Av og tel e det ingenting som ska te før temperamentet mitt flyg i flint og æ kjenne varmen stig bektraktelig! Sinne koke over og det flyg ut ord av den stygge sorten. Æ har det som kalles kort lunta. Nåkka æ meine æ har arva etter min kjære mor. Vi e nemlig begge like lett antennelig som hode på en fyrstikk, som tennvæska på sitt beste og som, rett og slett og bokstavelig talt, lunta på ei bomba i nærheten av varme.
I dag va det ei pannakaka som satt fast i steikpanna si skyld for at æ skifta ansiktsfarge fra normal til nærmare rød, alle de stygge ordan kom seilanes og æ måtte forlate åstedet med et raseri innabords..
Heldigvis e æ kortsint, og det tar mæ par minutt før æ e telbake tel mitt vanlige æ, og klar for å steike fleire pannekake...
He - he du e nu artig....kort lunta - ja den har du nok arva fra mæ - dessverre. Men den e utrulig kort så det går for over. Hørte dæ da æ snakka med dæ - det var som å høre mæ sjøl....og han Daniel som kommer som en reddende engel. Godt at du har han i nærheten.... Gla i dæ :-)
SvarSlett