Følgende finn sted på buss 31 en sein torsdagskveld i oktober:
Æe på tur heim fra jobben, etter en dag som har vart litt for lenge, etter min smak. Heller sku æ ønske at æ kunne være lamme mamman og pappaen min som endelig e kommet på besøk, men dagen inneholdt både skole og jobb tel nærmar midtnatt. Når dagen nærme sæ slutten tar æ bussen heim.. Der, rett framfor mæ, sett ei jenta og snakke i telefonen. Ikke uvanlig, akkurat, i dissan mobile dagan. Men det som va meget oppsiktsvekkanes med den her jenta va at ho blinka heile tida. Og da meines HEILE tida! Øyanlokkan blafra verre enn et blad i orkan. Selvfølgelig blir man settanes og se på det her mennesket som ser ut som at ho ska lette fra bussetet kvært øyeblikk. E jo klin umulig å la vær! Det gikk så langt at æ nærmest blei settanes med haka ned på knean, og måtte fysisk dytte den opp da jenta keik på mæ. Kasta blikket fort ut av vinduet og lot som ingenting. Så da satt æ der og lurte på fleire ting... 1) vesste ho at ho blinka så unormalt mye? 2) e det fleir på bussen som stirra på ho? (ikke som æ kunne se, iallefall..) 3) blafre æ like mye med øyan? og 4) kor ofte blinke et menneske per dag?
Det einaste æ kunne finne svaret på va nummer fire. Og svaret e som følger: man blinke 14.000 gang kver dag.
Har en mistanke om at den her jenta har blinka sine 14.000 gang allerede før ho har spist frokost..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar