Kjære Kathrine

Tankan mine har gådd så ofte tel nord, tel bygda, tel heime, de siste dagan. Tel familien som sett igjen med ei søster, ei datter og et barnebarn for lite, tel vennan som e blitt èn mindre, og tel marka som har mista ei av sine jente. Det mangle ei der heime, og det kjem bestandig tel å mangle ei. Det vil for alltid være et smil for lite, et par smilanes øya som ikke e der og en latter som mangle. Livet e urettferdig, så brutalt og rått. Med et raskt grep hadde det tatt med sæ ei, ei som skulle få oppleve si beste tid med venna, kjærlighet, latter. Med tåre i øyekroken innser alle at Kathrine berre fikk smake litt av det livet har å by på. Hennes 17 år førte ho sikkert på veia der ho fikk oppleve alt som va verdt å få med sæ, men dessverre tok livet hennes en brå slutt den 3. juli, en fredagsmårran, mens resten av bygda lå og sov. Blant grønt gress og blomster tok ho sine siste åndedrag og forlot oss. Tåra har trilla, hjertet har grått og tanka har gådd tel de som sett igjen. Hadde æ kunne, så hadde æ løfta smerten demmes, gjedd dem et pusterom, et øyeblikk av fred og ro i hjertan. Kjære mi Thina og Therese, æ vil alltid være her for dåkker. Æ støtte dåkker i detta ubarmhjertelige og urettferdige, det vil æ alltid gjøre. Æ sende mine varmaste klemma og tanka og håpe dåkker finn trøst i kværandre, et lys i alt mørket og ei hand å holde i når det e som verst. E så glad i dåkker...