Mine barndommens helta...

Bestefar...
ord blir fattig når æ ska prøve å beskrive ka du har betydd for mæ.
Da du blei borte, gikk åsså en del av barndommen min med dæ.
Du har vært alt en bestefar kan være for sitt barnebarn.
Du mestra den rollen best av alle.
Alt godt i livet har æ lært av dæ, og alt tar æ med mæ videre,
for å prøve å være som dæ..
Bestefar, mine tåra renn for dæ i kveld.
Mitt hjerte gjør ondt for dæ.
Æ savne dæ allerede, sjøll om æ kan telle timan sia du blei borte.

Endelig e du blidd gjenforent med ditt livs kjærlighet,
og det gjør godt å vite at du og bestemor e i lag.
Det va jo det du ønska aller mest.
Å få være lamme ho "mor".

Sorgen kjem tel å slå rot i hjertet mitt for ei stund.
Æ veit at du ikke vil æ ska være trist og lei mæ,
men æ må dessverre skuffe dæ der, bestefar.
For følelsan mine e for sterk tel at æ klare å skyve dem unna

Det spesielle vi delte, ska æ gjømme innerst i hjertet mitt
Ordan vårres, blikkan, smilan og latteren
Samtalen over bordet, stillheta som inneholdt alt vi ikke trengte å si
Som det åsså va på rommet på sykehuset,
ord va unødvendig, vi vesste begge ka vi ville sei.
Det siste blikket, det siste du sa, e gjømt som den dyrebareste skatt
Du e min dyrebare skatt, bestefar

Tåran mine renn for dæ, sorgen e så tung å bære.

Æ veit livet går videre, og smilet kjem telbake
Tåran blir færre og færre, men akkurat nu..
Akkurat nu, bestefar, e livet mitt fokusert på dæ og det livet du levde.
For alt du va for mæ og for alt du har lært mæ.

Vi sees igjen en dag, bestefar.
Inntil da veit æ at du og bestemor tar vare på kværandre.
Dåkker e mitt største savn.
Mine barndommens helta..