Katta i sekken!

Tidenes omentrent største katta-i-sekken-kjøp fant sted på Karl Johan en solskinnsrik lørdags ettermiddag. Kom gåaness ned den folkerike gata, ante fred og ingen fare da vårres øya plutselig bei festa tel en litt kleiss og underlig liten kokk som demonstrerte "en fantastisk, unnværlig, meget praktisk og effektiv" liten sak! Det her kunne vi rett og slett ikke gå glipp av, oppfatta vi. Og både synet og det vi hørte va som fin musikk i øran og et herlig blikk i beskue. Detta va virkelig IT! Va det èn ting vi sku kjøpe i livet så va det virkelig denna snertne saken! Nemlig en salatoppkutter som va så rask at den på null komma niks hadde hakka opp salaten tel sånne ørsmå, herlig bita som man berre kunne drømme om. Den rare, lille kokken demonstrert utta berre helsikka, smilte og va så vennlig som berre en selgar kan være. Der stod vi da, blåøyd og trudde alt som rant ut av kjeften hannes, smilte og va virkelig så enig, så enig. Det her va virkelig the one and only thing vi trengte, fant vi fort ut mens vi stod der og så korsn han styrte og stod på. Så enkelt og så bra! Wow! "Dette er tilbud som bare står i dag, utrolige 300 kroner! Bare 300 kroner, og kjøper du flere betaler du bare ufattelige 500 kroner. Jeg gjentar: 500 kroner. Det er som gitt for pengene! Dette er et tilbud du ikke ønsker å gå glipp av, dette er et tilbud du ikke får igjen. På tv-shop.." ( på tv-shop! her burde vårres røde lampe bynne å blinke og ule for fulle mugge!! Man kjøpe jo aldri nån ting på tv-shop, det e jo allmennkunnskap som man nærmest lære på barneskolen.) "... koster det til vanlig 590 kroner per stykk. Men nå, kjære tilskuere, nå har vi senket prisen til 300." Jada, så da va det gjort. Vi gikk der i fra med kvær vårres salatoppkutter, æ og mamma. Blid og fornøyd med dagens, sannsynligvis ukas beste kjøp, farta vi heim og gleeeeda oss tel å hakke opp salat. Det va nemlig sånn at det passa så fint, vi sku kose oss med taco på kvelden, og tel taco e det jo kjent finhakke salat tel.
Ut på kveldinga sku vi prøve denna uverderlige saken. Etter mye frustrasjon og banning på kjøkkenet, endte historia kort og enkel: salatoppkuttarn va ikke verd meir enn støvet den samla. Den fungerte ikke som den kuttarn tel den lille, rare kokken, not at all! Vårres kuttar kutta rett og slett ikke og har dermed ikke rett tel å bli kalt for en salatoppkuttar. Dritt!! Så der satt vi da, med skjegget i "salatoppkuttarn" og måtte fint finne oss i å hente fram den gode gamle kniven og skjærfjøla og gjøre alt the good old fashion way! men smakte tacoen? Ja, virkelig! Men med litt bismak etter de 300 kronan vi svidde av i et øyeblikk av svakhet. Har æ lært nåkka av detta? ja! 1)Stol aldri på en rar liten kokk med et salgssmil om munnen og lure blikk!
2) om det e så bra som det ser ut tel, så e det som oftest ikke det
3) Tv-shop vil for alltid ha stemplet sitt som et lure-program, og alle som handle der, mæ inkludert såklart, fortjene å bli lurt, for alle veit jo at tv shop e en stor vits!