Kollektiv trafikken

Livet mitt tok ei ny vending fra egen bil i Tromsø der æ kunne kjøre kor æ ville akkurat katti æ ville, tel der æ plutselig e avhengig av andre å komme mæ fra A tel B og C. Trikken, bussen og t-banen bei min nye kværdag, og æ må sei mæ alt i alt meget fornøyd med den tilærelsen. Ikke behøve æ å betale bensin for dyre domma, veiavgifta betale min snille pappa (sia de der heime bruke bilen nu og da..) og heller ikke treng æ å bekymre mæ for om bilen e stjelt neste mårra æ står opp eller om æ har huska på å betale parkeringsavgifta. Så æ kjøre med glede kollektivt og betale de skarve 330 kronan det koste for mæ å farte dit æ måtte ønske uten å tenke mæ om. Tel tross for at man må finne sæ i mye rart, som man hadde sluppe dersom man hadde kjørt ensom og aleina i bilen..

1) Man kan risikere å måtte stå i lange tide og vente på at bussen/trikken faktisk skal komme.. Regne det i tillegg e gjerne busskuret fullt, og e man riktig heldig så har man glømt paraplyen. Altså e resultatet en stk våt Carina som gjerne e litt småforbanna fordi ho hate å måtte vente på trikken eller bussen (e godt mulig det e derfor æ som regel spring tel trikken kvær mårran.. og innser at æ har glømt paraplyen akkurat i det æ kjem ut døra, og ikke har tida å hente den, og ende opp våt som ei katt dersom trikken e ennu meir forsinka enn ka æ har regna med)
2) Våte menneska lukte stygt! Det dogge på ruten og e klamt inni trikken/bussen/t-banen
3) Ofte hende det at man må stå klistra opp mot kværandre, og har man riktig flaks så havne man under armen tel en mann som ikke har dusja på et halvt tiår
4) Enkelte menneska lukte generelt berre fælt, de ane det ledige setet atme dæ og vips så sett man der og hold på å kvæles av stanken
5) Nån menneska snakke høgt om uinteressante ting
6) Gale trekkspellmusikanta entre t-banen, spelle en skingranes trudelutt, smile med sine brune tenner og kreve penga for den her opptredenen! (Det har skjedd, og æ ber tel høgare makte om at det aldri, aldri skjer igjen. Nåkka så ubeskriveli irriteranes ska man leite lenge etter!!)
7) Sivilkledde kontrolløra som uten nåkka forvarsel gaule ut at "detta e kontroll, ha billetten klar!" Selvfølgelig e man bekymra om man har billett som e gyldig, sjøll om man veit innerst inne at man har det. Unødvendig stressfaktor i hverdagen, nei takk!

MEN...
Tel tross alle dissan usj-usj tingan med kollektiv trafikken, kan en lite utsagn som "Ja, der oppe i Evenes e det jo så fint. DEN naturen med de vakre fjellan, det må oppleves" gjøre opp for alt det negative. Da sett en stolt Evenesværing og smile, snik kik på personen, hold på å sprekke fordi man berre vil rope ut "æ e fra Evenes, æ e fra Evenes". I det øyeblikket e alt anna glømt og æ fær ubekymra videre i Oslos gate.. inntil en illeluktende person ane det eina blant mange ledige seta, og sleng sæ ned med den skitnaste buksa man nån gang har sedd..