En tirsdag i byen

Først, en ny oppdagelse som æ hardt har fådd erfare i løpet av denna fantastiske, solrike dagen i byen; aldri, ALDRI ta for store vekte når du skal leke tøff og sterk på sats, eller et heilt vilkårlig anna treningsstudio. Fytti fader, arman verke sårt i ettertid! Æ va på StramOpp time på sats her på Kampen, ca 3 minutt unna vårres ringe bolig, min første StramOpp time der. Har vært en gang før på en sånn time i byen, og huska altså ikke korsn vekt æ hadde brukt da. Det endte med at æ tenkte "jaa, herregud, Carina! 3 kilos vekte klare du fiiiint! Kanskje du skal prøve dæ på 4 kilos vekte." Heldigvis kom æ aldri så langt i tenkinga at det faktisk endte med at æ tok 4 kilosan, så æ bærte bort 3'eran tel plassen min (som æ selvølfelig hadde misforstådd og endte med å være lika framfor instruktøren, nåkka æ virkelig haate! Du finn mæ på den bakerste plassen i salen, der æ kan slå mæ laus med mine akrobatiske og ikke-koordinerbare evna, samt ta nån krumspring i ny og ne. Et nokså vakkert syn, men kanskje mest humoristisk.) Joda, så der gikk æ tel min "yndlingsplass", fremst i rekka, og da timen starta, tok æ skikkelig hardt i! Herregud, tre kilo e jo ikke mye! Neida... JODA... Kort fortalt; det svei og brant inni mine små, nusselig muskla, æ smilte tappert for instruktøren som stod omentrent 4 cm fra mæ. Æ ville egentlig sprette nån usle tåra eller rope høgt! Som det konkurranse menneske æ e, som overhodet ikke kan gje opp "skal, skal, skal klare dettan, uansett ka...aaaauuuuu.. maaammaaa!!!" - drog æ opp arman som de veide et halvt tonn kvær, rett ut, rett opp, bak hauet - ja i all mulige posisjona og stillinge, inntil den snille instruktøren sa "Nu e vi ferdig med arman". Det va julaften og bursdag inni mæ på en og samme gang, heiste tel og med flagg og skøyt opp raketta - SÅ glad blei æ! Men... mens æ lå på den svette, ekle matta mi, kjente æ på armmusklan (som nok ikke har vært de meste aktive musklan i min 163 cm høge kropp), og kan du tru ka som hadde skjedd! Joda, de hadde vokst! Og æ følte mæ mystisk sterk. Kunne glatt ha slådd gjennom 10 mursteina med de her arman. Men va det verdt å nærmest å gå ned i kneståanes for de tunge vektene? mulig, mulig.. Slit litt med mæ sjøll om å finne et bra svar. Jo meir æ resonnere på det, kjem æ fram tel at "jess, Carina, det her gikk jo faktisk strålaness! Du skal være stolt av dæ sjøll, du klarte det!" Og det e jo en fin tanke. Æ klarte det!
Forresten, så gjør æ store framgang med å prøve nye time på Sats, gjør det tel og med heilt aleina. Jeanette bruke som oftest å være med, men da ser vi nesten meir på kværandre og innser at vi faktisk ikke kan se på kværandre, for da klare vi ikke følge med ka instruktøren sei og gjør, og det e jo faktisk veldig dumt når man e der for at man skal gjøre presis det instruktøren gjør.

Dagen i dag har bydd på en fantasisk skoledag - igjen! En ennu bedre lunsj og et par herlig tima på lesesalen, der æ frustrert les igjen og igjen og igjen "Vokaler er stavelsesbærende, approksimanter med aktiv artikulator der dorsum heves mot velum eller palatum" Svært, svært forståelig! Men har ikke hatt det bedre skolemessig, alt æ les e interessant, og det e jo en ukjent situasjon :) Elske studiet! Åsså e æ faktisk med i ei kollokvigruppa, det også en ny opplevelse. Har ikke fådd satt oss ned i lag enda, men æ e iallefall med på ei! Jeee, thumbs up!

I dag skal vi ha fisk, potet og grønnsaker tel middag. Sunt og godt! Så mamma, det e ikke så veldig mye pasta, pizza og anna humbug (mamma, ikke les detta; fantastisk, herlig) mat. Middagen e fortsatt litt seint utpå kveldingda, men e sånn det blir når man e a very busy woman med pensum (som sett på skolen fra åtte tel fire!!!!), huslige sysla som vasking av klea og diverse, og litt kroppslige treningsaktivteta. Bedre seint enn aldri! :)

Håpe du har hadd en fantastisk dag! You allways on my mind! :)