkt koden, har æ funne ut at skoan må ligge og modne sæ litt på skohylla, sånn at æ kan bi vant med synet av dem. Så må æ gå med dem litt heime, så vandre mæ nån tura rundt i nærområdet før æ begjer mæ ut i stor Oslo! Som du kanskje skjønne så har æ litt angst for sånne stunt som æ da har gjort i dag. Eller kanskje æ ska være like spontan og vågal som da æ kjøpte skoan, og berre hoppe i det (bokstavelig talt, ha ha)! Tas snarest opp tel vurdering!
(Forresten kjøpte æ åsså to andre par sko tel, i og med at det va et heilt vannvettig tilbud som æ ikke kunne la gå fra mæ. Det lød som følgende: ta to, betal 50% av det andre paret, eller ta tre og få det tredje paret gratis". Altså, mamma, har æ spart penga! Æ va jo nøøøøødd å ha mæ nye sko :) og det e faktisk heilt sant! Mine to, TO, andre par har følgende feil: joggeskoan mine lukte nåkka rart, wonder why?, nåkka som kan skjemme andre, så har valgt å la de få sæ en pause. Sia æ brukte det andre skoparet mitt, et par sølvgråe, så og sei heile tia, bynte sømmen å rakne, og det va like før lilletåa viste sin ankomst. Det va da æ gikk forbi denna berømte skobutikken og henta ned et par rosa, et par svarte joggesko med nåkka smashing greier på sia, og tel slutt et par kvite som æ har ønska mæ heilt sia snyen bynte å gå.

For dåkker som sett i snyfylte nord og sture over at snyen enda lave ned, kan dåkker tenke på oss som befinn os sør for polarsirkelen. Vi har det ganske ille vi åsså.. Vi må dræge fram den tunge sekken med sommerklær, presse dem inn i et skap som e overfylt fra før av, og bestemme oss for korsn t-skjorta vi ska ha på oss i dag.. tungvint! Det som e verre e om en plutselig en mårra trur det e kaldt ute, og surre skjerfet rundt halsen og spring tel trikken (nåkka æ ofte, meget ofte gjør), og når ettermiddagen kjem og en slepp ut av universitetsfengselet og finn ut at det e 15-20 grader ute! Hoff, for en jobb å surre skjerfet av, ta av sekken og stappe det ned i sekken, ta på sekken igjen, og akkurat i det øyeblikket innse at det e for varmt å ha på sæ jakken. Same procediure igjen.. av med sekken, av med jakka, jakka ned i sekken, på med sekken.. et svett resultat! Vi misunne dåkker (ikke) :) Måtte ringe mamma og pappa i dag og melde fra at det va heile 20 grader på stortinget i dag. Pappa, som stod i garasjen og smurte ski for han og daniel sku på skirenn, hadde et avslappa forhold tel det. men æ trur han prøvde å skjule misunnelsen ved å sei "ja, vi ska nu kose oss på ski, vi". Mamma derimot, tok heilt av. Æ trudde et øyeblikk at ho sku komme gjennom telefonen og ho hadde nesten bestilt og booka flybillett da æ sku legge på. MEN, en ting, for å være seriøs igjen, e nåkka crap! Aldri før har vel pollensymptoman vist sæ tidligare! Kjenne at det klør i øyan, nesen bynne smått og renne og nysan kjem som perler på ei snor. Herlig når en sett på lesesalen og hovedregelen e at stillheten ska råde, som regeln over alle regla! Ja ja.. Når andre lar telefonen ringe med volum 5, så kan vel æ nyse nån tilfeldig og uskyldige nys annakvært minutt. mens æ skriv mine små fingertuppa sår og øm, og presse hjernen for det æ klare, trøkke ned bokstav for bokstav - og vo'ala, har æ skrevet 20 side om korsn stamming påvirke selvbilde. Har ikke kommet heilt dit enda, men snart, snart!

Nu ska æ ta kvelden med et smil om munnen og tenke på gleden over at æ e telbake i bloggverden igjen, og med et løfte om at det ikke e lenge tel dåkker får høre av mæ igjen. :)

Kort blogginnlegg

Motivasjon befinn sæ enda på et null-stadie, og oppgavehaugen bir berre større og større for enkvær dag som går forbi der æ sett og ser på at alt detta skjer. Eie ikke løst tel å bynne på alt sammen, men, må vel fortsatt, berre bite i det sure eplet og hive mæ rundt. Det bir ikke i dag, for akkurat nu har æ tenkt på senga og Lars Monsen si "fantastiske turer med trøkk", som vente på mæ. Livet e herlig da :)

Soldagen i tromsø med all sin sjarm å spise solbolla. Dessverre bir det ingen solbolla på mæ i år, for hadde æ spist solbolla her nede hadde æ nok ikke sedd ut i måneskinn... her nede e det sol kvær dag. Gler mæ tel helga, for da e æ telbakers e superbyen og kanskje få et glimt av sola der oppe (nåkka som e det mest fantastiske en kan se etter ei lang mørketid..)

So long, you.. :)

svikt i motivasjon

Ka gjør man i dårlige samvittighetstider når man opprinnelig sku ha sotte og dundra på tastaturet av full interesse og engasjement, og fådd ferdig en av hundre oppgava som ska leveres? Joda, man sett på internett og finn alt slags nødvendig sysla på heilt unødvendige side og opphold sæ heller med det, mens man tenke at "om fem minutt ska æ sette mæ ned med oppgaven igjen".. Ka skjer så når de fem minuttan e over, og vel så det? Joda, den samme tanken kjem siganess på nytt og man har dermed inngådd en ny pakt med sæ sjøll "om fem minutt går æ". Dette e jo ikke særlig produktiv i lengden, vil æ sei. Så korsn ska man få letta på den dårlige samvittigehta si og heller begynne og bla i bøkern, skrive et par fornuftige ord og få litt framgang på prosessen? Det e vel berre å bite i det sure eplet og faktisk gjøre det. Faktisk reise sæ fra sofaen og gå bort tel bøkern, sette fingran på tastaturet og la de springe over det like lett som det e å skrive blogg i dag. Jepp, der har æ en plan. Om fem minutt berre.. Æ kan jo risikere å havne i den store vaskefella som e typisk for perioda som kreve mye motivasjon og gjerne som e tidkrevaness. Putselig støve leiligheta ned, og man e nødd å redde den før den blir borte i alt det gråe. Hent fram støvsuger, mopp, vaskebøtta, tua og andre livsnødvendige ting for at man ska få bort støvet. Æ lure på koffer aldri den her følelsen kjem når man ikke ska skrive på en oppgave?? Det hadde jo vært meget passaness at den kom før æ satt mæ ned med oppgaven, eller etter?? E som om at æ leite etter utveia for ikke å sette mæ ned. E vel det æ gjør nu, sett og forlenge og forlenge blogginnlegget berre for å utsette smerten og den dårlige samvittigheta som ligg på bordet på kjøkkenet.

Men nu! Nu har æ bestemt mæ. Æ riv plasteret av såret og går med en gang! Nu har æ bestemt mæ å gjøre nåkka med saken!

Hei og hå, ønske mæ lykke tel!