svikt i motivasjon

Ka gjør man i dårlige samvittighetstider når man opprinnelig sku ha sotte og dundra på tastaturet av full interesse og engasjement, og fådd ferdig en av hundre oppgava som ska leveres? Joda, man sett på internett og finn alt slags nødvendig sysla på heilt unødvendige side og opphold sæ heller med det, mens man tenke at "om fem minutt ska æ sette mæ ned med oppgaven igjen".. Ka skjer så når de fem minuttan e over, og vel så det? Joda, den samme tanken kjem siganess på nytt og man har dermed inngådd en ny pakt med sæ sjøll "om fem minutt går æ". Dette e jo ikke særlig produktiv i lengden, vil æ sei. Så korsn ska man få letta på den dårlige samvittigehta si og heller begynne og bla i bøkern, skrive et par fornuftige ord og få litt framgang på prosessen? Det e vel berre å bite i det sure eplet og faktisk gjøre det. Faktisk reise sæ fra sofaen og gå bort tel bøkern, sette fingran på tastaturet og la de springe over det like lett som det e å skrive blogg i dag. Jepp, der har æ en plan. Om fem minutt berre.. Æ kan jo risikere å havne i den store vaskefella som e typisk for perioda som kreve mye motivasjon og gjerne som e tidkrevaness. Putselig støve leiligheta ned, og man e nødd å redde den før den blir borte i alt det gråe. Hent fram støvsuger, mopp, vaskebøtta, tua og andre livsnødvendige ting for at man ska få bort støvet. Æ lure på koffer aldri den her følelsen kjem når man ikke ska skrive på en oppgave?? Det hadde jo vært meget passaness at den kom før æ satt mæ ned med oppgaven, eller etter?? E som om at æ leite etter utveia for ikke å sette mæ ned. E vel det æ gjør nu, sett og forlenge og forlenge blogginnlegget berre for å utsette smerten og den dårlige samvittigheta som ligg på bordet på kjøkkenet.

Men nu! Nu har æ bestemt mæ. Æ riv plasteret av såret og går med en gang! Nu har æ bestemt mæ å gjøre nåkka med saken!

Hei og hå, ønske mæ lykke tel!