Ikke særlig kravstor

Æ vil ikke betegne mæ sjøll som en person som står i fare for å utvikle nåkka særlig form for spellegalskap, men av og tel inntar spellegleden mæ åsså, og da e det berre å hente fram de tre spellan, blant John sine mange ti-talls spell, som æ e stolt eier av.

Æ sverge tel dårlig grafikk og enkle håndkontrolla som berre kreve to knappa, en tel hopp og en tel å gå fram og telbake, som gjerne stamme fra det forrige årtusen. Gangen i spellet må være lett (for ikke å fremkalle mi korte lunta og en rekke bannskapsord som ikke passe sæ for sarte øra), men heller ikke for vanskelig, for da kaste æ bort konsollen etter et par "game over".

Derfor har æ henta fram, tørka og blåst støv av mine gamle Sega spell, nu i Play Station format. Nåkka som passe mæ meget bra; at nån folk har konvertert Sega spell om tel PS, sia min gamle Sega boks har sedd sine bedre daga, og ligg vel på mørkeloftet og leve på gode minna om ei lita, men nokså ilter jenta som hadde sin fremtid i Aleks Kidd og Sonic the Hedgehog- barndommens store helta! De innfridde de enkle kravan æ hadde om spell, og de innfrir den dag i dag de samme kravan. Så en kan sei at æ ikke e nåkka særlig storforlanganes når det gjeld grafikk, pixla eller krav om schtilige effekta i øst og i vest. Gje mæ en enkel figur, et plattformspell, litt hopping, nåkka hinder på veien og et mål på slutten, så e æ såre fornøyd.