På bussen!

Når man bruke kollektiv trafikken som fremkomstmiddel må man tåle diverse ubehageligheta, som for eksempel liten plass, dytting - som følga av liten plass, illeluktende menneska som gjerne gnikke armhula si mot nesen din, heteslag.. ja, æ kunne nevnt videre i fleng, men velge heller å fokusere på det positive som e med kollektivtrafikken!

Bussen, trikken og t-banen e den perfekte plassen å studere menneska, og alle de rare folkan som ferdes fram og telbake. Her om dagen satt æ vis-a-vis et mannlig, "mulitkulturelt" vennepar. To ting utmerka sæ med dissan to:
1) han eine fyren lurte svært på om skjerfte hannes va kledd på "på den rette måten", han andre bøye sæ fram og bynne å kjenne på stoffet, rette litt på skjerfet og sir "sånn".
Trudde ikke "mulitkulturelle" menneska, og spesielt ikke menn, brydde sæ om skjerf og korsn det va dandert på. men okei..

Ting nummer 2 va det som va det artige, og grunnen tel at æ la merke tel dem
2) han eine hadde et så kraftig underbitt at fortennern va nærmaste nabo tel drøvveln, som kjent ligg laaangt bak i halsen! Mens han andre hadde fortennern så mye på tørk at de, bokstavelig talt, stod vannrett RETT ut!
Hadde ikke vært nåkka særlig bemerkelsesverdig om de hadde sotte kvær for sæ, men når de satt der og va bestevenna va de et komisk syn. Virkelig helan og halvdan!

Sånn får man dagan tel å gå mens man farte fra A tel B tel C tel D... og observere og studere andre, mens det sikkert e andre som lage blogginnlegg om ho der rare som stirra og stirra på andre menneska og nesten glømte å gå av på stoppet sitt..