En nordlending slit!

... men klage ikke, konstatere berre reine fakta :)

Puh!
Gradestokken vårres får snart heteslag, solstikk og lide av kraftig dehydrering! En ska nu liksom ikke klage, men varmen kjennes uutholdelig! Man går konstant våt på ryggen, tørke sæ titusen gang i panna og ingenting hjelpe! En stakkarslig skygge lindre for ei lita stund før det blir klamt igjen og man må bevege sæ førr å skape eget lufttrøkk for å kjenne ørlite vinddrag i ansiktet. Lufta står stille, den e så tykk at man må kutte sæ fram med en sabel for å overhodet å komme sæ gjennom den. På jobb, i barnehagen, har æ sikkert trøkt ut over en liter med solkrem berre den siste uka. For første gang angre æ at vi kjøpte skinnsofa her i vår, den klistre sæ tel huden og man sett fast i den. Den beste plassen å være e på gulvet i vannrett stilling foran den lille, arbeidsomme vifta vårres som aldri har måtte surre så mye i sitt liv! Ære være den! Ønsket e å skaffe sæ ei golvvifta som e litt kraftigare, men alle plassan e utsolgt. Så den lille vifta får gjøre jobben sin. Nåde den om den streike nu!

Sjøll om det e varmt har man ikke lov tel å klage. Det kunne vært så mye, mye verre! Det kunne jo faktisk vært over 30 grader, steiksol og ei vifta som hadde sagt takk for sæ. Men man kan sende et lite ønske om at gradestokken stoppe litt over 20 tallet, en liten sky som kunne komme og gå når æ ville det og en solkrem-smørre-maskin. Bynne å bi kraftig lei å skvise solkremen ut av de tomme flasken..