Endelig!

Åj åj, nu e det så lenge sia sist æ har skrevet nån usle små ord at æ måtte spørre Anneli for hennes bloggsia sånn at æ kunne finne fram tel min egen. Æ skjemmes! Min fantastiske plan om å holde folk her og der oppdatert på mitt innholdsrike liv, gikk ikke heilt som æ hadde tenkt, gitt. For etter et par måneders blogging tørka motivasjon inn tel størrelse som den minste rosin'. Va enten motivasjon sin skyld eller at æ leve et ganske så a4 liv som en kan stille klokka etter alt ettersom korsn dag det e. Nei, ka e det æ insinuiere?? Livet i Oslo byr på litt av kvært av opplevelsa, i forskjellig grad av interesse. Va nok motivasjon som hadde tadd sæ en ekstra lang ferie og som blei sykemeldt etter det... men nu e æ altså back on track føle æ, words are coming to me again! Jubel i taket! og jubel i Tromsø, om æ har forstått det rett :)

I dag har æ gjort nåkka som æ aldri i mitt sinne liv sku tru æ sku gjøre! Joda, i dag va det ei tøtta som gikk inn på en skobutikk og kjøpte sæ et par rosa sko. Wooæææ! Gosh! Oh my god! Hjelpes! Gje mæ støtte! Crazy! Etter alle dissan tankan, som kom i ettertid at æ hadde drægd kortet og trøkt koden, har æ funne ut at skoan må ligge og modne sæ litt på skohylla, sånn at æ kan bi vant med synet av dem. Så må æ gå med dem litt heime, så vandre mæ nån tura rundt i nærområdet før æ begjer mæ ut i stor Oslo! Som du kanskje skjønne så har æ litt angst for sånne stunt som æ da har gjort i dag. Eller kanskje æ ska være like spontan og vågal som da æ kjøpte skoan, og berre hoppe i det (bokstavelig talt, ha ha)! Tas snarest opp tel vurdering!
(Forresten kjøpte æ åsså to andre par sko tel, i og med at det va et heilt vannvettig tilbud som æ ikke kunne la gå fra mæ. Det lød som følgende: ta to, betal 50% av det andre paret, eller ta tre og få det tredje paret gratis". Altså, mamma, har æ spart penga! Æ va jo nøøøøødd å ha mæ nye sko :) og det e faktisk heilt sant! Mine to, TO, andre par har følgende feil: joggeskoan mine lukte nåkka rart, wonder why?, nåkka som kan skjemme andre, så har valgt å la de få sæ en pause. Sia æ brukte det andre skoparet mitt, et par sølvgråe, så og sei heile tia, bynte sømmen å rakne, og det va like før lilletåa viste sin ankomst. Det va da æ gikk forbi denna berømte skobutikken og henta ned et par rosa, et par svarte joggesko med nåkka smashing greier på sia, og tel slutt et par kvite som æ har ønska mæ heilt sia snyen bynte å gå.

For dåkker som sett i snyfylte nord og sture over at snyen enda lave ned, kan dåkker tenke på oss som befinn os sør for polarsirkelen. Vi har det ganske ille vi åsså.. Vi må dræge fram den tunge sekken med sommerklær, presse dem inn i et skap som e overfylt fra før av, og bestemme oss for korsn t-skjorta vi ska ha på oss i dag.. tungvint! Det som e verre e om en plutselig en mårra trur det e kaldt ute, og surre skjerfet rundt halsen og spring tel trikken (nåkka æ ofte, meget ofte gjør), og når ettermiddagen kjem og en slepp ut av universitetsfengselet og finn ut at det e 15-20 grader ute! Hoff, for en jobb å surre skjerfet av, ta av sekken og stappe det ned i sekken, ta på sekken igjen, og akkurat i det øyeblikket innse at det e for varmt å ha på sæ jakken. Same procediure igjen.. av med sekken, av med jakka, jakka ned i sekken, på med sekken.. et svett resultat! Vi misunne dåkker (ikke) :) Måtte ringe mamma og pappa i dag og melde fra at det va heile 20 grader på stortinget i dag. Pappa, som stod i garasjen og smurte ski for han og daniel sku på skirenn, hadde et avslappa forhold tel det. men æ trur han prøvde å skjule misunnelsen ved å sei "ja, vi ska nu kose oss på ski, vi". Mamma derimot, tok heilt av. Æ trudde et øyeblikk at ho sku komme gjennom telefonen og ho hadde nesten bestilt og booka flybillett da æ sku legge på. MEN, en ting, for å være seriøs igjen, e nåkka crap! Aldri før har vel pollensymptoman vist sæ tidligare! Kjenne at det klør i øyan, nesen bynne smått og renne og nysan kjem som perler på ei snor. Herlig når en sett på lesesalen og hovedregelen e at stillheten ska råde, som regeln over alle regla! Ja ja.. Når andre lar telefonen ringe med volum 5, så kan vel æ nyse nån tilfeldig og uskyldige nys annakvært minutt. mens æ skriv mine små fingertuppa sår og øm, og presse hjernen for det æ klare, trøkke ned bokstav for bokstav - og vo'ala, har æ skrevet 20 side om korsn stamming påvirke selvbilde. Har ikke kommet heilt dit enda, men snart, snart!

Nu ska æ ta kvelden med et smil om munnen og tenke på gleden over at æ e telbake i bloggverden igjen, og med et løfte om at det ikke e lenge tel dåkker får høre av mæ igjen. :)