Carina i Oslobyen

Dusten med de runde brillan!

2010-09-11T18:38:00.002+02:00

Da æ va ung, så langt telbake som tel da æ brukte skostørrelse 30 og size 130 i klea, va Åge Aleksandersen den store helten tel mamma og nabodama! Iallefall nabodama! Kan erindre at æ og bestevenninna mi tråla gatelangs i Harstad etter en Åge plakat tel mora hennes (som altså e nabodama)! Lykken va stor da vi kunne snike oss tel å rive ned den berømte plakaten fra en sliten løktestolpe, stappe den ned i veska og liste oss på tå bort fra ugjerninga. Kan dessverre ikke huske om mora blei glad, neppe superhappy, for har aldri sett plakaten på veggen hos dem i ettertid. Kanskje nabodama hengte den på innersida av klesskapet sitt.. Vi fnistra over denna rare trøndern med bart og runde brilla. Han va ikke en brøkdel så kul som Westlife og Spice Girls! Nei, han stod på lik linja med Ole Ivars, Vikingarna og Lasse Stefans - sånn gørrkjedelig musikk som mødre hørte på! Så dust!! Og ikke nåkka vi kunne tenke oss å løfte rockefoten for! Never! Ever!

Vell, i dag e det lørdag, året e 2010, skostørrelsen e 38 og klean e nok større enn size 130! Æ slette håret, smøre et lag med øyeskygge over øyelokkan, trer på mæ et skjørt, og gjør mæ klar tel nettopp - Åge Aleksandersen! Ka skjedde?? Det viste sæ at dusten med samme brilla som Harry Potter faktisk har levbar musikk! Man kan "leva livet" når det e "mykje lys og mykje varme", og faktisk trampe takta tel musikken! De fleste på min alder kan i det minste innrømme at de kan refrenget på de mest kjente sangan hannes, og kanskje nån tel og med kan sei at de kan heile sanga. Vi e blitt eldre, det e vel den største forandringa. Mens Åge hold sæ like ung! Og får en større og større horde med fæns ettersom ungan tel mødrene som e/va Åge fæn blir myndig!

Bestefar...

2010-08-29T22:34:00.002+02:00

... tenke på dæ i kveld!

Trehundre og seksti fem daga sia du trakk pusten for siste gang, og lukka øyan dine for godt. Tida har gått fort sia den dagen i fjor. Æ har opplevd fine daga med sol, regntunge daga, daga fylt med sny og æ har sett trærne miste de fargerike bladan sine. Alt uten dæ, men du har bestandig vært i tankan, bestefar. Du e alltid med! E så godt å vite at du e sammen med ditt store livs kjærlighet, og at bestemor har dæ ved sia av sæ igjen. Det gjør det lettar å svelge klumpe i halsen og blunke bort tåran i øyekroken..

Savne dæ, gode, gamle bestefaren min!

Hvis æ berre knip øyan hardt igjen og tenke at...

2010-08-29T21:52:00.003+02:00

Den e sprø som potetgull,
det e like mange i posen som antall rute i ei 200 grams sjokoladeplata.
Den e avlang som en sjokoladebanan,
den innehold små overraskelsa som et kinderegg
Den e like billig som en Stjernemix,
og den e grønn som herlig sommerdag fylt med kjærlighet på pinne

... men det hjelpe lite når man vil ha smågodt, og ikke sukkererter!!!

Mi kjære..

2010-08-24T21:03:00.003+02:00

Æ elske ditt varme smil, dine omsorgsfulle øya, dine hender som så hjertelig hold rundt mæ. Latteren din, når æ fortelle en dårlig vits, runge høgt og fylle kjøkkenet med kjærlighet. Det va kanskje ikke så artig det æ fortelte, men du gjer mæ alt æ treng, og akkurat da va det din herlige latter æ ønska. Du ser på mæ og får mæ tel å føle mæ spesiell. Håpe du nån gang føle det samme når æ ser på dæ. For du e spesiell, det finnes berre en av dæ og æ e tel evig tid glad for at du e mi. Tankan mine går tel dæ når æ e borte fra dæ. Skulle ønske du visste kor mye æ tenke på dæ.. og kanskje gjør du akkurat det. På spesielle daga, som i dag, sku æ ønske æ kunne sitte i samme sofa som dæ. Se på dæ, snakke med dæ og høre dæ flire. Men milan, kjære dæ, e så altfor mange. Måtte de ha vært så mange hundre færre. Æ har telefonnummeret ditt, og det tar mæ ti sekund før æ høre stemmen din. Det e fint å vite at æ kan snakke med dæ når æ måtte ønske. Men det hjelpe så lite når det æ helst vil e å kjenne handa di på ryggen min. Den kjærlige, varma handa di som sir meir enn ka all verdens ord kan beskrive. Du får mæ tel å føle mæ vel.

Savne e stort i kveld, kjære bestemora mi. Æ telle dagan tel æ kan gå inn døra hos dæ igjen og rope "hallo" og høre dæ svare fra kjøkkenet. Og vite at alle mine ønska har gått i oppfyllelse. Æ kan endelig møte blikket ditt igjen. Blikket ditt av kjærelighet.

Oppdatering

2010-08-15T21:03:00.003+02:00

Etter to uke i jobb, fant æ det greit å komme med en oppdatering om korsn det har gått i den nye tilbærelsen som logoped. Grunnen tel at det har gått såpass lang tid før dåkker får lese nån små ord om ka æ har syntes om å lære ungan å si K eller G, e fordi at tida har sust forbi i ei rasanes fart! Dagan har vært fylt med rapportlesing, besøk i barnehaga for å bli kjent med de søte, små, og meir eller mindre kreative forslag for aktiviteta som ungan kan synes e artig. Og alt med en hjertens løst og engasjement! Har aldri trivdes så godt med å gjøre nåkka som det æ gjør nu. Kan med handa på hjertet sei at æ glede mæ tel en kvær ny dag på jobb! Det e overhodet ikke så avskrekkaneså stå opp klokka kvart over seks som først antatt. Det verste e å sette foten på golvet, men så fort trøttheta i øyan e vaska bort, starte dagen med et smil om munnen! Og nu når æ har fått støvla, så kan det regne så mye som det berre måte ønske, og æ e fortsatt like blid!

Nåkka av det beste med å jobbe som logoped e at dagan e ganske variert. Den eine dagen sett æ på kontoret og les rapporta og forberede mæ tel en logopedtime, neste dag e æ i barnehaga rundt omkring og har tima med unga, mens andre daga går tel etterarbeid, lage plana for videre arbeid og kike på puslespell, lotto, memory, språkposa og bøker for inspirasjon tel aktiviteta som æ kan gjøre lamme ungan. Passe mæ fint å ha daga som gjer ulike utfordringe! :)

Det einaste minuset med å arbeidet e at man må legge sæ så himla tidlig. Ellers går man og gjespe store dela av dagen etterpå. Og at sofaen rope høgt på mæ når æ kjem inn døra etter jobb. Kan jo ikke la den savne mæ så altfor mye, så æ havne ofte der. Meen, I like it!! :)

I mårra bynne det!

2010-08-01T23:33:00.002+02:00

Herved har æ gått inn i den siste halvtimen av ferien min, og det e tid for å pusse tennern og krype under teppet. Klokka ni i mårra tidlig trer æ inn i min nye jobb som logoped. Wooææ, både skummelt og spennanes!

Ska finne frem viktige papira og sjekke ut når t-banen min går, så avslutte æ en to måneders lang ferie!

Oppdateringe fra mårradagen følger!

Gå ikke fra meg

2010-07-29T21:10:00.003+02:00

"Toget rullet ut av perongen, og han visste at de der hjemme kom til å bli bekymret da han ikke kom hjem til avtalt tid. Kaffekoppen og brødskiva på kefeen hadde gjort at han ikke rakk toget som han skulle ta. Han travet gatelangs i Oslo på jakt etter et hotellrom, men ingen av dem hadde noe ledig. Det var visst noe idrettsarrangement på Bislet.. På det siste hotellet sa resepsjonisten at han burde prøve Østbanehallen. De hadde et hus som de brukte å leie ut sengeplasser i. Fem kroner kostet det, og han betalte velvillig. For hva var vel fem kroner mot å ligge i en av hovestadens gater, tenkte han mens han mottok sengeteppe, pute og laken. Pengene hadde han tjent ved å jobbe som tømmerhogger.

Da han gikk av toget i Narvik fraktet bussen han til Boltåsen, der han gikk av. En stor gjeng ungdommer hadde samlet seg på skolen, og da de så han komme gående opp etter veien ropte de på han og ba han komme innom skolegården. Han hadde ikke lyst, ville bare hjem til sine. Men ropene ble så mange at han stoppet på skolen for en liten oppdatering av nytt som hadde funnet sted siden sist han var hjemme. En av vennene hans tok sekken hans og kastet den under sengen som stod inne i skolen. Han skjønte hintet, men måtte hjem. Akkurat da han skulle ta fatt på veien hjem, kjente han to hender som klep han i siden. Med det samme ble han irritert, men da han snudde seg så han inn i øynene på jenta som han hadde hatt et godt øye til lenge. "Elfrida", sa han og smilte. Han visste at hun følte det samme som han, og fikk det bekreftet nok en gang da hun gikk sammen med han hjemover. Elfrida og broren Olaf delte på fjøsstellet, og akkurat denne dagen var det hennes tur å melke kyrne og ta fjøset. Irritert snudde hun seg og uttrykte sin frustrasjon over at broren ikke kunne hjelpe henne. Han tilbød seg å hjelpe henne da de kom frem.

Da tiden var kommet for å dra tilbake til tømmerhogstjobben i Oslo, fulgte Elfrida han til bussen. "Ikke forlat meg", sa hun. Han forstod ikke hva hun mente og valgte å overse ordene hennes. I det samme øyeblikket kom en av bygdas gutter sammen med fire fra Salangen. Han visste at denne gutten også likte Elfrida. Han forberedte seg på slosskamp, men ble overrasket da hun trådte frem og sa til denne gutten at han skulle snu og aldri komme tilbake. Hånda hennes traff kinnet til gutten og understrekte ordene. Da de gikk videre til bussen sa Elfrida på nytt "gå ikke fra meg". Da skjønte han hva hun mente. Men han måtte reise på arbeidet, og hun måtte bli igjen.

Da han kom tilbake fra hovedstaden gikk han aldri fra henne igjen."

Det e fint å sitte på kjøkkenet hos bestefar og bestemor og høre han fortelle fra sine unge dager, og hvordan han og bestemor ble sammen. En egen nostalgisk stemning gjør at man blir litt sentimental og tenker på hvordan deres ungdomstid har vært. Heldigvis er bestefar verdens flinkeste til å fortelle..

Etter regn kjem bestandig sola

2010-07-25T23:31:00.004+02:00

... akkurat som denna evigvaranes bloggtørken!

Det boble i magen og krible i fingran - æ trur æ e på tur telbake i bloggtilværelsen!

Kalendermånedan e blitt bladd over både to og tre, kanskje fire ganga sia æ skreiv mitt siste innlegg, og man kan trygt si at det e mye som har skjedd sia den dagen i april æ ga liv fra mæ her inne. En liten oppdatering kan jo kanskje være på sin plass. Den største og mest betydningsfulle forandringa e at æ e gått fra å være en hardtarbeidende student som satt langt inne i masteroppgaven tel å bi en ferdigutdanna logoped MED jobb! Så dagan utover høsten blir fylt med unga som ikke kan si r og s, kanskje nån som stamme og etablering av språkgruppe rundt omkring i forskjellige barnehaga. Æ kan ikke sei anna enn at det fryde mitt hjerte å kunne ta fatt på en så spennanes oppgave! Æ telle dagan ned tel æ ska ta t-bane fire tel Karlsrud og gå inn døra tel min nye jobb, og i dag, søndag, e det akkurat ei uka tel æ ligg i senga mi og kjenne kriblingen i magen og håpe på at vekkerklokka ska fungere fint klokka syv neste dag. Har hatt fri sia 1. juni, så det bynne jo å bi nån uke med lange mårrana, seine kvelda og frihet tel å fylle dagan med alt æ berre kunne ønska. Ska bi fint å kunne få rutina i kverdagen, sjøll om æ e glad i den friheta ferien gjer. Men kanskje æ bir å verdsette fridagan mine ennu meir nu når æ ska jobbe enn når alle dagan i prinsippet kunne være en fridag..?

Sommarferien blir i skrivanes stund tilbringt i nord-Norge, der man virkelig leve livet i slow-motion. Like å kunne ligge på sofaen med et kryssord i hendern, gå på fjellet akkurat når man måtte ønske og at man kan kjøre bil dit man ska. Det evige jaget etter å rekke en buss eller en trikk finnes ikke her nord, her gjør man ting akkurat når man gjør det. Enkel og grei filosofi! Trur nok ikke det hadde passa for alle sjela, men for de som e vant med det og for de som e lett tilpasningsdyktig kan nok klare å leve sånt uten store problem! Sommerens høydepunkt i bygda nærme sæ, og æ kan nok tenke mæ at alle hjerta glede sæ tel startskuddet går for Markomeannu! I år e man blitt en del av staben, og ansvarsfølelsen e sterkar enn ka den nån gang har vært. E fint, det også! :)

De siste dagan med midnattsol glir sakte over i mørkare og mørkare kvelda her nord, og gradestokken vise 10 kalde grader. Men så lenge det ikke regne så e de fleste glad. For e det en ting man lære sæ å sette pris på (iallefall etter denna sommarn), så e det den blåe himmeln og de etterlengta solstrålan som en sjeldent gang vise sæ. Ska ta med mæ den følelsen når æ sett mine bein på Oslo-jorda, og sette pris på sola når den e der og glede mæ over regnet for æ veit at etter regn kjem bestandig sola igjen.

En ny dag vente, og kanskje det bir en ny dag med blogginnlegg :)

Årsak til lite blogginnlegg

2010-04-21T12:19:00.004+02:00

Bloggstopp på grunn av forbigående masteroppgave.
Stansen kan ventes å vare tel slutten av mai -begynnelsen av juni, da undertegnede skal levere sitt store forskningsprosjekt til evaluering.

Takke på forhånd for alle løkke-tel ønskningene dåkker sende! :) Treng dem sårt!

NB tel mæ sjøl!

2010-03-30T16:18:00.003+02:00

- Husk å lære sæ kordan man skjære tynne brødskive!
Å kjøre to-i-èn-stilen e ikke å foretrekke! Æ like å "klepp" brødskiven sammen, og når skiven i tillegg e så tjukk at man ikke klare å gape over, bir det litt ekkelt.

- Kjøpe anna pålegg enn kvitost.. Eller prim... eller skinkeost på tube!
Man kan fort bli kvalm av å spise de tjukke brødksiven med ekstra mye pålegg for man trur (klokka syv på mårran) at det gjør opp for at man bomma litt med kniven.

- Finne frem matboksen min igjen! (hmm, kor e den??) Å bruke plastposa e både en bidragelse tel miljøforurensing og irritasjon på lesesalen.

- Finne en anna favorittfrukt enn banan. Bir berre irritert over at den som oftest åpne sæ på feil sia når æ "knerte" den. Feilproduksjon av banan, Bama!! Så da må æ åpne den med fingran ved å dræge av skallet, som ende med å få babygulp-lukt på fingran. Æsj!

Snart, snart, snart påskeferie!

2010-03-29T14:35:00.003+02:00

Telle dagan tel æ åsså kan ta påskeferie, berre to igjen! Sett og e passe misunnelig på alle de som kan oppdatere facebookstatusen sin med at "jess, da tar man påskeferie" eller "pakke for å reise heim tel påske". Mens æ må stå opp tidlig på mårran, smøre den gørrkjedelige matpakka (som består av kvitost som ska micrbølges, men som ikke kan det likavel fordi kantina e stengt den her uka. Ikke no tørr kvitost i mårra, for å sei det sånn!), ta den stappfulle bussen/trikken, bytte tel t-banen og gå opp den lange bakken der man e garantert å få melkesyra i leggan av, og opp de 50 trinnan tel man e i tredj etasje og straks på plass 3030.

Ska bi en lykke i livet å kunne gå ut herfra på onsdag og vette det ska gå fem daga tel neste gang æ ska gå opp samme trappa, og i mellomtida har æ vært på nye eventyr i den store, vide verden. For Looondon, here we come! Fra onsdag tel lørdag ska æ og John huse storbyen, der vi ska være nån ordentlige påsketurista med Madame Tussauds, Tate Modern Museum, Big Ben, London Eye, Oxford street, Hyde park, Picadilly cirkus, røde bussa og en frappuchino fra Starbucks på agendaen. John e heilt i ekstase, for som han sei "æ har jo ikke vært uttafor Skandinavia en gang", så kan æ godt skjønne han glede sæ som en unge tel å gå på utenlandsavdelinga på flyplassen! :)

Ska være en flittig student fram tel onsdag klokka to, ska skrive mange fine ord om metode, validitet og reliabilitet e planen! Såååå.. so long, you :)

Jubel!

2010-03-20T11:02:00.004+01:00

Det e lørdag, klokka bynne å nærme sæ halv tolv på formiddagen, det e herlige 9 grader ute, snyen smelte i kapp med de varme solstrålan, måsen søng vårsangen sin (som ikke finnes sjarmeranes anna enn tidlig på våren!), trekkspellmusikantan kan hive hanskan og gje fullt trøkk på belgen sin, stilongsen e gjemt innerst i klesskapet og kjem nok ikke fram før de seine høstmånedan, dunjakka har sett sine daga for sesongen, skirennan på tv bynne å nærme sæ mål, fotballsesongen e i gang - og TIL har tatt sin første seier (hurra for det!), den nye shampoen tel Sunsilk for nordisk hår e testa - med et virkelig så fluffy resultat, bygningsarbeidet på andre sida av veien e avslutta og en gjeng barnehageunga har fløtta inn, den fjerde allergivaksjonasjonssprøyta e satt i armen og æ håpe den virke som den skal før pollensesongen spyr ut sine små plagsomheta, John ligg og søv på sofaen, Grünerløkka venta med sine hemmelighetsfulle butikka, drømmen om London ligg ei og ei halv uka fram i tid, rype og rein middagen ligg og godgjør sæ i kjøleskapet, to nye tightsbukse (say what??) ligg pent bretta i klesskapet, treningsklean har fått nån runda i vaskemaskinen, Polen og Tyskland e telbakelagt, Skip-bo kortan ligg under stubordet og glede sæ tel å fremkalle dårlige vinnera og gode tapera, vårskoan står klar for bruk og æ har slukka bloggtørken! I'M BACK!!

...

2010-03-12T13:11:00.002+01:00

Bloggtørke.....

...må...

....finne............

.....nån.................

...............fine.................

....................vakre.............

............vene.....................

............pene...............

...............ord.............

...............å......................

.................fylle..............

...............bloggen...............

.........med!

__________________________________________________________________

Morsomheta med SMS'a

2010-02-15T14:41:00.002+01:00

I min kværdag blant masteroppgaveskriving og internettsurfing, og på min vei gjennom den faste lista over internettside æ må innom kvær dag, kom æ over et blogginnlegg som æ va tagga i. En ganske festlig ting..

Oppgaven lyder som følger:
1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din
2. Hold inn “bla-knappen” mens du teller til fem.
3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.
4. Send denne utfordringen til fem andre.

Så da kør vi:
Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben? Herreguuuud! I natt friendrequesta æ xxxx xxxx!

Hva forbinder du med ordet “husarbeid”? Hei! Kor e dåc??

Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir? Tenke dokk fest i dag ja?

Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen? Ska dokk på løkke i dag?

Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du? På skolen :)

Hva er din beste sjekkereplikk? Ska dra te en kompis i 3 tia

Hva svarer du hvis din kjære spør “Vil du gifte deg med meg?” Æsj, kjedelig!

Hva har du å si til ditt forsvar? Ho e slitn og usikker...

Ganske så festlig det der! :)

Samtale på kveldstid

2010-02-04T12:17:00.003+01:00

Æ e på jobb en onsdagskveld, og ska ordne jentungen klar for eventyr på sengekanten og fine drømma.

Mett i pysjpåkledninga kviskre ho stille tel mæ:
- Æ har en kjæreste.
- Åååå, har du?
- Mm, han heite Mats. Han har oransj hår og masse krølla.
- Går han i barnehagen din?
- Ja. Vi e kjæresta, men han veit det ikke. Han hørte det ikke da æ sa det.
- Jaha?
- Ja, for æ sa det inni mæ

Og så enkelt kan det faktisk gjøres.
Og forresten så e æ kjærest med Orlando Bloom.. :)

Det slutta ikke her med herlige gullkorn fra jenta..
Ho hadde nettopp bada og håret va vått. Vi måtte leite fram hårfønarn for ho har et så ufattelig tjukt hår. Æ sir:
- Du e så heldig som har så tjukt hår
- Neei, håret mitt e stygt
- Åå, du har det finaste håret æ har sett. Da æ va lita sku æ ønske æ hadde sånt fint hår som du

Mora satt lamme oss og også ho sir at ho ønske sæ sånt tjukt hår
- For æ har sånt tynt hår. Se her, sir ho og hold frem håret sitt.

- Mamma, du har tynt hår.. Og et tynt ansikt.

Mora går, og æ ska akkurat slå på hårfønarn, da ho sir:
- Og du har tjukt hår og et tjukt ansikt

Ka svare man på det? Jo, takk?

Måtte berre lirke av mæ at:
- Ja, æ har et litt tjukt ansikt

Nåkka som jo faktisk e litt sant.. :)

Det e mandag...

2010-02-01T21:45:00.002+01:00

... og det betyr at det e slutt på smågodt, brus, potetgull og is! Helgen gjør sitt støkk for sukkerbehovet og ødelegge alle gode tanka æ har opparbeida mæ etter ei hard uka uten sukker. Når helgen kjem e det å kaste sæ over alt det man ikke har lov tel å spise på en vanlig ukedag, og glømme alle hemninge, glømme alle treningsøkte med den fantastisk følelsen etterpå, og ikke minst glømme korsn følelsen e å sette på en mandag - etter sukkerrushet! I dag e det den harde mandagen, og æ sett med abstinensa og tenke berre på den sjokoladen i kjøleskapet og verdens beste is i frysarn. Sjølpining på høgt nivå! Men det e nu den sterke Carina ska trø tel med oppmuntranes ord som "Sukker? Du har da vel ikke behov for sukker!! Må du absolutt putte nåkka i munnen, trø inn en mango eller et eple" Øøøøøh!! Som om mango og eple hjelpe! Hadde det hjulpe, så hadde æ jo aldri spist godis i utgangspunktet! Telle ned timan tel æ ska gå og legge mæ, sånn at mandagen ska være fortast mulig over og sukkerbehovet ned på null igjen.

Tirsdaaaag - berre to tima unna!!

Ka e greia...

2010-01-26T12:39:00.003+01:00

- med å legge sæ altfor seint en mandagskveld??
- med å bli bråvekt av den styggaste og den mest frøktelige ringetonen laga nån gang??
- med å lage en hane som gale tel ringetone?? Ser morsomhetn i å bli vekt av en hane, ironien e der! Men seriøst! Kjære Samsungmann som står bak detta utyske; prøv DU å bli vekt av skrik og skrål av en mobil hane!
- med å smøre matpakke? Såååå kjedelig! Og verre e det å spise den her maten tel lunsj når du ikke gadd å smøre nåkka anna enn grå leverpostei på brødskiva da du hang over kjøkkenbenken og halvsov klokka syv tirsdagsmårran!
- med å ikke pusse tennern sine, og puste og pese som en gris, du mannen i bussen som tydeligvis syns nåkka va heilt forferdelig?? Stålånden din, kanskje? Just asking!!
- med å komme for seint tel bussen, du dama med den brune veska, og stå og hamre så lenge på døra at den stakkars bussjaføren følte han va nødd å åpne for å unngå ei knust ruta på døra??
- med å gå med jentehua, du mann som gikk og traska over jernbanetorget?? Trur du ikke vi veit du har vært på jenteavdelinga på Carlings?? Har nemlig ei venninna med samme hua!
- med å stable ryggsekken, pc veska, gymbagen og en pose på det eine ledige setet på t-banen, du irriteranesse mann??
- med å gå sakte når andre har det travelt??
- med å gå sakte, OG surre fra sia tel sia sånn at andre ikke har sjans å komme sæ forbi??
- med ti tusen trappetrinn opp tel lesesalen? Tips, anyone: lesesal i første etasje hadde jo vært en enkelt påskudd for å komme sæ på skolen! Slepp man iallefall å ta på sæ treningsklea og klatresko for å bestige mount Helga Eng og nå toppen - lesesal i tredje etasje!
- med å spise eple på lesesalen?? Det bråke!! Æ kan forøvrig nevne gulrot, kjeks, knekkebrød og nøtter i samme slengen som bråkate, irriteranes og frøktelig slitsomt å høre på. Og tipse samtidig om at klementinga og appelsina lukte!! Sjøll om du sett tre rade bortafor! No, no, no!!

- med å skrive blogg når masteroppgaven berre ligg der og vente på mæ..?
- med å utsette?

Tenke at..

2010-01-16T22:55:00.003+01:00

vess æ ikke les det siste kapitlet i "Idas dans" kjem ho ikke tel å dø. Vess æ berre lukke igjen boka nu, får ho leve og kan danse solonummeret sitt. Familien slepp å oppleve død, begravelse og sorg, de kan leve videre som livet va før Ida fikk kreft. Sola skinn for dem, smilan e for dem og latteren e demmes.

... så trur æ legg boka telbake i bokhylla.

Fredag på lesesalen

2010-01-15T15:44:00.004+01:00

Fredagsettermiddag, klokka nærme sæ fire, og det e stille, stille på lesesalen. Kun litt rasling med papir, trøkking på tastatur og ryggsekker som blir glidet igjen e det som kan høres på lesesalen i tredje etasje på Helga Engs på Blindern. De fleste har tadd helg med god samvittighet, andre sitt desperat og leite etter de siste ordan for å fullføre kapitlet om årsak og virkning, eller om korsn teoria som støtte opp om egne definisjona. Mens andre ser på klokka og telle minuttan tel kjæresten skal ringe og sei at han e ferdig på jobb og e straks på tur tel byen. Ska sei æ glede mæ tel å pakke sammen og forlate plass 3030 for 63 tima. Kan stryke ut alt æ sku gjøre på planen, og tel og med føye tel nye "må-gjøre-i-dag" ting på lista og stryke det ut. Har sendt avgårde veiledningstema tel veiledern som sitt i Lillestrøm, har lest gjennom en haug med artikla og har forberedt mæ tel mandagens intervall. Føle mæ ganske så motivert for å bynne på ei ny uka! Håpe æ kan være like effektiv med skrivinga som fyren bak mæ, som trøkke vilt og uhemma på tasaturet sitt, og scrolle side opp og side ned. Måtte altså ha vært like produktiv med sideantallet!

Døra slamres igjen, og raske skritt forsvinn ut i gangen. Snart e det min tur å kjenne på helge følelsen, hoppe glad ned trappa og trippe tel t-banen. Fem minutta tel han ringe.. :)

Endelig i gang

2010-01-10T20:20:00.003+01:00

.... med både kværdagen og blogginga :)

Etter å ha tilbringt juleferien på sofaen med pledd, lesestoff og twistposen innen armlengs avstand, har hverdagen innhenta mæ og æ befinn mæ nu telbake i sofaen i Sofienberggata og fra mandag tel fredag på lesesalplass 3030 på Blindern. Det e slutt på godteri på en vanlig onsdag, syvsove tel klokka elleve på formiddagen og spise mat som skrik ut et varselrop mot sunn fornuft med sunne tanka. Nei, nu e det kylling med brokkoli, ringeklokka på ringing klokka syv og svette treningsklea som gjeld. Og æ må sei at det livet faktisk ikke e så ille som man sku tru. E godt å være telbake tel kværdagen og alt som Oslo har å tilby. Kjenne æ e blitt litt for glad i denna byen. Plan va at "vi ska berre være i Oslo tel Carina e ferdig på skolen, så kjem vi fløttanes rett telbake tel Tromsø". Vell, snart e de to åran på skolen gått, og æ føle at æ ikke e ferdig med Oslo enda. Så plan e å bo her nede ei stund tel.. Så får vi se etter det ka vi gjør :)

Men akkurat nu e det masteroppgave for alle pengan! Fullt fokus på å skrive en oppgave verdig karakterern A! Ingenting anna e godt nok! Jepp, her snakke vi høge forventninge og ennu høgar krav tel sæ sjøll, men det e den karakteren æ vil ha, og da får æ gje alt som trengs for å få den! Skal, skal, skal!! (Har oppdaga at æ kan logge mæ på internett når æ sett på lesesalen, så e muligheta for nån desperate og sytate blogginnlegg om kor vaaanskelig og kor mye driiiitt det e med oppgaven. Har herved advart dæ!)

I dag e det søndag og to trøtte typa ligg på sofaen og på golvet og purke og søv, mens æ ser på klokka at den berre e halv ni og tenke for mæ sjøl at de kjem tel å få problema med å sovne i kveld. Mulig æ e slem som ikke vekke dem, men æ e dyyyypt konsentrert med å skrive blogginnlegg :)

Sku skrevet sånn "årskavalkade" æ ser andre gjør på bloggen sin, men får ta det en anna gang.. Kanskje i mars en gang :) Kjenne æ ikke heilt har motivasjon tel å oppsummere året enda.

Og tel mammaen min som les bloggen: Æ håpe du og pappa kose dåkker som dåkker kan best når dåkker e blitt aleina igjen etter at gullungan dåkkers tok tel vingan og fløyg sørover. Så lenge vi har det bra alle sammen, så kan vi telle dagan tel vi sees og glede oss tel vi treffes igjen. Og i mellatida nyt vi de små tingan i kværdagen! PS: Dåkker må huske å dekke på matbordet tel berre to støkka, og pappa må huske å berre kjøpe 1 liter melk og en pakke grøt når han skal koke herligheta! Vi sees snart, om berre tre vekke! Glede mæ masse tel dåkker kjem tel Oslo!
Sende klem fra den kalde, kalde hovedstaden!!

Carina e blitt lillebror!

2009-12-19T00:47:00.004+01:00

Æ og John har to søte små i Sverige, som e svært frittalanes og ærlige menneska.

I dag hadde minsta sagt tel mora:"Jag har en lillebror"

Mora satte sæ ned på kne og fortelte dattra at "Nei,du har nok ingen lillebror. Du har ei storesøster".

Likkja hadde tydeligvis veldig løst på en lillebror, og sa tel mora "men jag vill ha en lillebror!"

Mora forklare at "æ har en lillebror, og det e onkel John"

Søta sir da: "Men da har jag ochså en lillebror. Det er ju tante Carina"

Haha, og sånn kan det lille menneske løfte dagen tel det fantastiske, sjøll uten å være i samme rommet!

Excuse me, ka sa du??

2009-12-16T20:36:00.003+01:00

E endelig kommet heim tel det vakre nord, og første dag av juleferien blei tilbringt i Harstad, barndommens by! Her trava æ, mamma og Daniel, min lillebror, inn og ut av alle slags mulige butikka, alt fra skobutikka tel Per Strand (en av mange mannfolkbutikka vi va innom, kan nevne videre Biltema og NeumannBygg. Tenke sæ tel, to damer og en lillebror farte inneom alle dissa testosteron butikkan. E jo ikke normalt! Grunnen va at mamma absolutt ville ha nytt juletre, og sia VISSE (les: mæ) ikke tåle ekte granbuske va vi nødt å kjøpe nytt for "det gamle e jo så stygt, med alle sine brekte greine!!") Da vi endelig kom tel Kanebogen senteret (det BESTE kjøpesenteret i Harstad by) kunne vi sleppe skjerf og votta og traske inne i varmen. Ute va det så mange kuldegrader at æ enda har frysninge, og det 7 tima etter vi spaserte i gågata. Takket være pledd og lugga prøve æ å samle varmen, uten forløpig hell.. Vel, som sagt, vi ankom Kanebogen senteret, og butikka etter butikka blei tilbakelagt, inntil æ fant ut æ sku stikke en tur innom Synsam for å sjekke ut korsn brilla de hadde. Han Daniel va med mæ, for mamma syns det va så flaut etter fadesen vårres der i fjor, da vi både prøvde og bestilte brilla, før vi avbestilte dem med en gang vi kom heim... I år fant æ mæ faktisk et par fine brilla som æ i tillegg har bestilt, uten å angre på kjøpet! Da æ sku betale fant æ ut at brilleseddelen min (beviset for at æ har tatt synsprøve) lå i bilen. Æ sprang ut, og sprang inn igjen i samme farta, mens Daniel venta inne, og da æ kom pesanes inn på butikken sa dama bak kassa: "Vi har en solbrillekonkurranse pågåaness, du kan være med om du vil." Æ stotre fram et "njaa, neeei, æ trur ikke det..." Det e da dama presetere å sei: "Kjæresten din ville være med, sa han. Han som va med dæ." Trudde æ sku gå ned i kneståanes, svelge for mye luft og halvveis besvime!! Kjæresten min??!! "Ehhh, han e BROREN min", klare æ å presse fram i det klamme øyeblikket! Dama ser fort ned og trøkkte hardt på tastaturet, og snakke med sæ sjøll.. Håpe ho følte sæ like flau som mæ, der vi stod i all stillhet og venta på at ho sku bli ferdig med å registrere brillan. Daniel holdt på å knekke i hop av latter, og følte sæ nok litt "stor på det", sia han kunne bli tatt for å være 25!

Djiiiis, brilledama, kanskje det e DU som treng dæ et par nye brilla med ny styrke??

Hurra for jul!

2009-12-09T19:12:00.003+01:00

Etter å ha kommet en tredjedel uti desember, vi telle altså ni daga uti måneden, og æ trur æ aldri har gjort så mye julefokuserte ting det her året som æ har gjort nån gang.
Starta adventstida, og 1. desember, med å fare på julemarked på Rådhusplassen, med alle julenissa, julegodter, julepølse, juleidea, julegava du kan tenke dæ. Et inngjerda område med jul! Stua blei pynta med juleduk, lys, julenissa og julekalender. Fortsatte med julekonsert med alle de finaste julesangan. Julestemninga tok et kraftig tak, og æ gikk ut med jul ut i fingerspissan og gleda mæ tel resten av dagan i desember. Et juleverksted med egenkomponert julelista på Spotify, med pepperkakebaking, ribbe, pinnekjøtt og julebrus e tradisjon som selvfølgelig må følges opp! Videre fortsatte det med julebesøk med pepperkake og gløgg, som blei toppa med julemusikk, så kom julebordet og ennu meir gløgg (med rødvin i den her gangen) og fleirstemt allsang med "En stjerne skinner i natt", den vakreste julesangen som e! Det siste tilskuddet på "måtte julestemninga komme", e julekos med gløgg (med ennu meir rødvin), julefilm, julefortellinge fra Alf Prøysenes jul, meir pepperkake og mandarina, og juleavslutning på Fridays med julemusikk strømmanes fra høgtaleran..

Livet e herlig i desember! Og kjem ikke julestemninga nu, så skjønne æ altså ingenting :)

Kjære Oslo kommune..

2009-11-23T13:23:00.003+01:00

Kor fantastisk e det ikke at Oslo kommune har bestemt sæ førr å snekre, hamre, sage, borre på nabohuset OG la lastebila stå på tomgang, rygge med ulanes, kvinanes, høg ryggealarm på alle sine bråkate kjøretøy, mens de skrape bort asfalten, legge ny asfalt og kjøre enda litt meir med de store bilan sine, akkurat den uka æ har heimeeksamen!!

Fabelaktig, eksjepsjonelt BRA, æ elske dåkker, Oslo kommune!

En klem sendes i posten med en gul liten notis lapp med beskjeden "Takk for at dåkker ødelegge konsentrasjonen tel en desperat student som drøfte forholdet mellom teori og empiri i et vitenskapsteoretisk perspektiv. You make my day!"

Under ei god natt fortelling..

2009-11-19T23:26:00.002+01:00

Æ e avlaster for en familie en gang i uka, der æ har ansvaret for et søskenpar på seks og åtte. I dag da æ hadde lagt minsta, satt æ og eldste jentungen og leste bok. Ei barnebok der både "helvette", "fyllikere", "dop" og "sprit" e gjengangera av ord, e ikke akkurat ei barnebok æ ville valgt først av alle barnebøkern i en butikk.. Det endte jo med at æ måtte forklare alle dissan ordan tel ho, og som best æ kunne så lirte æ av mæ den finaste forklaringe æ kunne finne på. Jentungen godtok det og leste videre...

.. Inntil ho spør mæ:
"Carina, har du smakt sprit?"
Ka i all verden svare man på det spørsmålet? Stilt av en åtteåring? Ser ikke at æ legg ut heile sannheta om at "ja, du skjønne det at et par helge i måneden så skjer det at man heng på bardisken og stotre fram "en White Russian" tel ho.. Så æ tenkte; ka i all verden ska æ svare?
"Ja, men berre en gang.."
Hadde æ vært Pinocchio så hadde nesen min fungert som ei bru mellom Europa og Amerika.
"Hvordan smakte det da?"
Å herregud, tenkte æ, kan du ikke berre lese videre sånn at æ slepp å vri hauet mitt for å pakke inn sannheta for dæ??
"Ehhm.. det smakte skikkelig stygt!!" (Og det e jo forsåvidt sant..) " Det brant nedover halsen. Du må aldri smake det" (jada, som om den advarselen kjem tel å huskes, og om ho nu sku huske det så e det neppe mæ ho tenke på når "alle de andre gjør det"...

Men æ har prøvd da.. Å forebygge drikking... og æ har gått frem med et godt eksempel med å være en ansvarlig voksen som ikke drikk sprit! Kremt kremt! E nu berre sjeleglad at løgna ikke kan leses uttapå..

Samtale på trikken

2009-11-18T15:31:00.004+01:00

Som æ tidligare har nevnt, så e overhøring av samtala på bussen eller trikken en ganske grei aktivitet når man ikke har en mp3, ei bok eller nån å skrive melding med. I dag, på min vei fra universitetet, kom to gutta på trikken. De satt sæ på setet bak mæ, og nysgjerrig som æ e, så heiv æ mæ inn i samtalen demmes, spissa øran og overhørte som best æ kunne. Følgende blir da sagt mellom gutt A og gutt B:

Gutt A: Hva er 300 minus 100?
Gutt B: hmm.. (laaaang tenkepause) ja, det blir jo 200
Gutt A: Åkei, men hva e 200 minus 50 da?
Gutt B: Vel.. (ennu lengre tenkepause) .. det er jo 130

Jess, så smart kan man være når man tydeligvis har gått glipp av et par relevante mattetima!
I det minste fikk æ mæ en god latter og en fin avslutning på trikketuren, der æ gikk av på holdeplassen min med heimeeksamen i lomma..

Dagen før eksamen..

2009-11-17T12:20:00.003+01:00

..e som oftest prega av stress, nilesing gjennom pensumbøkern, lite søvn, og eksamensnerva uten like.

Æ har eksamen i mårra, og æ må sei at æ overhode ikke e stressa, har ikke kasta mæ over bøkern og har sove lengre i dag enn æ ofte gjør på en helgedag. Den enkle grunnen tel det e at æ får utlevert heimeeksamen i mårra tidlig klokka ni. Og saken med heimeeksamen e jo som ordet tilsir, man gjør eksamenen heime (eller på skolen om man ønske det), og da kan man jo bruke de bøkern man måtte ønske. En tel ting med heimeeksamen e det at man les minimalt i og med at man faktisk kan gjøre det når "den tid, den sorg" gjeld.. Æ har hatt en del heimeeksamene tidligare, og e vel et par erfaringe rikar, så æ har forberedt mæ litt den her gangen:

1) æ har vært og lånt en drøss med bøker på biblioteket.. Selvfølgelig var det fleire som har tenkt den tanken - før mæ, så æ mått ty tel bøker som enten va på dansk, svensk eller som va skrevve i det forrige årtusen. Men æ har nu nån bøker æ kan bla frustrasjonen min gjennom, meir enn de som har kommet på den lure "æ-låne-bøker-på-biblioteket" tanken etter mæ..
2) Sia æ ska skrive eksamenen heime, så veit æ at æ kjem tel å være meir opptatt av å tørke støv, vaske gulv, vaske klea, rydde i kjøkkenskapet, holde orden i skrivebøker, perma, regninge og brette klea enn å faktisk klimpre på tastaturet. Så den her gangen har æ gjort alt det på forhånd, altså i dag, sånn at æ ikke har nåkka støv å se på, ingen klea som gnæg bak i nakken og heller ingen rot i systeman mine. Einaste som æ kan se kan komme tel å litt tid, e kabal på datamaskinen. Men den får æ ikke fjerna, så da får æ heller ta mæ et par kabalpausa innimellom den febrilske blafringa i bøkern og skrivinga. Nåkka må man ha å se fram tel!

Der va vesst den første ladninga med klea ferdig, ska hive på ladning to, og så tre, mens æ danse salsa på stugolvet med støvsugarn og tar en piruett med støvkluten, og glede mæ tel mårradagen.

Hua uten funksjon!

2009-11-04T22:35:00.003+01:00

Æ har kjøpt mæ ei ny hua, ei sånn fin ei med stripe i forskjellige farga. Ganske så fornøyd...så lenge det ikke bløs!! Herregud, æ va jo så uheldig å velge den nye hua mi i dag, den første dagen med sny og en sur kald vind! Den va jo heilt ubrukelig i sånt ver! Ka e vitsen med ei hua når den ikke e vindtett? Æ e ferdig med den perioden der alle jakkan måtte være 20 centimeter over beltet og buksen sku være langt nedpå hoften. Nu e æ ute etter klea som e lang, som har en funksjon - at de varme! den nye hua mi e som keiserens nye klær, tenkte æ mens æ gikk heim fra skolen: folk kan se den, men den e egentlig ikke der! Det hadde nesten vært bedre om æ gikk uten hua, for da hadde æ vessta at det blei kaldt på øran, men nu når æ psykisk forberedd på å ha det godt og varmt , og det ikke va det, så blei æ en smule snurt! Ska pakke den bort og ta den fram tel våren når temperaturan snik sæ over 10 grader og hestehoven står og sleike sol i grøftekanten! Tel den tid får æ finne mæ ei ny hua som æ kan være fin i, og som faktisk gjør det den skal - å holde mæ varm rundt øran!

Ny observasjon i Sofienberggata!

2009-11-02T21:23:00.004+01:00

Følgende finn sted i Sofienbergparken 49, i ei leilighet med nye gardina!
Carina surfe på nettet, som vanlig, og e tilskuer tel fotballkampen mellom Bar (altså Barcelona) og Che (som e Chelsea). Med andre ord: det e duka for battle mellom John og Knut Ivar!

Knut Ivar: e det mulig? (ja, e vesst det, du..)
Det måtte jo komme, du blei jo belønna fordi du hadde så bra ballposisjon
Computeren har ballen heile tida, og plutselig e dine spellera 3000 ganga dårligare (neppe, Knut Ivar, neppe 3000 gang dårligare!)
John: det e kanskje fordi æ har fådd et mål. men det e jo litt artig at de samle sæ foran kassa (jada, forklaringe på forklaringe.. John e kjent for det!)
Den driblinga har æ aldri kunna på Fifa (Næmmen, gratulere, en ærlig tilståelse)
Knut Ivar: nei.. men koffer ska han stå der og danse ballett, han der med fotballen? (Sport e sport.. BALLett og fotBALL e jo i slekt, kan man jo sei)
Blåste ikke dommarn? Æ hørte et blås æ.. Scary! (ja, det kan du sei, virkelig skummelt!)
Du blir å vinne nu. Æ ligg berre å vente på at du ska ta ballen (gjedd opp allerede?)
John: (trøkke som fan, røkke i overkroppen og e ellers så mye med som overhodet e mulig)
Knut Ivar: æ har berre et mål, æ e fornøyd med det. (Innser tapet, men virke fornøyd med å komme på andreplass)

De skifte lag og hiv sæ i gang med kamp nummer 2

John: hallo? han holdte han jo
Knut Ivar: neeida, berre bremsa litt! allamona som står i mål? da blir det ikke nåkka mål på han!

K: der sku du ha scort!
J: mm! (SÅÅ enig!)
K: *bløs* (går ikke så bra det her?)
Sesfabrigas, ses da bondas ball. (de såelle neppe med norske lag) Æ like best å spelle med Arsenal. De e god på hauet også e de god å springe (en som virkelig har eksperimentert opp og i mente med lagan!)

Stille..

K: woohhææhahææah!! (Mål?)
J: du skyt jo så hardt. har du trent på det? (litt misunnelig..)
Knut Ivar: offside? (håpe, håpe, håpe)
John: offside! (sir med en triumferende stemme)
Knut Ivar: helvetes dommerkødd! (sannheta innsedd..)
Knut Ivar: Han Percy? Helvettes kjerring! (trur neppe Percy e nåkka jentenavn, akkurat..) Ka han stod og så på? Va han e smarties? (mm, smarties hadde vært godt!!)
Knut Ivar: Vi spelle oss bakover, hadde det vært andre veien så hadde æ ikke sagt nåkka.. (Guess he's a talker :) ..)
Knut Ivar: *fliiiire* (mål igjen?) Fan, kor heldig vi va på den!
John: *flire* (ehh hee heeh hee.. liksom, du!)
Knut Ivar: e heldigvis ikke berre mine spellare som står og ser på ballen og danse ballett (hadde vært litt av et syn i norsk tippeliga)

Knut Ivar: vi kan jo hjelpe tel sånn at han får han i mål! (liksågreit å sei det, før john spør ka han driv på med)
John: *juuuble* (Mål!)
Knut Ivar: når æ tar stikka mot dæ, så ska du sentre mot han! (trur nok ikke spelleran kan høre dæ, Knut Ivar)

Knut Ivar: æ e en dårlig vinnar, men æ e myyye dårligar tapar (likså greit å berre tilstå med en gang..)

Konklusjon av oberservasjonen:
Trur det e lenge sia John har spelt kamp lamme en som e meir ivrig å holde i gang en samtale enn å spelle kamp.. Og trur John godte sæ med vinnarmålet sitt, mens Knut Ivar tar på sæ jakka si og luntre slukøra heim.. Det siste han sei før han går e "æ ska heim og trene!!"

På bussen!

2009-11-02T17:12:00.003+01:00

Når man bruke kollektiv trafikken som fremkomstmiddel må man tåle diverse ubehageligheta, som for eksempel liten plass, dytting - som følga av liten plass, illeluktende menneska som gjerne gnikke armhula si mot nesen din, heteslag.. ja, æ kunne nevnt videre i fleng, men velge heller å fokusere på det positive som e med kollektivtrafikken!

Bussen, trikken og t-banen e den perfekte plassen å studere menneska, og alle de rare folkan som ferdes fram og telbake. Her om dagen satt æ vis-a-vis et mannlig, "mulitkulturelt" vennepar. To ting utmerka sæ med dissan to:
1) han eine fyren lurte svært på om skjerfte hannes va kledd på "på den rette måten", han andre bøye sæ fram og bynne å kjenne på stoffet, rette litt på skjerfet og sir "sånn".
Trudde ikke "mulitkulturelle" menneska, og spesielt ikke menn, brydde sæ om skjerf og korsn det va dandert på. men okei..

Ting nummer 2 va det som va det artige, og grunnen tel at æ la merke tel dem
2) han eine hadde et så kraftig underbitt at fortennern va nærmaste nabo tel drøvveln, som kjent ligg laaangt bak i halsen! Mens han andre hadde fortennern så mye på tørk at de, bokstavelig talt, stod vannrett RETT ut!
Hadde ikke vært nåkka særlig bemerkelsesverdig om de hadde sotte kvær for sæ, men når de satt der og va bestevenna va de et komisk syn. Virkelig helan og halvdan!

Sånn får man dagan tel å gå mens man farte fra A tel B tel C tel D... og observere og studere andre, mens det sikkert e andre som lage blogginnlegg om ho der rare som stirra og stirra på andre menneska og nesten glømte å gå av på stoppet sitt..

En observasjon på bussen..

2009-10-23T18:31:00.002+02:00

Følgende finn sted på buss 31 en sein torsdagskveld i oktober:
Æe på tur heim fra jobben, etter en dag som har vart litt for lenge, etter min smak. Heller sku æ ønske at æ kunne være lamme mamman og pappaen min som endelig e kommet på besøk, men dagen inneholdt både skole og jobb tel nærmar midtnatt. Når dagen nærme sæ slutten tar æ bussen heim.. Der, rett framfor mæ, sett ei jenta og snakke i telefonen. Ikke uvanlig, akkurat, i dissan mobile dagan. Men det som va meget oppsiktsvekkanes med den her jenta va at ho blinka heile tida. Og da meines HEILE tida! Øyanlokkan blafra verre enn et blad i orkan. Selvfølgelig blir man settanes og se på det her mennesket som ser ut som at ho ska lette fra bussetet kvært øyeblikk. E jo klin umulig å la vær! Det gikk så langt at æ nærmest blei settanes med haka ned på knean, og måtte fysisk dytte den opp da jenta keik på mæ. Kasta blikket fort ut av vinduet og lot som ingenting. Så da satt æ der og lurte på fleire ting... 1) vesste ho at ho blinka så unormalt mye? 2) e det fleir på bussen som stirra på ho? (ikke som æ kunne se, iallefall..) 3) blafre æ like mye med øyan? og 4) kor ofte blinke et menneske per dag?

Det einaste æ kunne finne svaret på va nummer fire. Og svaret e som følger: man blinke 14.000 gang kver dag.

Har en mistanke om at den her jenta har blinka sine 14.000 gang allerede før ho har spist frokost..

Den nye høstaktiviteten

2009-10-19T22:23:00.003+02:00

Jenatte har vært så elskverdig og gjedd oss en god grunn for å samles kvær mandag klokka åtte. Da sett vi, 10-11 støkka, sammentrøkt i en sofa og småkviskre oss i mellom, flire høgt, kommandere at lyden må slås høger mens vi kose oss med felles middag og "Jakten på kjærligheten". Det blir varmt i stua, vinduan hives opp, maten går unna og tomme fat står på stubordet. Mandagen e den nye favorittdagen! E så koselig at æ trur æ kjem med forslag om å gjøre det tel en tradisjon etter at programmet, som stjerna e med på, e slutt.

I dag har vi vært hos Knut Ivar på multikulturelle Grønland. Vi valsa inn i mørke gate, opp i trede etasje og tok plass i skinnsofaen. I dag fikk vi servert tikka masala med ris og lammekjøtt. Et relativt dårlig utgangspunkt for min del, i og med at æ verken like karri eller lam (etter å ha tilbringt kvær søndag i barndommen med lammekoteletta eller lammelår i ovnen, eller lammefrikasse på plata, må æ sei at lam ikke står på topp 10 lista over favorittkjøtt), men magen va sulten og halsen va tørst, så da va det berre å kaste sæ over karri og lam. Må sei at æ blei positivt overraska, det gikk ned uten grimasa og styggsnakk (som "æææsj, pappa æ like ikke detta, æææsj" (igjen telbake i barndommen klokka to på en søndag) om maten. Syns Knut Ivar hadde gjort et fantastisk jobb med å tilberede og lage maten! 10 stjerners!. Nesten så æ sende ei michelin stjerna tel han!

Men det e fortsatt nåkka med den karrien og det lammet.. Smaken passe ikke heilt i min munn, som onkelungen tel John, på seks år, så ærlig fortelte foreldran. Og det har ingenting med matlaginga tel Knut! "Det er ikke deg, det er meg", vil æ heller sei. E munnen min som kræsje med enkelte smaka, kresen som æ e. Men som sagt; terningkast 6 tel Knut!

Neste gang ska vi spise lapskaus. Nåkka som i grunn e like spennanes i smaken som ihjelkokt fisk med overkokt potet og grønnsaker som har kokt ei halvtima for lenge, med ei skjei smelta smør over. Ikke spesielt å skryte over, men likavel en opplevelse. Og æ glede mæ!

Mamma, æ har et julegaveønske..

2009-10-03T22:18:00.003+02:00

.. og det e "Tusen fine turer og èn trist" av ho Cecilie Skog.

Ho skriv om ektemannen og hanes alle små og store ekspedisjona, om at han fridde tel ho på Nordpolen og om ulykka som skjedde på K2 da han blei tatt av et snyskred.

For et fint par med en sånn tragisk skjebne..

Ønske, ønske, ønske mæ den!

HOST!

2009-09-28T22:43:00.004+02:00

Ofte hørt: host host host, kremt, host, host, HOST!!!!
Ofte sett: hostende i albuen (som man har lært etter å ha studert svineinfluensa-brosjyren)
En gang sett: hostende i albuen OG holde seg for den ene lungen

Altså, det her hoste-marerittet tar liksom ingen ende. Det går fra verre tel ennu verre, og e redd for at det snart bir så ille at det blir verst. Har hosta sia juni nu, grovt regna 90 lange daga og netter. Takket være Cosylan har æ overlevd hostekulen som kjem trillanes som ei snor på natta, og takket være dyp søvn har vel John hadd en fin dag etter de verste bråkate nettern æ har hatt.

Det som gjør at hoste-marerittet går fra verre tel ennu verre e at den kjære, kjære lungelegen har ei så djævelsk lang kø på heile 6 måneda. Så vess han meine æ ska gå tel mars og hoste like mye som æ gjør nu, så kan æ glimte tel i bikinisesongen neste år med brae magemuskla. Nåkka som ikke hadde vært å forakte, i grunn.

Og det som gjør at hoste-marerittet går fra ennu verre tel verst e at den eine lungen bynne å kjenne tre måneders påkjenning. Trur mårra den dag ska æ slå på tråden tel doktorlegen og kreve å få komme inn en anna plass der de ikke har et halvt års ventetid.. før æ bir gaaaaaaaaal!!

Hastverk

2009-09-25T18:24:00.002+02:00

Æ e ikke kjent for å være den mest presise person. Kommer gjerne fem,t, femten minutt forsinka, uten at æ meine å være for sein, men på veien e det berre så mye som ska og absolutt må gjøres før æ kjem mæ avgårde. Veit ikke om æ e arvelig belasta eller miljøskada, vanskelig å vette..

Vel, nu e æ åsså i hastverk.. også skriv ho blogg, tenke du.. Ja, det e berre en av de tingan æ MÅ gjøre før æ gjør de neste på lista. Æ e så heldig at æ faktisk får besøk i dag, så da kjenne æ ikke heilt det store rushet at æ må bli ferdig det og det klokkeslettet, for æ har jo heile kvelden på mæ. Men ska æ bi ferdig før vi forsvinn ut i natta (ja, vi ska ha jentekveld altså), så må æ vel forte, forte, forte mæ.

Har store plana om å tørke støv av stubordet før gjestan kjem, rydde bort maten på kjøkkenet, sette fram ost og kjeks på det støvfrie bordet, sminka mæ ferdig, fiksa håret, dobbeltsjekke hår og sminke, lakke neglan, kle på tynnstrømpebuksa (som jo kan tære på et tynnslitt sinne om det ikke går raskt og smertefritt), hente fram glass tel gjestan... og lista e sikkert lengre om æ berre hadde hatt tid å tenke gjennom alt æ ska gjøre..

Søøørn, nu ringe det på døra.... alt må altså gjøres på de 20 sekundan det tar før gjestan kjem inn døra..

11 meter med feil!

2009-09-14T14:18:00.004+02:00

Et års skolegang føre med sæ et uvisst antall utskrevne skriveblokke, og et ukjent antall skrivefeil som må rettes opp..

Her e resultatet av et halvt års skolegang og skrivefeil som må rettes:

Ved nærmere undersøkelse vise det sæ at æ altså har skrevet 11 meter med feil!!

... en plass der livet smile og sola skinn sjøll om himmelen e grå..

2009-09-14T13:22:00.007+02:00

e mi lille bobla...

Daga har gådd, ja tel og med uke har snegla sæ forbi sia den siste lørdagen i august da bestefar døde. E rart å være i Oslo når heile prosessen har foregådd heime, og som nok enda foregår der oppe.. Da æ satte mæ på flyet tel hovedstaden igjen etter begravelsen, va det som æ gikk inn i bobla mi igjen (den som æ levde i da æ fikk telefonen fra pappa tel æ og Daniel stod heime på flyplassen og venta på bagasjen), og her befinn æ mæ enda. Klare ikke heilt å tenke at han e borte, at han ikke e der når æ kjem heim. Møte vel sjokket nok en gang når æ kjem heim, en gang.. kanskje ikke før jul.

Virkeligheta bit tak i mæ av og tel, og æ ramle inn i den og forstår at han ikke e på Liland, men på Evenes sammens med sin kjærlighet, inntil æ plutselig dett telbake i bobla mi, og trur at livet e som normalt og alt går som vanlig heime i nord. Inntil virkeligheta slår hardt på nytt... håpe i grunn at virkeligheta slår mæ oftar og oftar, sånn at æ kanskje ikke møte det store sjokket når æ lande på flyplassen og kjem heim.

Har tenkt mye på mine kjære søskebarn i den siste tida, og kor urettferdig livet har behandla dem.. Og tenkt på kor heldig æ har vært som har hatt bestefaren min i 25 fantastiske, lange år, mens de berre fikk ha si lillsesøster i fantastiske, men små 17 år. Sorg kan ikke måles, men andre omstendigheta gjør at sorgen kan være lettar å bære etterkvært. Ting blir satt litt i perspektiv. Mine tanka har virkelig gått tel de to som sett igjen med en sorg, som æ trur, treng ei livslang bearbeiding, og kanskje ikke da e de kommet over sjokket over at søstra e borte. Sku ønske de oppleve den bobla som æ oppleve. Der livet e lett å leve og sola skinn sjøll om himmelen e grå. Tankan e på ting som ikke treng store omtanken, en spade e en spade og støvet på stubordet irritere nok tel at man gidd å tørke det bort.. Sånne små ting.

Som nu; skolebøkern har logge nok lenge på kjøkkenbordet tel at samvittigheta mi bynne å bi litt dårlig, og æ faktisk velge å gjøre nåkka med det.. Så nu kjære statistikkbøker, kor enn grusomt kejdelige dåkker e, ska dåkker få en omgang med markeringstusjen min!

Mine barndommens helta...

2009-08-30T22:39:00.009+02:00

Bestefar...
ord blir fattig når æ ska prøve å beskrive ka du har betydd for mæ.
Da du blei borte, gikk åsså en del av barndommen min med dæ.
Du har vært alt en bestefar kan være for sitt barnebarn.
Du mestra den rollen best av alle.
Alt godt i livet har æ lært av dæ, og alt tar æ med mæ videre,
for å prøve å være som dæ..
Bestefar, mine tåra renn for dæ i kveld.
Mitt hjerte gjør ondt for dæ.
Æ savne dæ allerede, sjøll om æ kan telle timan sia du blei borte.

Endelig e du blidd gjenforent med ditt livs kjærlighet,
og det gjør godt å vite at du og bestemor e i lag.
Det va jo det du ønska aller mest.
Å få være lamme ho "mor".

Sorgen kjem tel å slå rot i hjertet mitt for ei stund.
Æ veit at du ikke vil æ ska være trist og lei mæ,
men æ må dessverre skuffe dæ der, bestefar.
For følelsan mine e for sterk tel at æ klare å skyve dem unna

Det spesielle vi delte, ska æ gjømme innerst i hjertet mitt
Ordan vårres, blikkan, smilan og latteren
Samtalen over bordet, stillheta som inneholdt alt vi ikke trengte å si
Som det åsså va på rommet på sykehuset,
ord va unødvendig, vi vesste begge ka vi ville sei.
Det siste blikket, det siste du sa, e gjømt som den dyrebareste skatt
Du e min dyrebare skatt, bestefar

Tåran mine renn for dæ, sorgen e så tung å bære.

Æ veit livet går videre, og smilet kjem telbake
Tåran blir færre og færre, men akkurat nu..
Akkurat nu, bestefar, e livet mitt fokusert på dæ og det livet du levde.
For alt du va for mæ og for alt du har lært mæ.

Vi sees igjen en dag, bestefar.
Inntil da veit æ at du og bestemor tar vare på kværandre.
Dåkker e mitt største savn.
Mine barndommens helta..

Det nye prosjektet!

2009-08-23T22:11:00.002+02:00

Etter at Anneli fløtta tel Oslo har vi begynt med et nytt prosjekt. Vi, med vårres passe dårlige samiskkunnskapa, ska lære oss et nytt samisk ord kver dag.. Problemet e vel å huske alle ordan :)

Fredagens ord: gillen - å like
Lørdagens ord: dahkan - å gjøre
Søndagens ord: cierrut (med liten v over c'en) - å gråte

Luksus...

2009-08-22T18:12:00.001+02:00

e når brorn eller kjæresten bær de tunge vareposan dine heim fra butikken sånn at du slepp å få røde, onde fingra som du såvidt klare å rette ut etterpå...

Av den kort-lunta sorten!

2009-08-20T22:59:00.002+02:00

Av og tel e det ingenting som ska te før temperamentet mitt flyg i flint og æ kjenne varmen stig bektraktelig! Sinne koke over og det flyg ut ord av den stygge sorten. Æ har det som kalles kort lunta. Nåkka æ meine æ har arva etter min kjære mor. Vi e nemlig begge like lett antennelig som hode på en fyrstikk, som tennvæska på sitt beste og som, rett og slett og bokstavelig talt, lunta på ei bomba i nærheten av varme.

I dag va det ei pannakaka som satt fast i steikpanna si skyld for at æ skifta ansiktsfarge fra normal til nærmare rød, alle de stygge ordan kom seilanes og æ måtte forlate åstedet med et raseri innabords..

Heldigvis e æ kortsint, og det tar mæ par minutt før æ e telbake tel mitt vanlige æ, og klar for å steike fleire pannekake...

Reeeelaxing!

2009-08-17T23:33:00.003+02:00

Æ går i skrivende stund inn i den siste halvtimen av sommerferien min. Kor alle de andre timan e blidd av, e mæ et mysterium. Men her sett æ altså, tviholde på siste sommerfølelsen som allerede har begynt å sleppe taket, mens æ sakte men sikkert bynne å psyke mæ opp på å bli vekt av klokka i mårra tidlig. Det har ikke vært som mange år før, at æ må, i følge pappa, trene på å stå tidlig opp. Har funne ut at æ e stor nok tel å takle sjokket det e å bli drægd opp av senga av vekkerklokka som rope og skrik i øret, samt ei samvittighet som e for ærlig tel at man kan ligge og dræge sæ i senga resten av dagen.. Æ veit æ blir å klare det, og æ veit at æ bir å angre i mårra tidlig at æ ikke la mæ tidligare kvelden før. Men æ må berre nyte siste halvtimen på å ikke gjøre nåkka! Ikke det at studenttilværelsen sett de høgaste kravan tel tidsbruk og energiforbruk, men e godt å tenke på at akkurat nu, de siste 22 minuttan av ferien kan æ sette på ræva og ikke gjøre en einaste ting, uten å ha dårlig samvittighet for det!!

Så her sett æ.. og ingenting gjør! Og æ like det! :)

Ikke særlig kravstor

2009-08-15T00:06:00.006+02:00

Æ vil ikke betegne mæ sjøll som en person som står i fare for å utvikle nåkka særlig form for spellegalskap, men av og tel inntar spellegleden mæ åsså, og da e det berre å hente fram de tre spellan, blant John sine mange ti-talls spell, som æ e stolt eier av.

Æ sverge tel dårlig grafikk og enkle håndkontrolla som berre kreve to knappa, en tel hopp og en tel å gå fram og telbake, som gjerne stamme fra det forrige årtusen. Gangen i spellet må være lett (for ikke å fremkalle mi korte lunta og en rekke bannskapsord som ikke passe sæ for sarte øra), men heller ikke for vanskelig, for da kaste æ bort konsollen etter et par "game over".

Derfor har æ henta fram, tørka og blåst støv av mine gamle Sega spell, nu i Play Station format. Nåkka som passe mæ meget bra; at nån folk har konvertert Sega spell om tel PS, sia min gamle Sega boks har sedd sine bedre daga, og ligg vel på mørkeloftet og leve på gode minna om ei lita, men nokså ilter jenta som hadde sin fremtid i Aleks Kidd og Sonic the Hedgehog- barndommens store helta! De innfridde de enkle kravan æ hadde om spell, og de innfrir den dag i dag de samme kravan. Så en kan sei at æ ikke e nåkka særlig storforlanganes når det gjeld grafikk, pixla eller krav om schtilige effekta i øst og i vest. Gje mæ en enkel figur, et plattformspell, litt hopping, nåkka hinder på veien og et mål på slutten, så e æ såre fornøyd.

Markomeannu long gone

2009-08-12T14:08:00.003+02:00

E rart korsn tida går, dagan sia verdens beste festival har virkelig sust forbi i universets hastighet, og nu sett æ plutselig i Oslo byen igjen. Og liksom ska være klar for å bynne på skolen, nåkka æ langt fra e. Den fantastiske helga i slutten av juli e den helga man ser med lange blikk fram i mot resten av året, og æ må sei at hjerte banke for neste års festival. Sjøll om festival-spøkelset herje nok en gang med sine "detta e siste året" trusla. Selvfølgelig blir det festival tel neste år åsså, ka man ellers ska se fram i mot??

Årets festival gikk inn i rekka blant de vellykka førgående åran Markomeannu har eksistert. Det va de rette menneskan, den perfekte stemninga, den samme gode blandinga av Amundsen og saft - med et friskt innslag av Bacardi Razz og vatten i år. Det va den herlig musikken og det mystiske mørket som kom krypanes iløpet av natta og løfta festivalen tel det nivåe den høre heime! Det va de gode klappakaken, den etterlengta nattmaten, de varme bålan som tiltrakk menneskan med sin kraft, og det va alle lavvoan og teltan på campen. Sett igjen med et herlig sommerminne som man kan leite fram når høsten kjem og man har løst og flire igjen, mimre og smile. Heilt tel neste års Markomeannu tar over og skape nye minna.

Tankan spring tel de dagan i slutten av juli, men lydan uttafor leiligheta minne mæ på om at æ faktisk sett i Oslo. Snekkring og hamring, saging og velting av trillebåre i store containera. Kontrasten e stor.

Ska nyte de siste dagan med ferie med Jeanette, Daniel og Anneli, John og pappa når de kjem ned på fredagen. Det første æ ska gjøre e å krakke blåbæra æ har hatt med mæ heimefra, nyplukka fra i går. Ska så spise mæ ei skiva med det nye syltetøyet på og så ska æ møte Daniel i byen, før turen bær tel Ullevål stadion og kampen mella Norge og Skotland.

See you when I see you :)

Markomeannu i sikte!

2009-07-22T22:14:00.001+02:00

Æ kan skimte Markomeannu med all sin herlighet en plass der framme i horisonten. Æ kan høre den rope og lokke mæ tel den, æ kan kjenne korsn gleden tar tak og skyt forventningan i taket! Endelig e det tida for verdens beste fesitval igjen!!

Det e snart dags å få trent ræva og låran oppover bakkan, trekt på smilebandet, skravla skit, sette medt på ei sletta og leve sæ inn i musikken som spelles utover den fantastiske byga, og snart på tide å fylle koppen med Amundsen og saft, og springe om kapp med Anneli opp tel vannkrana og skåle høgt med kværandre, flire og se utover campen og de fine toalettan! Jeei, detta ska bi så aartig! Kjenne hjertet banke fortare og sommerfuglan danse cha cha cha i magen. Æ telle ned dagan tel æ e klar for et nytt heidundranes og fantastisk festivalhelg!! Jippi! :)

Kjære Kathrine

2009-07-07T22:58:00.000+02:00

Tankan mine har gådd så ofte tel nord, tel bygda, tel heime, de siste dagan. Tel familien som sett igjen med ei søster, ei datter og et barnebarn for lite, tel vennan som e blitt èn mindre, og tel marka som har mista ei av sine jente. Det mangle ei der heime, og det kjem bestandig tel å mangle ei. Det vil for alltid være et smil for lite, et par smilanes øya som ikke e der og en latter som mangle. Livet e urettferdig, så brutalt og rått. Med et raskt grep hadde det tatt med sæ ei, ei som skulle få oppleve si beste tid med venna, kjærlighet, latter. Med tåre i øyekroken innser alle at Kathrine berre fikk smake litt av det livet har å by på. Hennes 17 år førte ho sikkert på veia der ho fikk oppleve alt som va verdt å få med sæ, men dessverre tok livet hennes en brå slutt den 3. juli, en fredagsmårran, mens resten av bygda lå og sov. Blant grønt gress og blomster tok ho sine siste åndedrag og forlot oss. Tåra har trilla, hjertet har grått og tanka har gådd tel de som sett igjen. Hadde æ kunne, så hadde æ løfta smerten demmes, gjedd dem et pusterom, et øyeblikk av fred og ro i hjertan. Kjære mi Thina og Therese, æ vil alltid være her for dåkker. Æ støtte dåkker i detta ubarmhjertelige og urettferdige, det vil æ alltid gjøre. Æ sende mine varmaste klemma og tanka og håpe dåkker finn trøst i kværandre, et lys i alt mørket og ei hand å holde i når det e som verst. E så glad i dåkker...

Observasjon

2009-06-30T20:33:00.000+02:00

Følgende finn sted i ei varm leilighet i Sofienberggata 49:
John og Bård har atter en gang innatt posisjonen foran tv'en med kvær sin spellekonsoll i handa. Dypt konsentrert sett de i kvær sin sofa og fokusere intenst på Fifa spelleran i sine blåe og røde drakta. Carina sett i bakgrunnen, ganske ubekvem på den altfor varme skinnsofaen.

John: Hallooo! (rope på spelleran.. Som OM de høre han!)
Bård: (ingen svar. Ingen heime?)
John: åååå...
Bård: (fortsatt ingen svar..)
John røyse sæ og kaste nåkka ut av vinduet
John: Man får ondt i hauet av å snuse
Bård: (ingen svar.. Har mannen mista stemmen?
Bård: fy fan (Se der ja, han snakka!)
Aleksander Rybakk spelle som fan på fela si i bakgrunnen
Bård: fy fan, det va frispark

John: (ingen svar)
Bård: satan!
John: (ingen svar)

John: det va ei stygg takling (
Bård: ja (så enig, så enig)
John: Hallooo, han e jo uinteressert i ballen
Bård: (inget svar)

Kampen e slutt, fem mintt på overtid
Bård: ufortjent (altså tapte han..)
John: Det va en fantastisk bytte æ gjorde
Bård: ja

Konklusjon av denna korte observasjonen:
Det kan virke som at varmen slår dem ut, de e uvanlig stille. Ingen høge rop og kommentering av kampen de e mett i. Æ nyt en stille Fifa kamp!! :)

En nordlending slit!

2009-06-30T20:18:00.000+02:00

... men klage ikke, konstatere berre reine fakta :)

Puh!
Gradestokken vårres får snart heteslag, solstikk og lide av kraftig dehydrering! En ska nu liksom ikke klage, men varmen kjennes uutholdelig! Man går konstant våt på ryggen, tørke sæ titusen gang i panna og ingenting hjelpe! En stakkarslig skygge lindre for ei lita stund før det blir klamt igjen og man må bevege sæ førr å skape eget lufttrøkk for å kjenne ørlite vinddrag i ansiktet. Lufta står stille, den e så tykk at man må kutte sæ fram med en sabel for å overhodet å komme sæ gjennom den. På jobb, i barnehagen, har æ sikkert trøkt ut over en liter med solkrem berre den siste uka. For første gang angre æ at vi kjøpte skinnsofa her i vår, den klistre sæ tel huden og man sett fast i den. Den beste plassen å være e på gulvet i vannrett stilling foran den lille, arbeidsomme vifta vårres som aldri har måtte surre så mye i sitt liv! Ære være den! Ønsket e å skaffe sæ ei golvvifta som e litt kraftigare, men alle plassan e utsolgt. Så den lille vifta får gjøre jobben sin. Nåde den om den streike nu!

Sjøll om det e varmt har man ikke lov tel å klage. Det kunne vært så mye, mye verre! Det kunne jo faktisk vært over 30 grader, steiksol og ei vifta som hadde sagt takk for sæ. Men man kan sende et lite ønske om at gradestokken stoppe litt over 20 tallet, en liten sky som kunne komme og gå når æ ville det og en solkrem-smørre-maskin. Bynne å bi kraftig lei å skvise solkremen ut av de tomme flasken..

The hacker! :)

2009-06-15T22:09:00.000+02:00

Æ har klart å skaffe mæ Spotify heilt på egen hand, uten invitasjon fra andre eller request tel dem som eie Spotify. Æ har snekke mæ inn bakveien, snirkla mæ unna venteliste og alt som e. Nu sett æ og "laste" ned musikk ut av berre rakkern og e svært så fornøyd - og stolt, om æ får sei det sjøl! Kem som hadde trudd at æ hadde egenskapa som en hacker!? Æ berre spør :)

(æ har jo sekkert ikke hacka mæ inn og lurt heile systemet som æ trur.. men æ velge nu å tru det iallefall, og leve lenge på den tanken)

Nån som har nåkka bra musikk som æ kan bi kjent med? :) Alt tas i mot med stor takk, bukking og neiing :)

Kollektiv trafikken

2009-06-12T16:17:00.000+02:00

Livet mitt tok ei ny vending fra egen bil i Tromsø der æ kunne kjøre kor æ ville akkurat katti æ ville, tel der æ plutselig e avhengig av andre å komme mæ fra A tel B og C. Trikken, bussen og t-banen bei min nye kværdag, og æ må sei mæ alt i alt meget fornøyd med den tilærelsen. Ikke behøve æ å betale bensin for dyre domma, veiavgifta betale min snille pappa (sia de der heime bruke bilen nu og da..) og heller ikke treng æ å bekymre mæ for om bilen e stjelt neste mårra æ står opp eller om æ har huska på å betale parkeringsavgifta. Så æ kjøre med glede kollektivt og betale de skarve 330 kronan det koste for mæ å farte dit æ måtte ønske uten å tenke mæ om. Tel tross for at man må finne sæ i mye rart, som man hadde sluppe dersom man hadde kjørt ensom og aleina i bilen..

1) Man kan risikere å måtte stå i lange tide og vente på at bussen/trikken faktisk skal komme.. Regne det i tillegg e gjerne busskuret fullt, og e man riktig heldig så har man glømt paraplyen. Altså e resultatet en stk våt Carina som gjerne e litt småforbanna fordi ho hate å måtte vente på trikken eller bussen (e godt mulig det e derfor æ som regel spring tel trikken kvær mårran.. og innser at æ har glømt paraplyen akkurat i det æ kjem ut døra, og ikke har tida å hente den, og ende opp våt som ei katt dersom trikken e ennu meir forsinka enn ka æ har regna med)
2) Våte menneska lukte stygt! Det dogge på ruten og e klamt inni trikken/bussen/t-banen
3) Ofte hende det at man må stå klistra opp mot kværandre, og har man riktig flaks så havne man under armen tel en mann som ikke har dusja på et halvt tiår
4) Enkelte menneska lukte generelt berre fælt, de ane det ledige setet atme dæ og vips så sett man der og hold på å kvæles av stanken
5) Nån menneska snakke høgt om uinteressante ting
6) Gale trekkspellmusikanta entre t-banen, spelle en skingranes trudelutt, smile med sine brune tenner og kreve penga for den her opptredenen! (Det har skjedd, og æ ber tel høgare makte om at det aldri, aldri skjer igjen. Nåkka så ubeskriveli irriteranes ska man leite lenge etter!!)
7) Sivilkledde kontrolløra som uten nåkka forvarsel gaule ut at "detta e kontroll, ha billetten klar!" Selvfølgelig e man bekymra om man har billett som e gyldig, sjøll om man veit innerst inne at man har det. Unødvendig stressfaktor i hverdagen, nei takk!

MEN...
Tel tross alle dissan usj-usj tingan med kollektiv trafikken, kan en lite utsagn som "Ja, der oppe i Evenes e det jo så fint. DEN naturen med de vakre fjellan, det må oppleves" gjøre opp for alt det negative. Da sett en stolt Evenesværing og smile, snik kik på personen, hold på å sprekke fordi man berre vil rope ut "æ e fra Evenes, æ e fra Evenes". I det øyeblikket e alt anna glømt og æ fær ubekymra videre i Oslos gate.. inntil en illeluktende person ane det eina blant mange ledige seta, og sleng sæ ned med den skitnaste buksa man nån gang har sedd..

Santa Monica Beach - again!

2009-05-24T02:11:00.001+02:00

Snart sparke TV2 sommarn i gang.
Demmes årlige tradisjon rulle bokstavelig talt over skjermen igjen, når den kjekke TC, kule Cory og Chris, Victor the chief, ungspjælingen Bobby og resten av gjengen i PACIFIC BLUE hiv sæ på sykkelen og jage skurkan, slåss litt og returnere tel politistiasjonen som de heltan de e!!!

Anneli og Elena, berre så dåkker veit det - æ e Cory! (ja ja, greit, Elena. Du kan åsså være Cory sia det ikke e fleire å velge mellom.. :) )

Pissredd!!!

2009-05-24T01:37:00.000+02:00

BANK BANK BANK BANK BANK BANK BANK BANK BANK BANK BANK!!!!
Æ kjenne hjertet mitt banke så hardt at det vises uttapå t-skjorta, og æ e sikker på at det kjem ut kvært øyeblikk! Æ e varm, nærme mæ kokepunktet, men kan ikke forlate min trygge plass under pleddet der æ kan beskytte mæ mot alt det onde som foregår på tv'en! Æ har altså sett verdens verste, eklaste, mest grusomme, herligaste, skumlaste skrekkfilm! Den e så skummel at æ måtte sette papir posen med bolla oppå coveret sånn at æ sku sleppe å se den i øyekroken. Æ har sotte i 2 tima i heilspenning, med knytta neva, hjertebank og gjømt under pleddet sånn at æ ser en bit av høyre øvre hjørne. Tel tross for den lille fliken æ ser så e æ pissredd, har mest løst å sove, men samtidig ikke, for da veit æ at æ kjem tel å drømme om de eklingan på filmen. Og det vil æ overhodet ikke! Da frøkte æ for at æ går i koma på grunn av sjokk og redsel!! E altså nødd å se heile filmen ferdig for å se korsn det ende, men dessverre endte ikke filmen så godt som æ sku ønske.. den berre fortsatte å være ekkelt, men en åpen slutt der man veit at alt det onde berre fortsette. Nu står tv'en på og æ prøve å glømme filmen, men veit den ligg i bakhodet og berre vente på at æ ska være aleina sånn at den kan skremme mæ atter en gang.. og atter en gang.. og atter en gang.. Det e opprinnelig en grunn tel at æ hate skrekkfilma, eller thriller filma, som den her filmen va. Æ kan jo ikke leve aleina de første uken eller månedan etter å ha overlevd en sånn skummel film som de i dag. Men så glømme æ dissan tankan og æ trur sjøll at æ e tøff nok tel å håndtere en skummel film. Inntel æ har sotte filmen inn i dvd-spellarn trur æ fortsatt på dissan tankan, men i det øyeblikket æ har sotte mæ ned i sofan innser æ at æ like pysat og pinglat som sist skrekk film..

Nu skal æ se litt meir på tv'en før æ dræg med mæ john på badet, og vi slår av lysan samtidig, før æ tel slutt regelrett hoppe opp i senga og legg mæ innerst i senga.. Måtte større makte være med mæ også håpe vi på at det ikke blir vist nåkka skrekkfilma på tv'en i kveld. Heldigvis har vi forholdsvis mange kanala...

Hello Bolivia

2009-05-18T14:31:00.000+02:00

Siste nytt: Æ har fådd mæ en boliviansk venn!

På en meget, meget utradisjonell måte! Æ, John og Anja vandra gatelangs på Karl Johan på lørdags ettermiddag da vi plutselig stoppa hos en gateselger og så på smykka, armband og andre dingeldang som han hadde på et lite pledd på brosteinan. Vi kom i snakk med han, John kjøpte et smykke og vi trødde videre. Neste dag, altså på selveste 17. mai, kom vi gåaness samma gata, og forbi samme fyren. Han kjente oss igjen, og plutselig va det gjort: han hadde fådd mail adressa tel John og sku ta kontakt neste gang han va i Oslo. Vi sku vesst dele musikk..

Når æ sett her, en dag etter hendelsen tenke æ: Woæ!! Litt skeptisk, litt redd, men litt nysgjerrig også.

Kjipt, men ok..

2009-05-08T21:34:00.000+02:00

Etter et par daga med et intenst eksamensstress, kan æ nok en gang innta verden med alt den har å by på. Denna gangen med et litt tønger hjerte enn sist gang eksamen kasta sæ over mæ, og med den bevissthet at æ bir å sette i samme gymsal, med samme nerva, tel høsten igjen. Det vesste æ allerede da æ leverte inn eksamensoppgaven, for et bedre skrevet eventyr ska man lengre enn Asbjørnsen og Moe si tid for å finne. Eller, det va ikke det at æ ikke kunne alt æ sku kunne, æ klarte å skrive oppgaven heilt på sia av ka den egentlig va ute etter. Æ lirte ut av mæ det æ kunne for å få mi vinkling tel å passe tel det æ trudde oppgaveteksten va ute etter, men endte langt utpå et jorda på ei øde strekning en plass på E6. Èn ting hadde vært om æ ikke kunne det oppgaven spurte etter, men saken e at æ kunne alt som egentlig sku skrives, og det e nesten verre. Berre tanken på å måtte gjennomgå samme type stress tel høsten igjen, eller gu forby, tel neste vår, gjør mæ ennu meir stressa. Etter et par små tåra har æ innsedd at æ må godta at skipet har sunket og æ sett igjen i en liten gummibåt og håpe at konte-eksamen kan redde mæ. Men etter fleire tåra har æ forsona mæ med det, og overbevise mæ at det kjem tel å gå bra når æ ska konte. Æ har forberedd mæ på stryk, for da bir æ ikke så skuffa når resultatet kjem og det æ frøkta aller mest står som karakter. Æ e vel det man kan kalle optimist som har innsedd at å være pessimist av og tel kan redde dæ fra å oppdage at verden ikke bestandig e full av positive ting.. Men tross all denna elendigheta har æ skjønt at å smile og se lyst på livet e det einaste æ kan gjøre. Gjort e gjort og skrevet e skrevet, enkelt og greit. Æ leve livet, med en ørliten bitter ettersmak, men sånn får det være for ei stund. Det går greit, faktisk. :)

I mårra skal æ leve livet med en kaffelatte i handa, traske rundt i byen lamme mamma, se når John spring Holmenkollen stafetten, håpe på solskinn, vente på ei melding fra Anneli og ellers nyte at eksamensstresset e over for ei stund :)

På en søndag..

2009-05-03T16:29:00.000+02:00

Følgende finn sted i Sofienberggata 49, i ei leilighet uten gardina i tredje etasje:
Carina heng i vinduet, svært nysgjerrig på det dramaet som befinn sæ i gata ved sia av og håpe at det e nok sol ute tel at vinduan reflektere lyset, og ikke ho som e klistra i vinduskarmen.

Gutt og jente sett på muren
Gutt støtte hodet med albuan
Jente veive og peike i lufta
Gutt sønk sammen, kvile hodet ennu meir
Jente tar av sæ solbrillan og tørke tåran
Gutt ser på ho
Jente snur sæ bort
Gutt snur sæ åsså bort

Gutt sir nåkka
Jente snur sæ og tørke fleire tåra
Gutt sett sæ opp
Jente støtte hode i albuan

Carina må gå og sette på en vask med klær
Spring telbake tel sin faste vaktpost

Gutt og jente klemme kværandre
Gutt og jente går bort

Mon tro ka natta har ført med sæ?

Carina smile og e glad for at det tydeligvis løyste sæ for de to. Ho snur sæ og ser ned på bøker, papira, penne og innser at eksamen va glømt for ei lita stund..

Return of the jacket!

2009-05-03T11:36:00.000+02:00

En plass ute i verden går en ny lykkelig eier av verdens beste skinnjakke! Med en anelse at ho har gjort et lovbrudd, og forhåpentligvis, men neppe, ei samvittighet som e svart. I de seine nattetime bei gjerninga gjort, raskt og fort. Ho har strukke ut armen, henta jakken som lå på sofaen, lurt den forbi oss som sett på sofan og tadd beinan fatt og forsvunnet fra åstedet. Og igjen sett en ulykkelig sjel, irritert og sur og ønske den personen tel å reise dit peppern gror og aldri komme telbake. Å miste favorittingen sin e som å miste en nær venn, det e sorg! Og æ kjenne at æ bir skikkelig lei mæ når æ tenke på jakka.. Mens æ samtidig tenke at det berre e dumt å tenke sånne tanka, for det e jo berre ei jakka. Man kan kjøpe ny! Men.. det e MI jakka!
John va verdens beste da han tok mæ med tel byen og kjøpte ny skinnjakka tel mæ i går. Så fantastisk snilt gjort! Æ for heim med den nye jakka i posen, har hengt den pent og pyntelig på knaggen, kaste nån blikk på den, tar litt på den, prøve å bli kjent meed den. Kan tenke mæ når den verste sorgen har lagt sæ kan æ bynne å bruke den nye jakka.
Skal prøve lykken igjen i dag; gå bort tel uteplassen og høre om de har fådd inn ei svart skinnjakka, sjøll om æ veit at svaret bir "nei, dessverre", og æ innser at æ må fortsette jakta på skinnjakka. Det høres jo heilt sykt ut, æ veit! Men æ har nån kjennetegn på jakka som æ neppe trur andre har, og ser æ den så ska røske jakka av og be personen å reise langt, langt, langt bort!
Mission: return of the jacket, har begynt!

Harde fakta!

2009-04-25T22:11:00.000+02:00

April 2009:
Det e lørdagskveld, klokka har passert ti, æ ligg under pledd, snik kik på tv'n mens fingran spring over tastaturet. Smågodteposen friste på bordet ved sia av og æ kjenne øyan bir tøngre og tøngre. Skulle virkelig ønske æ hadde pussa tennern, vaska ansiktet for kvelds og kledd på mæ pysjen sånn at æ kunne ha slokt lysan og traska i seng og under den herlige teppa. Og være klar for en ny dag på lesesalen i mårra.

April 2008:
Det e lørdagskveld, klokka har passert ti, æ sett på sofaen, snik kik på spellekortan som brukes tel drikkeleken mens fingran atter en gang løfte glasset med Amundsen i. Spritflaska og blandevannet friste på bordet ved sia av og æ kjenne dansefoten kjem tel å røre på sæ i kveld. Skulle virkelig ønske kvelden og natta kunne vare for evig, for æ har ingen løst å pusse tennern, vaske ansiktet og kledd på mæ pysjen for å legge mæ. Men æ e klar for å slappe av med tv og hamburger i mårra.

... Og sånn e det å være student igjen!

Hverdagsstudie

2009-04-22T21:11:00.000+02:00

Følgende finn sted i Sofienberggata 49, i tredje etasje i ei leilighet uten gardina. John og Bård spelle fifa og Carina gjør studie av kommentara som blir sagt under spellet.

Bård:Nei fy fan, nesten så du kunne tadd med dæ ballen
John: ka e stillinga (ane et lite håp om at han lede)
Bård: 1-1
Stille periode (John tenke mest sannsynlig "fan" for at han IKKE lede)
John: nei dæven (kommentere sikkert tankan sine)
*Bård sukke opgitt* (Mulig at det ikke går så bra for Italia, laget som han e)
Bård: åja, du sku berre bytte
John: ja

John: fy fan, for ei vending (meget stolt av sæ sjøll og sine ferdigheta på "ban")
Bård: ja fy fan for ei vending. den va sinnsykt bra (jada, liksom! bård: den va sinnsykt "bra". En mulig misunnelse som gryr under den kommentaren?)
*John plystre letta ut* (tenke nok at "den hadde æ virkelig flaks med, men må berre plystre og late som at det va piece of cake)
John: den skal æ ha tak i
Bård: hmm

John: helvetta, der... ("mista æ ballen igjen".. Ikke så god som han likavel trur)
Bård: trur det e off side (mon tro om det va glede og lettelse i den stemmen?)

Bård: ååå, der hadde du litt flaks (snakke rett fra sjela)
John: har aldri spelt så mye kantspell som æ har gjort denna kampen (unnskylde sæ for sine feil)
Bård: du fikk den i ryggen (letta for at han fikk ballen i ryggen, sånn at han sjøll kunne få ballen)
Bård: steike være altså (mista vel sannsynligvis ballen...igjen)
*Bård mumle nåkka uforståelig*

John: tverrliggarn? (Håpet kjem fram en gang tel)
Bård: keepern har kontroll på den her. Han stod rett under ballen.. nei, det gjorde han ikke (ser kor flink han e å spelle, men finn ut at han ikke va så flink alikavel)

John: offside! ("jess, endelig fikk æ nåkka på han")
Bård: nei ("haha, der trudde han at han sku ha nåkka på mæ")

Bård:skyt, avlsutt, gjør nåkka som helst, få den mot mål (deeeeesperat!!)
Bård: der får æ frispark ("Jippi, lovprisninga blei hørt!")
John: fan (ser tapet i kvitøyan)
Bård: hehe (godte sæ, flire ondskapsfullt)
John: at æ ikke takla han der (ane man selvforakt?)
Bård: det e lett å sei etterpå (godte sæ ennu meir, smile lurt og juble sikkert høgt innvendig)

Ka e konklusjon på detta studiet?
Jo, det e jævli kjedelig å være publikum tel et spell som overgår mine interesseområda, ikke bedre e det å ta sæ tel heller. Leiligheta e liksom nettopp vaska, det e for seint å vaske klea, æ kan ikke gå ut for det bynne å bi mørkt, tv'n e jo opptatt, fant ingenting meir interessant å skrive på bloggen, så dermed endte det opp detta.

Ka har æ lært av detta?
masse forskjellige lag i forskjellige cupa, navn på spellera, mange nye fotballuttrykk (som æ kan bruke når æ ska se når john spelle kamp og han spør mæ etter kampen ka æ syns. da kan æ svare med et av dissan fjonge uttrøkkan som æ ikke heilt huske akkurat nu)
Videre har æ lært at æ ska ha en back-up plan når dissan to finingan sett sæ foran boksen. Tips, anyone?! :)

2009-04-19T01:24:00.001+02:00

"There is something wrong with this youghurt"
"It is not youghurt, it is mayonese"

Filmmimring lamme Camilla! :)

Æ eldes IKKE!

2009-04-18T12:37:00.000+02:00

Her om dagen va æ på Body Shop og sku kjøpe ny fuktighetskrem. Kjerringa bak kassa skryt frøktelig av kremen, æ svare "jada, æ veit, æ har brukt den mange år nu", og det e ikke måte på kor bra den e, uten parfyem og tilsetningsstoffa, og bla bla bla.. æ står enda der "jada, æ veit, æ har brukt den i mange år nu", mest ivrig på å komme mæ ut av butikken. Så da ho akkurat scanne den, kjem det frøktelig: "ja, når man blir eldre så e det viktig å bruke nattkrem åsså" ELDRE Æ?? nei, det va å gå for langt! 'Æ får ikke med mæ halvparten av det ho forklare med ka som e så bra med nattkremen, for æ står enda og e opphengt i utsagnet "..når man blir eldre". Æ blir ikke eldre! Æ berre tilegne mæ mer erfaring!! Inegn får snakke om nåkka natkrem som hjelpe til med bekjempelse av rynke tel mæ! Fikk stotra fram et "nei, takk, det treng æ ikke" (men så nok henns blikk som skulte bort på mæ og scanna fjeset etter meir eller mindre synlige rynke), stappa DAGkremen ned i posen min og trampa ut av butikken. Takk for å ha ødelagt den dagen, miss!

(og som en følge av detta har æ nu bynt å lure på om det kanskje e luuurt å kjøpe nattkrem.. e jo bedre å være føre var, for plutselig sett man der rynkat som en rosin og ei sviska telsammen, smile falske smil og angre at man ikke hørte på det fantastiske rådet tel dama på Body Shop.. fan å!)

Endelig!

2009-04-15T22:45:00.000+02:00

Åj åj, nu e det så lenge sia sist æ har skrevet nån usle små ord at æ måtte spørre Anneli for hennes bloggsia sånn at æ kunne finne fram tel min egen. Æ skjemmes! Min fantastiske plan om å holde folk her og der oppdatert på mitt innholdsrike liv, gikk ikke heilt som æ hadde tenkt, gitt. For etter et par måneders blogging tørka motivasjon inn tel størrelse som den minste rosin'. Va enten motivasjon sin skyld eller at æ leve et ganske så a4 liv som en kan stille klokka etter alt ettersom korsn dag det e. Nei, ka e det æ insinuiere?? Livet i Oslo byr på litt av kvært av opplevelsa, i forskjellig grad av interesse. Va nok motivasjon som hadde tadd sæ en ekstra lang ferie og som blei sykemeldt etter det... men nu e æ altså back on track føle æ, words are coming to me again! Jubel i taket! og jubel i Tromsø, om æ har forstått det rett :)

I dag har æ gjort nåkka som æ aldri i mitt sinne liv sku tru æ sku gjøre! Joda, i dag va det ei tøtta som gikk inn på en skobutikk og kjøpte sæ et par rosa sko. Wooæææ! Gosh! Oh my god! Hjelpes! Gje mæ støtte! Crazy! Etter alle dissan tankan, som kom i ettertid at æ hadde drægd kortet og trøkt koden, har æ funne ut at skoan må ligge og modne sæ litt på skohylla, sånn at æ kan bi vant med synet av dem. Så må æ gå med dem litt heime, så vandre mæ nån tura rundt i nærområdet før æ begjer mæ ut i stor Oslo! Som du kanskje skjønne så har æ litt angst for sånne stunt som æ da har gjort i dag. Eller kanskje æ ska være like spontan og vågal som da æ kjøpte skoan, og berre hoppe i det (bokstavelig talt, ha ha)! Tas snarest opp tel vurdering!
(Forresten kjøpte æ åsså to andre par sko tel, i og med at det va et heilt vannvettig tilbud som æ ikke kunne la gå fra mæ. Det lød som følgende: ta to, betal 50% av det andre paret, eller ta tre og få det tredje paret gratis". Altså, mamma, har æ spart penga! Æ va jo nøøøøødd å ha mæ nye sko :) og det e faktisk heilt sant! Mine to, TO, andre par har følgende feil: joggeskoan mine lukte nåkka rart, wonder why?, nåkka som kan skjemme andre, så har valgt å la de få sæ en pause. Sia æ brukte det andre skoparet mitt, et par sølvgråe, så og sei heile tia, bynte sømmen å rakne, og det va like før lilletåa viste sin ankomst. Det va da æ gikk forbi denna berømte skobutikken og henta ned et par rosa, et par svarte joggesko med nåkka smashing greier på sia, og tel slutt et par kvite som æ har ønska mæ heilt sia snyen bynte å gå.

For dåkker som sett i snyfylte nord og sture over at snyen enda lave ned, kan dåkker tenke på oss som befinn os sør for polarsirkelen. Vi har det ganske ille vi åsså.. Vi må dræge fram den tunge sekken med sommerklær, presse dem inn i et skap som e overfylt fra før av, og bestemme oss for korsn t-skjorta vi ska ha på oss i dag.. tungvint! Det som e verre e om en plutselig en mårra trur det e kaldt ute, og surre skjerfet rundt halsen og spring tel trikken (nåkka æ ofte, meget ofte gjør), og når ettermiddagen kjem og en slepp ut av universitetsfengselet og finn ut at det e 15-20 grader ute! Hoff, for en jobb å surre skjerfet av, ta av sekken og stappe det ned i sekken, ta på sekken igjen, og akkurat i det øyeblikket innse at det e for varmt å ha på sæ jakken. Same procediure igjen.. av med sekken, av med jakka, jakka ned i sekken, på med sekken.. et svett resultat! Vi misunne dåkker (ikke) :) Måtte ringe mamma og pappa i dag og melde fra at det va heile 20 grader på stortinget i dag. Pappa, som stod i garasjen og smurte ski for han og daniel sku på skirenn, hadde et avslappa forhold tel det. men æ trur han prøvde å skjule misunnelsen ved å sei "ja, vi ska nu kose oss på ski, vi". Mamma derimot, tok heilt av. Æ trudde et øyeblikk at ho sku komme gjennom telefonen og ho hadde nesten bestilt og booka flybillett da æ sku legge på. MEN, en ting, for å være seriøs igjen, e nåkka crap! Aldri før har vel pollensymptoman vist sæ tidligare! Kjenne at det klør i øyan, nesen bynne smått og renne og nysan kjem som perler på ei snor. Herlig når en sett på lesesalen og hovedregelen e at stillheten ska råde, som regeln over alle regla! Ja ja.. Når andre lar telefonen ringe med volum 5, så kan vel æ nyse nån tilfeldig og uskyldige nys annakvært minutt. mens æ skriv mine små fingertuppa sår og øm, og presse hjernen for det æ klare, trøkke ned bokstav for bokstav - og vo'ala, har æ skrevet 20 side om korsn stamming påvirke selvbilde. Har ikke kommet heilt dit enda, men snart, snart!

Nu ska æ ta kvelden med et smil om munnen og tenke på gleden over at æ e telbake i bloggverden igjen, og med et løfte om at det ikke e lenge tel dåkker får høre av mæ igjen. :)

Kort blogginnlegg

2009-01-21T22:22:00.000+01:00

Motivasjon befinn sæ enda på et null-stadie, og oppgavehaugen bir berre større og større for enkvær dag som går forbi der æ sett og ser på at alt detta skjer. Eie ikke løst tel å bynne på alt sammen, men, må vel fortsatt, berre bite i det sure eplet og hive mæ rundt. Det bir ikke i dag, for akkurat nu har æ tenkt på senga og Lars Monsen si "fantastiske turer med trøkk", som vente på mæ. Livet e herlig da :)

Soldagen i tromsø med all sin sjarm å spise solbolla. Dessverre bir det ingen solbolla på mæ i år, for hadde æ spist solbolla her nede hadde æ nok ikke sedd ut i måneskinn... her nede e det sol kvær dag. Gler mæ tel helga, for da e æ telbakers e superbyen og kanskje få et glimt av sola der oppe (nåkka som e det mest fantastiske en kan se etter ei lang mørketid..)

So long, you.. :)

svikt i motivasjon

2009-01-15T13:36:00.000+01:00

Ka gjør man i dårlige samvittighetstider når man opprinnelig sku ha sotte og dundra på tastaturet av full interesse og engasjement, og fådd ferdig en av hundre oppgava som ska leveres? Joda, man sett på internett og finn alt slags nødvendig sysla på heilt unødvendige side og opphold sæ heller med det, mens man tenke at "om fem minutt ska æ sette mæ ned med oppgaven igjen".. Ka skjer så når de fem minuttan e over, og vel så det? Joda, den samme tanken kjem siganess på nytt og man har dermed inngådd en ny pakt med sæ sjøll "om fem minutt går æ". Dette e jo ikke særlig produktiv i lengden, vil æ sei. Så korsn ska man få letta på den dårlige samvittigehta si og heller begynne og bla i bøkern, skrive et par fornuftige ord og få litt framgang på prosessen? Det e vel berre å bite i det sure eplet og faktisk gjøre det. Faktisk reise sæ fra sofaen og gå bort tel bøkern, sette fingran på tastaturet og la de springe over det like lett som det e å skrive blogg i dag. Jepp, der har æ en plan. Om fem minutt berre.. Æ kan jo risikere å havne i den store vaskefella som e typisk for perioda som kreve mye motivasjon og gjerne som e tidkrevaness. Putselig støve leiligheta ned, og man e nødd å redde den før den blir borte i alt det gråe. Hent fram støvsuger, mopp, vaskebøtta, tua og andre livsnødvendige ting for at man ska få bort støvet. Æ lure på koffer aldri den her følelsen kjem når man ikke ska skrive på en oppgave?? Det hadde jo vært meget passaness at den kom før æ satt mæ ned med oppgaven, eller etter?? E som om at æ leite etter utveia for ikke å sette mæ ned. E vel det æ gjør nu, sett og forlenge og forlenge blogginnlegget berre for å utsette smerten og den dårlige samvittigheta som ligg på bordet på kjøkkenet.

Men nu! Nu har æ bestemt mæ. Æ riv plasteret av såret og går med en gang! Nu har æ bestemt mæ å gjøre nåkka med saken!

Hei og hå, ønske mæ lykke tel!

Snodige Osloværet

2009-01-11T23:43:00.000+01:00

Snart telle helga sine siste minutta, og døgnet vende over tel mandag og datoen en gang i mettn av januar. Her i Oslo har det vært pluss 6 grader i dag, opppholdsver og ellers et ok vær. Veit ikke heilt ka det minna mæ om, da æ så ut av vinduet i mårrest. Høst? vår?.. Iallefall ikke en dag i mettn av januar. Her e ingen sny, faktisk e hagen grønn. Man kan gå i joggeskog og man treng ikke stilongs. Veldig rar opplevelse for en nordlending som e vant med 2 meter høge snyskavla, fokk og rokk og krav om iallefall to par stilongsa for at man ikke ska fryse halvt fordærva. Det mest utrulige i alt detta e at æ faktisk savne det kalde og umulige veret, savne å måtte gå ut og måkke sny, trampe og koste av sæ snyen før man går inn.. Frostrøyken, dugg på brillan etter å ha vært ute, kle av sæ buksa og berre gå i stilongs når man e kommen inn. Savne å kunne ake, lage fotspor i snyen når man vente på bussen, se kor lenge man klare å holde pusten før frostrøyken kjem, kaste snyball, trippe avgårde på nysnyen som ligg oppå et lag med is - med klump i magen og tanka som surre rundt om "kjem æ mæ heilberga fram tel bussholdeplassen?", skli på isen, gå på ski.. Før hadde man illefall muligheten tel å gjøre alt detta. Om man nu gjorde det, e en anna sak, men som sagt kunne man om man ville. Muligheta e en fin ting, æ like muligheta. Selvfølgelig e det muligheta her i Oslo også, for all del! Men litt for urbane muligheta for min del. Æ like å ha det primitivt rundt mæ, glede mæ over de små tingan i hverdagen som gjer opplevelsa uten like - som trippe på isen :) Æ og Bård har samme filosofi: "Oslo har muligheta som æ ikke treng i livet mitt, Tromsø har akkurat de mulighetan som har behov for, og litt tel om man sku føle for det" Konklusjon i alt detta rotet e at Tromsø e en heilt fantastisk by! Og den e berre bidd meir utrulig når æ ser den fra avstand, savne e stort og æ akte å gjøre nåkka med det så snart æ kan. ALtså om ett og et halvt år. Da e vi telbake i Tromsø! :)

... om ikke det blir en liten pit stop i Stockholm før man sett nesa heimover og får oppleve og være i verdens beste by igjen! :)

Ny uka, mye å gjøre. Og meir ska det bli.. Må nesten trekke pusten, rette opp ryggen og fokusere på en ting av gangen - med et ørlite overblikk over resten av skolearbeidet som må gjøres. Men æ like :)

Håpe uka di blir fruktbar og at du får gjort alt det du ska gjøre, det du har tenkt å gjøre og det du har utsatt med å gjøre. Æ for min del har denna planen for uka:
Mandag: kurs, lese og tenke på semesteroppgave i rådgivning, trening på kvelden
Tirsdag: Bredtvet, innebandy
Onsdag: Gruppeveiledning på semesteroppgave i rådgivning, forlesening tel 4, samisk kurs klokka 5.
Torsdag: Studiedag, altså bir det studiedag! :) Lese lese lese. Jobb klokka 6
Fredag: Forlesening, lesesalen.. Innebandyfest...?
Lørdag: ikke gjøre en skit..
Søndag: Skitur! :) (e bidd en racer på ski, må æ sei. Snart ser dåkker mæ på tv, sånn spesielt på lørdaga og søndaga sånn rundt 11-15. Æ e en av dem som står oppstilt på rekke og spurte ut av startsletta når startpistolen går. Berre se etter! :) Verdt et syn!)

Thank you! :)

2008-12-31T16:20:00.001+01:00

Så ebbe snart det herrens året 2008 ut, og vi tar fatt på et nytt år på 365 daga som skal fylles med livets herligheta, med opptura og nedtura, glede, latter, gode venna, ei mjuk seng å sove i og alt anna som e nødvendig for å ha et godt liv! Æ glede mæ allerede tel alt det brae, og æ har bynt å telle ned tel hendelsa som hjertet mitt glede sæ tel å få oppleve.
1) i januar kjem Anneli ned tel Oslo
2) 7 februar e det samefest i Oslo
3) 14-17 februar e æ telbake i vidunderlige skjønne Evenesmarka
4) 20 februar sett æ på ferga tel Kiel lamme Jeanette

og i mella dissa überfantastiske hendelsan ska æ krydre tilværelsen min med skole, praksis, kino, kafe (som også e en nyttårsforsett æ ska ha, for æ e dritdårlig på kafea. Så når Anneli kjem ned tel Oslo ska æ ha klart å finne en kjempekoseli kafe som kan være vårres stamkafe! Løkke tel, Carina), John, Jeanette, skolevenninne, ABBA SINGSTAR, innebandy, samisk kurs, jobben min, snowboard, skitura, Sats..
legg merke tel at æ ikke nevne alkohol med ei einaste bemerkning. Har ingen plana om å røre kong alkohl med en dråpe før samefesten den første helga i februar!! Og det e et nyttårsforsett!

Egentlig e æ imot nyttårsforsett, for tel vanlig klare æ ikke å holde dem. Men i år, eller tel neste år (altså 2009) ska æ klare nyttårsforsettan mine! Æ trur det som e viktig e at man ikke har for mange forsett og for vanskelige. Mine forsett e altså da følgende:
1) finne en bra kafe. ENKEL oppgave! Trur æ nu iallefall.. æ ska forhøre mæ rundt omkring med erfarne kafegjengera, hente informasjon og erfaring og deretter danne mitt ege bilde av korsn kafe som e bra. Så når Anneli kjem, ska æ ta ho med mæ på en BRA kafe! :)
2) Ikke røre en dråpe alkohol før den 7. februar.. Litt vanskeligare forsett, for æ veit vi skal ha innebandy fest den 9. januar.. Time will show :)

I dag dekke vi langbordet med pinnekjøtt, ribba, kålrabistappe, potet, sviske, sø og fruktsalat tel dessert. Like før midnatt går vi ut på en høyde her kor vi bor, der vi har utsikt over heile Oslo og ser når rakettan bir skåtten opp.

Håpe alle der heime får en fantastisk nyttårsfeiring og et supert nyttår!
Mine ønska for dåkker e:
Anneli - at alle dine ønska går i oppfyllelse, uansett ka dem e! Og at du kjem ned tel Oslo tel høsten!
Jeanette - at du hold dæ frisk og rask, og fortsette å være den sprudlanesse personen som du e! Og selvfølgelig at dine ønske går i oppfyllelse!
Mamma - at du kjem ofte hit tel oss og at du tar med de gode mamma-brødan dine :)
Pappa - at du kjem tel oss sånn at du får sedd korsn vi har det, at alt ordne sæ med jobben din og at du får være der du trives best!
Daniel - at du klare å velge blant jungelen av skola som e der ute, at du kjem hit tel oslo, selvfølgelig, men det e ikke et must, berre du har det bra!
John - at vi får det like godt i lag det neste året som vi har hatt det! :)
Bestefar - at du hold dæ frisk, at du trives på Liland og føle at livet har nåkka godt å by på
Bestemor og bestefar - at dåkker åsså hold dåkker frisk, og at dåkker nyt kverandres selskap!
Alle andre - må dåkker leve livet som om kvær dag va den siste, se det gode i menneskan, og se gleden i den minste ting. Og pass på dåkker sjøll, som pappa bruke å sei!

Med dettan sei æ takk for et fantastisk år med dæ, livet hadde ikke vært det samme foruten! Du e en av gledan i livet mitt som gjør min verden tel den beste verden å leve i! :)

Nu må æ gå før vaskevannet bynne å bi kaldt på kjøkkenet.. Glømte heilt av at æ egentlig stod og vaska koppan. :)

Klem fra Oslobyen

fiiine, fiiine Evenesmarka!

2008-12-25T13:02:00.000+01:00

Et blogg innlegg her bynne å bli like sjeldent som at John sir "Carina, nu syns æ at vi skal vaske støv oppå klesskapet" - det skjer omentrent aldri! Men i dag har æ altså logga mæ på og fådd skrevet ned nån ord.

Sia sist blogg innlegg har æ tadd juleferie med glans, sove lenge på mårran, fløgge heim tel det fantastiske nord med alle sine meir fantastiske menneska og omgivelsa! Trur nok Evenesmarka aldri har vært finare enn ka den her jula.. Så det da æ satt på flyet, keik ut gjenna vinduet, så ned på de små fjellan og kjente at tåran tygde sæ opp og klumpen i halsen blei berre større og større. Så vidunderlig fint! Det toppa sæ da æ kjørte opp tel Evenesmarka. Så idyllisk bygda ligg tel, blant store fjell, få hus, en kronglate vei som sjeldent e brøyta godt nok, eller strødd når det e holka. Men Evenesmarka har den sjarmen som ingen anna pass på jord har, det e heime, det e her æ e kjent med kvær krik og en krok! Æ sei nu som de her guttan i Alt for Rognan "æ vil heeim, heeim dit kor hjertet mitt bor..." åsså huska æ ikke meir, men det e nu iallefall det som e essensen i alt :) Heime e den beste plassen å være. Æ gidd ikke tenke på at det berre e 4 daga tel æ ska fare igjen herfra, for det blir altfor trist. Æ fokusere på de gode, glade stundan og ska leve livet som det ska leves her i marka - ubekymra og godt!

I kveld e dagen for litt festligheta og morroheta. Ska entre puben på evenskjær, ikke med så mye brask og bram som sist år, for da kjem det tel å ende at æ sett i bilen på tur heim - i samme fart som æ kom tel Evenskjær. Nei, i år har æ vært tidlig ute, kjøpt billett (tel krone 200 som svidde som rakkern i den tynnslitte studentpengeboka mi), kjøpt inn vin og ska være så sofistikert, så sofistikert! Ska ikke nevne den lille Amdunsen som også ligg i posen..
Har store forhåpeninge tel kvelden, storglede mæ tel å stå som sild i tønne, krangle sæ vei tel baren, danse som en gudinne på dansegolvet og sjabbe med folk som æ ikke har sett på lenge lenge - og selvfølgelig folk som æ har sedd så ikke lenge sia! :)

Ønske alle en fortsatt strålaness jul, det veit æ vi kjem tel å få her i Evenesmarka! :)

Fy fader, så flaut!

2008-11-23T22:57:00.001+01:00

Følgende finn sted en ukedag på Blindern, klokka nærme sæ halv fire, Carina har sotte heile dagen og skrevve på en oppgave som skal leveres tett opp mot jul og e dermed ganske tung i hauet (nåkka æ ønske å bruke som en unnskyldning for det som snart skal skje..)

Ho går ut fra bibiloteket og mot den strake veien som føre tel t-banen som kan frakte ho trygt heim etter en lang dag. Litt lenger fram ser ho to menneska, ei jenta og en gutt, som kjem mot ho og styre sakte med sikkert mot ho. "Sørn heller" tenke ho og prøve å finne mobiltelefonen i lomma for å late som at det e en svært så viktig telefonsamtale ho må ta, men før ho har fådd fikla telefonen ut av lomma e de to menneskan kommet heilt nært, de stoppe opp og sir følgende:

"Hei, vi e fra Jesu Kristi kirke...."

Telefonen ligg fint i handa, men ho innser at det e for seint å late som at den viktige telefonsamtalen må finne sted akkurat der og da, ho stoppe opp, ser på jenta og sir:

"Ikke interessert, æ e autist.."

Akkurat da skjønne ho ka ho har sagt, ho leite etter det berømte hullet i bakken, men finn det ikke. Så dermed må ho se opp en gang tel og faktisk se på dissan to menneskan som nettopp har utbrøtte "AUTIST??!!???"

"Neeei, æ meine ateist..."

Fort snur ho på hællen, går med raske steg derifra, ser sæ ikke telbake i frykt for korsn syn som ska åpenbare sæ. Men ho tenke at de heilt sikkert står der og humre av latter, hold sæ for magen, nærme sæ vel kneståaness snart og ligg vel på bakken og hell på å daue av latterkrampe om litt.. Sjøll må ho berre smile av flausa og ser nok ganske så dum der ho går og glise for sæ sjøll.

.... men ho ser og høres nok ikke så dum ut som ho gjorde for nettopp 1 minutt sia.

FLAUT!!!

Kalinka, kalinka, kalinka ka jei..

2008-11-21T15:41:00.000+01:00

Det e æ nu ska skrive om, e nåkka æ anser som å være en miljøforurensing som i hovedsak e å finne i bya eller tettsteda, gjerne plassert der mange folk vandre forbi. Nei, det e ikke bila som går på tomgang - sjøll om de skulle hadd sæ en smekk på fingran med en flisat vaier, de også. For nåkka så unødvendig ska du leite lenge etter (sei ho som for tida ikke eie en bil, men ser telbake på ei litt svart samvittighet der synet på tomgang va litt av det meir diffuse slaget enn det standpunktet som står i dag) Og nei, det e heller ikke folk som står og røyke på kvært en gatehjørne, sjøll om det også hadde vært greit og unngådd, sånn at man ikke bir en av de passive røykeran som plutselig sett i sjukehus skjorta og lure på kor det gikk galt (ikke så alvorlig da, men greit sette på spissen for å skape en kontrast og sette ting i perspektiv. Det æ snakke om e alle de forbanna trekkspellmusikantan som klumpe sæ sammen og spelle samme melodien omatt og omatt. og omatt og omatt.. Gje mæ styrke!!! Æ har et par spørsmål tel dissan lykksalige menneskan som står der og glise og trur livet e fullbyrdig med en gang et trekkspell sette i gang!

1) E de døv?? Eventuelt tunghørt?? Høre dem ikke sjøll at det de klimpre høres ut som en dårlig radio med skurr og støy på. Detta e et fenomen som, det samtidig skape avsky i mæ, får mæ tel å nesten beundre dissan, gjerne utenlandske, menneskan (med kraftig nedsatt hørsel) - trur de det høres fint ut?? Håpe virkelig at de e tunghørte.. for demmes egen del!
2) Som en videreføring av spørsmål nummer 1: Har de nån gang sedd og hørt andre instrument?? Skjønne om de bei prakka på et trekkspell og fådd beskjeden "spell, spell, ellers vil du aldri få se mor di igjen" - ett eller anna.. men om de valgte det sjøll, har de hørt andre instrument berre for å sette trekkspellet i perspektiv. Æ meine; alt anna høres bedre enn et trekkspell!
3) Og når de da har bestemt sæ for å spelle det gudsforlatte instrumentet; kan de berre èn sang?? maks to! Det e gjerne "kalinka, kalinka, kalinka ka jei.." Skjønne at de nok e glad i sprit, men "kalinka" som en sang, nei guri mæ!! Tekstforfattarn må ha vært full på nettopp Kalinka, og skreiv nok teksten som en hyllest tel spriten. Kan nok tenke mæ at fylleangsten nådde et klimaks neste dag!
4) E det en trekkspellbande som har sakte men sikkert invadert landet vårres, fra sør tel nord? De står jo på etkvært gatehjørne, og alle ser jo peise lik ut! Æ trur vi må være forsiktig sånn at vi ikke plutselig bir overrumpla med trekkspellbombe og trekkspellspiona - plassert rundt omkring i Norge for å overraske oss med et angrep! Be aware!!
5) Må, æ gjentar, MÅ de presse sæ inn overalt der normale folk ferdes?? Vi tar jo t-ban for en grunn, nemlig for å unngå dissan høylydte skingranesse ulydan! Vi går jo ikke under jorda for ingenting! Har nemlig en fryktinggytaness opplevelse der to nokså glade og happy'e trekkspellmuiskanta erobra t-ban med sin gyselige musikk - og krevde penga av oss uheldige publikum! Uhørt!!
6) Har de sjøllinnsikt, de her trekkspelleran?? Nei!! De ser ikke at folk enten går lange omveia, haste forbi i en fart som med bil ville ha gjedd fartsbor og vel så det, eller gjør nåkka så konkret som å holde sæ for øran når de går forbi.. (Og ka gjør de da, joooda de spelle berre enda høgare og enda fortare!! Et stort irritasjonsmoment som æ kjenne snart bir å skaffe mæ et magesår!)
De står der og smile med koppen sin på bakken, og trur de e guds gave tel menneskeheta! Så feil kan man altså ta..

Nu har æ sett mæ lei av dissan, la mæ sei det mildt; fans trekkspellan og de bestandig så overglade menneskan som står bak dem!! Gje mæ en kniv og æ ska redde Norges land fra å bi meir invadert og influert med dissan småjvælan. æ ska gå ut der og skjære håll i et kvært trekkspell som æ får øye på, flire høgt og fortsette min ferd heilt tel det siste trekkspell har sedd sin dag!

Gryyyn!!

2008-11-19T15:46:00.001+01:00

I dag ska æ på jobb! Det ska bi herlig å få inn nåkka klinganes gryn i kassa, bynne å bi skrapa forhold. Det e når du må bynne å regen på kver ei krona, finne ut av kor mye penga du kan bruke dag for dag fram tel neste stipend kjem - en dag langt der framme, og du kjøpe det belliaste av alt som e å finne i butikken, at du innser at kanskje, kaaanskje du bør gjøre nåkka for å ikke leve som ei fattiglus! Så æ har tadd ansvar for mæ sjøll, søkt på en jobb og fikk den! Jess!

Så i dag bær det avgårde tel den nye jobben, skal være avlaster for en familie med en unge som har vanska med diverse greier. Håpe det bir artig! Iallefall en fin ting å skrive på CV'en..

og i dag e det 8 daga tel vi får besøk av svigers.
og 26 daga igjen tel æ står på Evenes flyplass! :)
og 11 daga igjen tel første luka i julekalenderen skal åpnes!

Kanskje i mårra

2008-11-12T23:42:00.001+01:00

Åkei, nu har altså bloggtørkne nok en gang kasta sæ over mæ og fortært mæ med hud og hår. Ørkentilværelsen e like tørr som sist gang, og æ håpe nok en gang at den fruktbare oasen ska åpenbare sæ blant ord og tanka, og hente mæ på den berømte kamelen og ta mæ med ut fra sand, sand og atter sand. Kanskje i mårra, kanskje i mårra, tenke æ. Og e fornøyd med det, inntil den neste dagen kjem og æ tenke "kanskje i mårra, kanskje i mårra". Inntil det skjer sett æ her og vente på en redning og fortsett med å ha det lille håpet mitt om mårradagen. For mårradagen har bestandig nåkka godt med sæ, det har æ lært. Omså det berre e håpet som kjem med den, så e det iallefall nåkka. Og det e jo bedre å ha nåkka enn ingenting. I mellatida går dagan raskt forbi og veien mot juleferie, en flyreise heim og julestrømpe bir kortar og kortar, mens æ krydre tilværelsen med de små gode og brae tingan og opplevelsan. Har erfart at det e de små tingan som gjeld. Som det å kunne glede sæ over en liten sms fra kjente og kjære eller et ledig sete på t-ban når beinan ikke klare å bære mæ oppe lenger, eller det å overraske nån med nåkka æ veit de kjem tel å bi glad for.. Berre det gjør livet verd å leve!

Det som glede hjertet mitt i et litt lenger framtidsretta perspektiv e blant anna å komme heim tel jul. ikke det at æ ikke trives her nede, for det gjør æ jo. Men det ska bi herlig å kunne våkna opp i mi gamle seng, kike ut av vinduet og ikke se en einaste bil som haste avgårde, tute og stresse. Det ska bi fint å kunne hente posten (om den overhodet e kommet da..) og lese den traurige lokalavisa, subbe telbake inn i det ovnsoppvarma huset, krype i lenestolen og spise mamma-brød og speide utover landskapet. Det ska bi fint å sleppe en full og illeluktende t-banevogn, en stressa Karl Johans gate. Det ska bi fint å sleppe å se alle de triste skjebnan det finnes her, for det kan virkelig gå inn i hjerterota på en og gjøre nåkka med et nordlanshjerte som ikke e vant med å se verre ting enn at nån dett og slår sæ på glarholka, reise sæ opp og halte videre. Det e vel når man kjem bort fra heime at man virkelig klare å se alt det som e bra med heimeplassen. Man treng vel et perspektiv på ting for å kunne sammenligne og oppdage at det man allerede har e fantastisk..

Men nu ska æ avslutte, og tenke at "kanskje i mårra, kanskje i mårra" kjem kamelkaravanen forbi og plukke mæ opp her æ sett og haike. Kanskje tar de mæ på - kanskje i mårra..

Replikk fra "Bare Bea"

2008-10-29T21:36:00.000+01:00

... som står på i bakgrunnen i stua mens æ surfe og e svært så bereist på internettet; en tur innom ei sia i england, en tur innom Tromsø og en tur innom Anneli.

Bea og en dude står med bussen, ho ska fare fra han, og ho sir:

-"Kanskje jeg ringer"

Han svare

-"Kanskje jeg svarer"

Enkelt og greit! :)

Første snydag i Oslo

2008-10-29T21:01:00.000+01:00

Første snydag i Oslo og livet tel mange bilista har i dag bestådd av følgende
1) bulk i fronten på bilen
2) en anna bil ståanes fint plassert enten i støtfangern eller i bagasjerommet
3) snuten på bilen lukte på de nedsnya blomstern godt nedi grøftekanten
4) en aldri så liten svingom på veien
5) står på stedet hvil, mens hjulan snurra uttav berre rakkern
6) laaange, laaange køa som går saktar enn tida det tar å se maling tørke

Æ har spurt mæ sjøll fleire gang i dag; ka i all verden e det med den folkerasen her nede i Oslo som gjør at de ikke tar de tegnan som eks: rim på ruta på mårran, gradestokken kryp ned mot 0- eller at det meldes sny dagen etter. Koffer tenke de ikke den lure tanken "aha, kanskje æ burde bytte tel vinterdekk. Æ må jo gjøre det èn dag, så koffer ikke gjøre det i dag, så æ bir en sikrare sjafør" Men neida, det virke som at alle, nesten alle, bir overraske over at "åj, vintern kom jo i år åsså. Jaja, æ tar nu sjansen, vess æ kjøre ekstra sakte går det sikkert fiiint"
Åsså ende det med de punktan ovenfor, men sykebil og blålys om verste utfall.

Æ angra æ ikke tok med mæ kameraet på denna første snydagen, og dokumenterte all de småforvirra og frustrerte bilistan som befant sæ medt i kaoset og tidsknipa! Kunne ha bidd en interessant bildeserie!

Men æ som ikke e bilist, våkna opp tel et heeerlig syn ut av vinduet. Bakken va kvit og det dala ennu fleir fantastiske små, kvite stjerne ned fra himmelen. Æ ropte ut "jaaaaaaaaaaaaaa, seee!! Ååååh, så fint!!" Hjertet mitt hoppa like høgt som den dagen i barndommen da den første snyen kom. Da det va frem med kjeldressen og vottan fortast mulig, kle på sæ utstyret - sjøll om det såvidt va nån kvite prikka på bakken. Akebrettet blei henta frem, og irritasjonen over at æ aldri fikk nok stor fart (nåkka som overhodet ikke va særlig rart sia æ i bunn og grunn aka på gresset), og at det ikke va nok sny tel å lage den første snymannen, va blanda med den ubeskrivelige gleden over at snyen endelig, endelig va kommet! I dag har æ ikke tenkt på å hente fram akebrettet, men har gleda mæ hjertelig over det vakre, vakre synet som møtte mæ.

.....inntel æ innså at æ ikke hadde tadd på mæ stilongs og kjente kulda trenge sæ inn tel beinet. DA va det ikke fullt så idyllisk med snyen, men så tok det tragikomiske synet av alle bilistan som hadde meir eller mindre problema overhand, og det va verd å fryse litt! kanskje litt på kanten tel å være ondskapsfullt å glede mæ over de håplause bilistan, men så lenge det ikke går menneskeliv tapt, tenke æ at "Ja, håpe de læææære!!"

I mårra den dag kjem Anneli og Elena, ska bi som et friskt vindpust fra nord! Gler mæ like mye tel å se dem som å nyte synet av den første snyen. Jippi!! :D

18 punkt!

2008-10-23T20:00:00.000+02:00

Detta blogginnlegget blir et resultat av en torsdagskveld prega av latskap og søvndyssanesse tv-prgram samtidig som min mangel på fantasi for tida trenge sæ inn og løfte innlegget tel et middel mot insomnia! Æ ska ta for mæ NRK, fantasiske NRK som klare å lage de mest kjedelige og uinteressante tv program oppover historien. Kreditt tel dem for det! Æ trur det faktisk e ganske vanskelig å kunne lage sååå mange gørre og tørre program, men de klare altså det! Ære og være dem! Konkretisering; æ skal skrive ned elementa æ oppleve som nokså insomnia relatert. Enkelt og greit!

NRK, tor 23 okt 20.06 - "Tilbake til 70-tallet" (Jess, en svært fenganess tittel, detta starte BRAA. Skjønne ikke kor de hente all den fantasien og kreativiteten de treng for å komme fram tel en sånn interessant tittel)
1) Menneska før i tida va svært så høflig med kverandre
2) De snakka med baby lignanesse stemma, sånn skikkelig-synd-i-mæ stemme!
3) Åkei, det e her æ innser at det faktisk ikke e real-life, men et nokså kjent skuespell med navn "Vildanden". But still, quite fascinating!

4) Nynorsk står sterkt, med tydelige artikuleringe av R! "Vi ska ikkje sove borrrrrrt sumarrrrrnatta" - i den type stil!
5) Rare brilla!
6) Folk før i tida va engasjert i kjedelig saka (i kjent NRK stil)
7) Ole Paus e flau over ikke å ha vært med på de aksjonan som fant sted. Han sku gjerne sedd sæ sjøll være med. Sjøllopptatt freak!
8) Ungan i Afrika va like tynn da som nu! Altså: kor e alle pengan og lovnadan om at vi ska hjelpe den tredje verden, kor e de bidd av? Meine at dem burde jo ha lagt på sæ et par fleir kilo enn ka det faktisk ser ut tel at dem har gjort!
9)Tromsø!!! "Vi er i Tromsø i en syklubb, Biafraklubben.. Måtte dere spørre om lov for å stifte en slik syklubb? - Vi har samla inn 80 krone!" Æ vil åsså starte en Biafraklubb! :)

10) Pling plong instrument e i vinden! Ole Paus more sæ over detta, meine at det e humor over instrumentet! (Klare ikke å huske ka detta instrumentet heite, da.. men veldig mye pling plong, pling, plong lyda)
11) Ole Paus e åsså i vinden! Spelle gitar som berre det og søng utav rakkern! Han kler definitivt ikke de brillan som va in da! Bra for han at vi e kommet tel år 2008! Damer, damer, Ole! :)
12) Ole Paus e rørt over å se sæ sjøll!
13) Mr. Kalvig har langt, ukledelig hår. Not nice, man! Han ska være like glad som Ole Paus at vi e i 2008!
14) Observasjon av Carina: Ole Paus har aldri kunna sunge! Koffer i all verden e han bidd så sabla kjent?? Det sei jo alt om kor grensa går for å kunne bi et kjent fjes - jævli lavt! huff huff!

15) Thor Heyerdahl e ung og reiselysten! Kan overhodet ikke snakke engelsk - på lik linja med Petter Solberg! Ane æ slektsskap??
16) Etter at Thor Heyerdal har fjerna barten e han faktisk ikke så ille å kvile øyan på! Gid hadde æ vært 30 på 70-tallet. Eller ikke!!
17) Ååååååh, kong Olav!! Med tjukke svarte brilla! Mimre om den dagen han døde, æ va 6 år og satt heime på stuebordet og skreik mine såre tåra. Va oppriktig lei mæ at "kongen er død"
18) Første funn av olje i Norge!

Og der va programmet slutt...

En livsglad nerd i praksis!

2008-10-22T22:32:00.000+02:00

I dissan dagan e æ i praksis i PP tjenesten lamme en logoped, stasjonert på en skole her i Oslo. Må sei at det e svært så interessant! Dagan e foreløpig fylt med observasjon, diskusjon rundt brukera (som det så fint heite om menneska som treng logopedisk hjelp) og ellers litt småting. Fra og med neste uka ska æ derimot bynne å virke som en ekte logoped, det vil da si at det e æ som skal sette der og jobbe med brukeran. Skremmanes? Ja! men æ e med godt mot, og med god forbereing ska du se at detta kjem tel å gå sååå bra! (E nu det æ sei tel mæ sjøll iallefall, ka utfallet vise sæ å bi, e jo en anna sak.)

Har relativt korte daga, gjerne fra åtte-hal ni tel sånn rundt ett-halv to. Herlig! Men saken e jo den at øyan mine bir grusomt tunge akkurat i den tida æ entre døra heime og ser sofaen, og æ høre pleddet rope høgt og intenst på mæ! Så, ka gjør æ? Æ må jo berre gje etter.. Iallefall, nån daga! Ellers prøve æ å være flittig og flink student som sett nedgravd i bøkern, brillan på nesetippen og virke ganske så nerdat! Bynne faktisk å få has på den rollen! :) *Stolt*

E inne i en periode der æ vil ut og reise, langt! tel ukjente steda! Bo på hotell, være turist med masse penga, selvfølgelig, g ut og spise på restaurant. Ska reise heim to måneders tid, så æ får se fram tel det! Nåkka som æ virkelig gjør!!!! :)

Livet går videre i Oslo som om ingenting va skjedd, og æ følge med på samme karusellen og prøve å matche livet mitt med det livet oslo leve. Og det går bra! :)

Life is good!

Katta i sekken, del 2

2008-10-22T22:19:00.001+02:00

Ka gjør Carina når en ting ikke funke som den skal?

Joda, ho mote sæ kraftig opp tel å gå telbake dit saken blei kjøpt, smile falskt og legg på en stemme som tilsir at æ ikke e fornøyd, men samtidig svært så beherska sånn at den personen på andre sia ikke ska bi fiendtlig innstilt for mæ!

Så!

På lørdag skal æ ta salatkuttarn under armen og ta mæ turen inn tel Karl Joahn og levere telbake den hersens driten! Har allerede vært og avtalt med selgarn at æ kjem telbake med udugeligheta!

Så!

På lørdag får æ plutselig 250 krone som æ kan bruke tel så mye meir anna og fornuftig!

Katta i sekken!

2008-10-14T22:42:00.001+02:00

Tidenes omentrent største katta-i-sekken-kjøp fant sted på Karl Johan en solskinnsrik lørdags ettermiddag. Kom gåaness ned den folkerike gata, ante fred og ingen fare da vårres øya plutselig bei festa tel en litt kleiss og underlig liten kokk som demonstrerte "en fantastisk, unnværlig, meget praktisk og effektiv" liten sak! Det her kunne vi rett og slett ikke gå glipp av, oppfatta vi. Og både synet og det vi hørte va som fin musikk i øran og et herlig blikk i beskue. Detta va virkelig IT! Va det èn ting vi sku kjøpe i livet så va det virkelig denna snertne saken! Nemlig en salatoppkutter som va så rask at den på null komma niks hadde hakka opp salaten tel sånne ørsmå, herlig bita som man berre kunne drømme om. Den rare, lille kokken demonstrert utta berre helsikka, smilte og va så vennlig som berre en selgar kan være. Der stod vi da, blåøyd og trudde alt som rant ut av kjeften hannes, smilte og va virkelig så enig, så enig. Det her va virkelig the one and only thing vi trengte, fant vi fort ut mens vi stod der og så korsn han styrte og stod på. Så enkelt og så bra! Wow! "Dette er tilbud som bare står i dag, utrolige 300 kroner! Bare 300 kroner, og kjøper du flere betaler du bare ufattelige 500 kroner. Jeg gjentar: 500 kroner. Det er som gitt for pengene! Dette er et tilbud du ikke ønsker å gå glipp av, dette er et tilbud du ikke får igjen. På tv-shop.." ( på tv-shop! her burde vårres røde lampe bynne å blinke og ule for fulle mugge!! Man kjøpe jo aldri nån ting på tv-shop, det e jo allmennkunnskap som man nærmest lære på barneskolen.) "... koster det til vanlig 590 kroner per stykk. Men nå, kjære tilskuere, nå har vi senket prisen til 300." Jada, så da va det gjort. Vi gikk der i fra med kvær vårres salatoppkutter, æ og mamma. Blid og fornøyd med dagens, sannsynligvis ukas beste kjøp, farta vi heim og gleeeeda oss tel å hakke opp salat. Det va nemlig sånn at det passa så fint, vi sku kose oss med taco på kvelden, og tel taco e det jo kjent finhakke salat tel.
Ut på kveldinga sku vi prøve denna uverderlige saken. Etter mye frustrasjon og banning på kjøkkenet, endte historia kort og enkel: salatoppkuttarn va ikke verd meir enn støvet den samla. Den fungerte ikke som den kuttarn tel den lille, rare kokken, not at all! Vårres kuttar kutta rett og slett ikke og har dermed ikke rett tel å bli kalt for en salatoppkuttar. Dritt!! Så der satt vi da, med skjegget i "salatoppkuttarn" og måtte fint finne oss i å hente fram den gode gamle kniven og skjærfjøla og gjøre alt the good old fashion way! men smakte tacoen? Ja, virkelig! Men med litt bismak etter de 300 kronan vi svidde av i et øyeblikk av svakhet. Har æ lært nåkka av detta? ja! 1)Stol aldri på en rar liten kokk med et salgssmil om munnen og lure blikk!
2) om det e så bra som det ser ut tel, så e det som oftest ikke det
3) Tv-shop vil for alltid ha stemplet sitt som et lure-program, og alle som handle der, mæ inkludert såklart, fortjene å bli lurt, for alle veit jo at tv shop e en stor vits!

Well spend money!

2008-10-02T23:27:00.000+02:00

Det dåkker nu ska få lese e et samtale som ofte blir diskutert av Carina og Anneli. Vi har slutta å snakke om alkohol og festligheta, derimot har vi begynt å snakke om det nye og bedre livet fylt med sunne interessa som e godt for kroppen. Æ har komme fram tel en hypotese, mulig konklusjon, at det e bra for det ivaretakelse av det kroppslige at vi fløtta fra kværandre, for to støkka som har sånn dårlig innvirkning på kværandre ska du leite lenge etter. Vi e ikke tung å be, for å sei det sånn ;) hihi! Men nu, vi e jo bidd reine skjære helseguruan uten like! Det e altså denna samtalen et stjerneeksempel på! Read and enjoy.. og det e heilt greit om du e misunnelig på oss, for æ veit; dørstokk mila e laaaaang!! :)

AnneLi sier:
fy fan, i dag har æ vært på min første step time.. trudde æ skulle DØ!
Carina sier:
å fytti væææææææære!!!
AnneLi sier:
HOFF!
Carina sier:
men du døde heldigvis ikke, da....
Carina sier:
har du vært på spinningtime?
AnneLi sier:
heldivis overlevde æ...
AnneLi sier:
nei, æ like ikke spinning,sååå
Carina sier:
skjønne dæ SÅ godt! spinning e et reint helvete, om æ får sei det mildt!!!
Carina sier:
WOÆ!
AnneLi sier:
ja,d e nåkka drit!
Carina sier:
i dag har æ vært på stram opp puls.. vi va berre 6-7 støkka på timen..
Carina sier:
GOD plass iallefall hehe
AnneLi sier:
ojj... Bra me god plass allfall.. stram opp puls e jo en time man overleve
Carina sier:
ja! Det e jo en time som faktisk e veldig artig
Carina sier:
e litt nsygjerrig på den dans timen som du skrut sånn av...
AnneLi sier:
heh, ja d e ikke så ille.. ganske artig syns æ da
AnneLi sier:
du blir litt svett.. ikke sånn dau sliten..
Carina sier:
må man ha rytme i kroppen?
AnneLi sier:
kommer jo an om man like å hoppe veldig godt...
AnneLi sier:
må egentlig ikke d.. du veit nu MIN rytme! æ klarte mæ nu
Carina sier:
innbille mæ at det liksom e sånn a'la gammeldans der man står i ring og må holde folk med klamme hender...
AnneLi sier:
hahah! hahaha, du slepp å holde nån i hender, d kan æ love dæ! det her e moderne dans, om æ får kalle d d
Carina sier:
ååj, kult!!!
AnneLi sier:
du tar en masse steg og sånn.. litt likt aerobic på mange måta, men me litt kulere bevegelsa
Carina sier:
trur æ må ta jea med på det.. fær sørn mæ ikke aleina!!!
Carina sier:
kult!!!
AnneLi sier:
Syns du ska prøve !
Carina sier:
om det passe snn så kan vi kaskje fare på Dans når du kjem ned... enda lenge tel, men en mulighet
AnneLi sier:
heheh, sant.. men æ har jo ikke lov å trene på andre sats plassa, innbille æ mæ...
Carina sier:
e det dans step eller dans aerobic?
Carina sier:
ahaa... det e mulig, ja
AnneLi sier:
Sats dans e d
Carina sier:
åkei.. her har vi nemlig dans step og dans aerobic
AnneLi sier:
maria hadde vært på Dans Step.. ho måtte gå derfra.. de holdt på me TO steppa per person og ho sa d va HEILT JÆVLI!
AnneLi sier:
to steppa ved siden av hverandre me litt mellomrom.. skulle liksom hoppe i mellom steppan og greier... haha...
Carina sier:
å jessu fader!!!
Carina sier:
hmm, da luke æ unna den timen.. kanskje dans aerobic e meir likt den dåkker har.. kan høres sånn ut n år du sir at det e likt aerobic øvelsa
AnneLi sier:
ja, d kan være.. vi har jo dans aerobic her oppe også.. rart dem ikke har SatsDans der nede...
Carina sier:
hmm.. ja! e mulig at lille sats kampen ikke har alle verdens sats tima.. kampen e jo ikke verdens navle, akkurat
AnneLi sier:
, sant.. har du lov å trene på andre i oslo?
Carina sier:
ja
Carina sier:
æ har lov tel å trene over heile landet
AnneLi sier:
hm! ka betale du førr d?
Carina sier:
500 dyre spenn
AnneLi sier:
uhh.. d va dyrt.. æ har ikke sånn. har kun lov å trene på langnes.. ikke i byen engang
Carina sier:
ka du betale?
AnneLi sier:
trur d e 444
Carina sier:
åkei..
AnneLi sier:
fan mæ dyrtr
Carina sier:
ja, driiiitdyrt!
AnneLi sier:
..men verdt..?
Carina sier:
men sats e jo så mye bedre enn ka for eksempel kraft..
AnneLi sier:
ja kødd nu ikke...!
Carina sier:
eller så e det vårres elendige holdninge på kraft som gjer mæ dårlige vibba tel den plassen... hehe
Carina sier:
æ vil sei at det e well spend money!
AnneLi sier:
nei,d e jo dritt råttent på kraft... vi va kanskje ikke så ivrig,nei.. men aldi om æ ska sette mine bein der igjen..
AnneLi sier:
men sats: well spend money
Carina sier:
nesten sånn at det kan bli en blogg av dettan
AnneLi sier:
ja, syns d her skal være oasen din, så du får futt i ørken din!
Carina sier:
haha!
AnneLi sier:
æ har en blogg på gang... må bare la den surre litt i haue først
Carina sier:
bra! skikkelig artig å lese

Så, ka e moralen? Kroppen e ved å bruke penga på! Well spend money!
....Av og tel via Sats... og av og tel gjennom Amundsen, kan for all del ikke glømme Amundsen heilt! :)

Tørke!

2008-09-29T19:49:00.000+02:00

Befinn mæ i en bloggtørke periode på samme nivå som tørrheta i Sahara - så langt øye kan se! Vente på at oasen skal dukke opp og æ ska finne telbake tel skrivekløa igjen, men når den tid kommer vites ikke. Håpe skrivekløa sett på ryggen tel den første og beste kamel som kjem trøaness gjennom ørken, og dermed frakte mæ tel den fantastiske grønne, oasen!

See you, folks! :)

Sykdomsforløp

2008-09-22T19:15:00.000+02:00

Først må æ få sei at det ligg en smågodtpose foran mæ og friste utav berre rakkern! Men helseguruen Carina (helseguru fra og med i dag.. bynne bestandig på en mandag, gitt!!) lar den være i fred, kaste et ørlite blikk bort på den nu og da, men røre den ikke! Og æ e veldig stolt!! :)
Måtte john berre spise alt opp sånn at æ slepp å måtte gå og tenke på den posen..

Så over tel dagens sak:
Det æ hadde tenkt å skrive om va rett og slett mitt nokså uinteressante sykdomsforløp de siste dagan..
Æ har altså vært forkjøla, og det e jo et reint mareritt!! La mæ forklare steg for steg..

Carina kjenne som regel at det klør ørlite på innsida av halsen, gjerne på kveldstid eller på mårran når ho våkne
Den neste dagen e det gjerne litt meir kløing i halsen og litt i øran. Det begynne å gjøre ondt å svelge. E heilt grusomt om æ ikke har svelgt på ei god stund, tenke da på mårran.
Så følge stemmen etter, blir grumsat og litt hes
Punkt nummer fire e det aller verste!! Det e her snørret bynne å komme.. og det kjem og det kjem og det kjem! Fytti være, kor mye ekkelt!! Va så ille forrige uka at æ følte mæ nødd tel å forlate lesesalen og fløtte tel kantina. kunne jo ikke sette der og snørre kvert 5. sekund. Stakkars publikum!
Går gjerne sånn her en dag eller to eller tre..
Dag fire-fem bynne stemmen å bli bedre, men enda litt ondt å svelge. Snørret flomme enda over. Jækk, jækk, jækk!
Tel slutt e det berre snørr igjen. Og litt forkjølelseshost. Æ ane lyset og kjenne æ straks blir friskare! Herlig! Æ e på punkt 7 per dags dato. Regne med æ e back on track på seint tirsdagskveld, onsdagsmårran.

Over tel sak 2:

Har vært på Sats i dag. Må bynne å følge mønsteret tel jentan i Tromsø, har æ forstådd, og da e det berre å slenge sæ på den bølgen og surfe rett tel Sats Kampen. Sprang først litt på tredemølla, keik som gal på klokka og forstod ikke heilt koffer klokka bestandig går så sakte kvær gang æ nærme mæ ei tredemølla! Merksnodige greier! Etter 15-20 minutta sjølpining bar det rett på MageRygg. Ei tima med mange tunge øvelsa, men man har jo et håpe om at resultatet ska bi meget s bra. E nu heldigvis lenge tel bikinisesesongen, så det e ikke det som står først i hauet å få gjort nåkka med.. Men e jo bestandig greit, for kem som veit om man plutselig fær på en Sydentur eller to! Man må bestandig ha det i tankan, e greit å være beredd og klar.

Vente på besøk av Jeanette. Vi skal fortære en bedre middag i lag: Spaghetti og kjøttsaus! Nammis!

Du e summen av dine valg

2008-09-20T23:51:00.000+02:00

Starten på et nytt liv befinn sæ i tenkemåten og korsn man forhold sæ tel de fristanesse tilbudan som florere rundt omkring i alle himmelretninge. Man må rett og slett ta et standpunkt, følge det og leve livet som om ikke alle tilbudan fantes. Enkelt og greit. Kan man sei...

Men sørn heller om det e så lett! Når Narvesen kjem opp med iøyenfallende tilbud som 6,90 for smågodt og reklamere for det som om det gjaldt livet, så e det ikke lett å snu hodet vekk og late som ingenting. Æ ser gjerne på tilbudsplakaten, går meir enn gjerne inn på butikken og luske mæ fram tel smågodtan, der de ligg i de små, trange boksan og regelrett ønske at menneskan skal redde dem fra den sikre angst for liten plass. Og æ kan gjerne være den som redde de stakkars, søte, æ kan gjerne være den som tar dem forsiktig opp og legg dem opp i en stor, luftig pose som romme masse, masse og tar dem med mæ heim. Der kan vi sette i lag og se på tv, flire litt, trekke pleddet godt over, sove litt, våkne, og så kose oss enda meire. Æ e en human person, æ ser de som en reddanes hand og æ kan være en liten engel som vokte over dem. Den rollen kan æ glatt ta på mæ, no problemo!

MEN... på grunn av Fedon Lindberg, Grethe Roede og andre helsegurua av dimensjona, velge æ altså å kun holde mæ tel å se på plakaten og fort snu hodet andre veien. Døra tel narvesen kan være så åpen den berre vil, æ går med bestemte skritt forbi, gire gjerne opp tempoet, bit tennern sammen når æ nærme mæ sjappa, æ bøye hodet og gasse på. Ikke sørn om æ ska bekke over i dag, tenke æ. Ikke i dag, kanskje i mårra. Men æ veit med mæ sjøll at æ e et konkurranse menneske uten like, og æ kan like gjerne ha en konkurranse med mæ sjøll som om æ sku konkurre med selveste Marit Bjørgen. Æ gjer alt æ har, æ ska ikke sette igjen og tenke på at æ berre ga 67%. Å neida, her e tallet på presis og akkurat 100%. Det e det æ gjer for mæ sjøll og det e det einaste æ kreve av Carina Renate Høgli Olufsen. Enkelt. Simpelt. Narvesen skal aldri få vinne over mæ, for æ veit æ har stå på vilje tel å klare å styre unna. Har æ satt mæ et mål, e det mye som skal tel for at æ ikke ska klare å nå det målet.

MEN... en dag i uka har æ lov tel å nyte godt av Narvesens frukter. Og det gjør æ med glede, æ nyt den stunda og e nesten sånn at æ leve for akkurat det øyeblikket når æ redde smågodtan fra den angst og klaus de måtte ha, og tar de med mæ heim. Helten! En dag i uka leke æ altså Supergirl; hente fram kappa mi, løfte armen og flyg de få hundre metran ned tel Narvesen her på Ensjø, redde de tapte sjelan og flyg heim igjen med de små ofran. Stakkars småe, søte.. GLEFS! i et jafs, heilt smertefritt e det borte fra denna verden.
Fra i dag av, 20. september 2008, har æ og Anneli inngådd den hellige avtale at vi skal holde oss tel den eine dagen i uka. Og fint e det, å ha en man kan presse sæ sjøll mot, ikke gje etter presset og ønskan - sjøll om det vanskelig ska la sæ gjøre. Det e fint å ha det ekstra sikkerhetsnettet. Nu har æ forpliktelsa for både Anneli og Jeanette, for vi har nemlig åsså en sånn avtale.. Lykkelig og glad for det!

Nu har æ akkurat kost mæ med ukens smågodt, posen e tom og kasta i søpla, og æ tenke at æ fint skal klare mæ tel neste lørdag. Ingen problem, no problemo!
Dagens lille ordtak: du er summen av dine valg. Summa sumarum: de valgan du gjør, påvirke dæ og gjør dæ tel den du e. Og æ like å være den lille lørdags heltinna!

Tenke på dåkker alle lørdagsheltinne der ute i verden, detta ska vi klare!!! :)

Mitt rosa himmelrike! + HMM!

2008-09-18T21:13:00.000+02:00

Mitt rosa himmelrike i barndommens paradis bestod av rosa klær, rosa sekk, yndige barbiedukke i rosa og best av alt - et rosa rom! Den her fantastiske fargen va jo ei lykka i livet, en hobby og en livsstil. Det va virkelig rosa som va in på den her tida, tidlig på nittitallet som varte tel, tja.. tidlig på nittitallet! Rosa e en farge man plutselig kan få fysiske reaksjona av og psykiske seinskada av. Kvalme og andre diverse kroppslige reaksjona meldte sæ i takt som fargen blei meir og meir ut, og man fikk meir og meir problema med synet - i og med at rosa printe sæ som et mareritt på hornhinna og utarte sæ som en skrekkfilm i live format. Seinskadan har vist sæ i ettertid i den grad at rosa aldri bir en farge som e aktuell for mæ å bruke, iværtfall ikke før 15-20 år e gådd og minnan bynne svakt å svinne hen. Kjenne æ tar avstand fra fargen som en gang gjorde mæ tel prinsessa i mitt eget lille univers! Men.. må åsså sei at æ tar små steg på veien tel å kunne godta rosa som en farge på lik linje med andre farga. Har begynt med musestegan og foreksempel vælgt rosa som bakgrunnsfarge på bloggen min. Og æ kjenne æ i grunn trives med det.. I tillegg sett æ med ei rosa t-skjorta i skapet som har modna sæ litt, og te slutt blei klar for å bli brukt. Med litt motstridanesse prinsippa drog æ t-skjorta over hauet og kunne konstatere at "åkei, detta va ikke så ille, denna kan æ bruke ute blant folk og enda føle at det e ok". Et stort steg, berre det! Så har vært på sats i denna knallrosa t-skjorta, trent også forn heim i full fart. Rosa farge e et bra påskudd for å trene raskt og effektivt.. Æ sei ikke at andre ikke kler rosa, for det ser æ jo at dem gjør. E mange som e kjempefin i fargen og kler den så mye at æ e nesten litt misunnelig. Men æ klare å tygge misunnelsen i mæ, svelge den fort og gå videre med livet.
Rosa e vel kanskje et telbakelagt kapittel i livet mitt, men kem som veit.. plutselig får den e ny vår og e såpass mye "i vinden" at æ igjen peise på med en knæsj rosa farge på veggan! Telbake tel mitt barndoms rosa paradis... :)

HMM!!
Etter å ha tenkt på detta innlegget et døgns tid, må æ rett og slett berre innse det.. rosa e en spennaness farge og faktisk ganske så ok! Har med detta diskutert fargen med mæ sjøll, resonnert mæ fram tel en tanke og herved funne ut at rosa e ikke så ille!

Ganske rart blogg innlegg, dettan..

Lære aldri vett...

2008-09-12T23:52:00.000+02:00

Æ må berre sukke tungt for mæ sjøll og innse at æ herved erklære mæ sjøll som en nattmenneske. Lure på katti det skjedde, egentlig. Da æ va på mine øngre daga va æ i seng før klokka ti, tv program som pizzagjengen, friends og ally mcbeal va fremmedord for mæ, og ellers svært lite interessant. Men nu, når æ går runde på mine 20'ende-og-vel-så-det åran, må æ rett og slett innse at æ fungere best etter klokka åtte på kvelden. Før åtte e æ en amøbe, en zombie, vandre rundt uten mål og meining og ende som oftest på den varme fine sofaen med pleddet henganes over kanten. Æ e altså svært lite produktiv! Og kvær mårran banne æ på og sverge tel høyere makte at "i kveld skal æ legge mæ tidlig".. det blir det samme som å sei på en søndag "å herregud, æ skal aldri drekke meir i mitt liv!!" Alle veit jo kor langt de ordan kjem.. De rekk iallefall ikke tel neste helg, samme som "i kveld skal æ legge mæ tidlig" ikke rekk lenger enn tel klokka fire og øyan bynne å bli tung. Så da sett æ altså her, ergre mæ over at æ ikke e kommet lenger enn tel akkurat hit, med så mange huslige oppgava æ må gjøre før æ finn den mystiske veien tel køya, og tenke akkurat de ordan "i mårra, i mårra... da skal æ legge mæ tidlig!" jaada!!

Etter fire, kvalmanesse kokosbolla og en halv liter iste, litt oppvarming av pleddet finn æ mæ på det punktet der æ faktisk bynne å gjøre nåkka. NU skal æ røyse mæ opp av sofaen som ellers hold mæ fast (trur sofaen vårres kom med dobbelsidig teip, gitt!), tusle over golvet, løfte arman, ta av klesklipen og bynne på det lite motiveranesse arbeidet med å brette de hersens klean.. Gjesp! Kjenne øyan blei litt tung og døsig der, kanskje æ ska spasere rett forbi og vente tel i mårra...? :)

Peter Jöback pip i bakgrunnen, kviskre innimellom sangen med en sånn hæs "å-æ-e-så-deilig" stemme! Kor æ ønse at æ va homofil nu (for han e homofil, for de av dåkker som ikke har lest se&hør og her&nå).. han e jo ganske kjekk! :) men en ganske ille sanger! E ellers fanatisk opptatt av svensk musikk, men kan ikke sei at den her lekkerbisken talte sånn ekstremt tel mæ, nei. Gjesp, gjesp!

Nu, Carina, min gode venn! Nu reise du dæ og gjør det du skal før klokka bikke bortimot langt på natt! så lett å sei, så vanskeligå gjøre.. Teori og praksis e ikke bestandig like lett å kombinere!

Men skal gjøre et forsøk nu da...

Eller nu...

Eller nu.. kanskje nu...

Nei, nu...

Åkei, nu avslutte æ...

NU skal æ brette klean og gå og legge mæ...

Jepp, der va æ ...nesten... gådd!

Og her e mine siste ord for denna dagen...

Herremåltid!

2008-09-12T21:06:00.001+02:00

Ja, så va fredagen kommet og faktisk snart forbi. Æ e aleina i kåken i dag åsså, men med et bedre mot i dag enn i går. Har diska opp med herremåltid for èn, herlig drikka tel, ikke sterkare enn iste da, men snadder! Kunne godt ha tenkt mæ en litn tår, men kjenne æ må sosialisere mæ litt med "Language Intervention Strategies in Aphasia and Related Neurogenic Communication Disorders" og "Chilren with specific language impairment". Aller først må æ oversette tittelen på bøkern for å skjønne ka æ egentlig ska lese om, men det e fort gjort med min gode venn TriTrans! Virkelig en venn i nøden! og nøden e nær mang en gang...

I dag har æ fådd utretta en god del ting, men ikke så mye som æ egentlig sku ønske, så det ende opp med at æ sett, så nærsynt som æ e, klistra ned i bøkern, og lar herlige program som Senkveld, Gutter er gutter og andre diversiteta flyge forbi i det store intet og ut i evigheten. I mårra kjem John, tidlig på mårran, så må få unna det rotet æ har klart å få tel på de her to små dagan. brette de hersens klean, tørke koppan, rydde litt her og litt der - sånn at det ser en smule representabelt ut, iallefall. I mårra, på ettermiddagen, får vi storbesøk av Camilla, my beloved sibling! Veit ikke heilt ka vi har for plana, men æ tenke at vi tar det litt impulsivt og plutselig.

Har vært en snartur innom Ikea, eller snar og snar... man e vel aldri en snartur innom Ikea. Først må man kjempe sæ gjennom møbelavdelinga med nyeforelska og nyetablerte par og nybakte foreldra med sine små poda. Og folk går så saaaaaakte... Oh mye god! Det sku virkelig ha vært ei sneglefil på den der "gråe løpern" der man snirkle sæ gjennom kjøkken-, stue-, skap- +++ -avdelinge. Æ hadde klart hevve mæ i Formel 1 fila! Så da man endelig hadde krøppe tel avdelinga for smånips, ting og tang bynte virkelig shoppinga for min del. Tenkte at æ ikke trengte vogn, for æ sku jo berre ha to ting. Carina, tenk aldri den tanken igjen! Ta bestandig med ei vogn! (Smertelig erfaring som står bak det her utsagnet) Det endte med at æ sleit med mæ ei ramma, 100 stearinglys, et desilitermål, et gaveinnpakkingspapir, gaveband, grytekluta, ei blomsterpotta og faktisk, FAKTISK en blomst! (grønne fingra eksistere ikke hos mæ, men æ ska gje det et forsøk..) Da æ kjente at musklan bynte å svinne hen, møtte æ en umenneskelig lang kø ved kassa, og æ så mæ neødt tel å bite tennern hardt sammen, konsentrere mæ om å ikke miste nån av de tusen tingan æ hadde røska med mæ, og snegla mæ fram mot bandet. Kjente virkelig at den timen på sats der æ sleit arman, nesten helselaus, virkelig tro tel og hjalp mæ i en stakket stund. Takk, Sats! og takk te mæ sjøll for at æ faktisk va der! Takk, Carina! Så va det å hive sæ på bussen tel byen og så heim..

Ja, æ har jo selvfølgelig vært på skolen i dag! Om du ikke trudde nåkka anna... :)

"Da var det dekket på for èn. Dagens rett er steinbitkaker med purreløk og hvitløk. Det serveres poteter og gulrøtter til, makaroni på siden og løk strødd over. Ketchup danderes som en spenneden mønster over og settes som prikken over i'en. Velbekomme!"
Alt made from scratch, må æ få den ære å tilegne mæ! Alt gjort på et lite kvarter, på en fredagskveld! Legg merke til sunnhetsnivået!

Men....
Nu skal æ kose mæ med en frosen kokosbolle før æ hiv mæ rundt med de elskverdige bøkern! Må få lov tel å være litt usunn også! Må jo nesten kompensere for alt det sunne æ fikk i mæ i middagen. Og tel mitt forsvar: Jeanette har sagt at kokosbolla e nåkka av det sunnaste man kan spise; det e mye sukker i det , ja! Men det e ikke mye fett og anna dritt i! Så om det går galt her, så skylde æ på ho.. hihi :)

God helg tel! Have fun, go mad!

Heia TIL!!!

Har meldt mæ på samisk kurs!

2008-09-11T18:59:00.001+02:00

.. ja, det har æ! Går laus på et nytt samisk kurs med godt mot, vil virkelig, virkelig, virkelig lære språket, så da bynne æ på davvin 1 en gang tel! Denna gangen lamme Jeanette.. Glede mæ!! :D

Dagens erfaring:
Torosaus med sweet and sour, som man kjøpe på butikken, kjem ikkke i nærheta, not even close, tel den ekte sausen som e på kinarestaurantan! Det smake papp, herslig uekte og rett og slett berre ekkelt. Rein skjær juks, om æ får sei det sjøll!

Sett og switche halvhjerta mella de mange kanalan vi har, og dett innom Oprah show - et forøvrig dritelendig program, i dag åsså, men måtte switche videre av andre grunna enn ellers. Ho satt altså der i sofaen og skrik fordi hunden hennes va dø, og da bli æ ganske lei mæ og bynne å tenke på kor mye æ savne alle folkan heime og i Tromsø, så da va veien kort fra triste Oprah tel Americas funniest homevideos! Føle mæ ganske aleina her i hovedstaden i kveld. John e forn heim for å jakte. Jeanette e på Rhodos, halvparten av klassevenninnan e forn heim tel enten histen eller pisten, Anneli e tusen milliona mange mil unna, samme med alle de andre nord for polarsirkelen. (Mulig æ må utvide omgangskretsen littegranne..) Snakk om å føle sæ aleina... Aleinafølelsen smakte æ, nesten bokstavelig talt, i går da æ spiste middag aleina - på en restaurant! Det e altså nåkka av det tristaste man kan gjøre! Man får sympati blikk fra de andre som sett der, som sikkert lure om æ e blidd svikta av middagsdaten eller at man ikke har nån venna. Åt maten min i all hast, trødde sekken på ryggen og kom mæ ut så fort æ kunne!
(Nu føle æ mæ ikke s aleina lengre, snakke med Anneli på msn, så det hjelpe maaaasse!!)

Har sveipa over gulvet med jif moppen i dag, og trur du sørn mæ ikke at det va like mye støv igjen som på det bilde nedfor?!?? Joda, selvfølgelig! Kjenne æ blir litt irritert på det golvet.. Mulig at det heng fleire kilo med klea tel tørk som kan ha nåkka med støvet å gjøre! Har et tiltaksproblem når det kjem tel å brette klean og få dem i skapet. Klean kan gjerne henge mye lenger enn nødvendig, inntil æ har bygd opp et tiltak som e stort nok tel at æ grip an den store oppgaven. Kjenne at den følelsen e langt fra tilstedeværaness nu! Det blir tel at det e ting æ mye heller må gjøre, som for eksempel hente post, bære ut søpla, vaske koppan, lese lekse... anything!

Det minne mæ på om at æ må gjøre lekse tel i mårra. Skal møte ei på skolen også skal vi jobbe i lag. Spennaness!! Glede mæ masse tel det! har sagt det før, men sei det igjen. Den følelsen æ har nu, den fantastiske skole-løst-følelsen e heilt ubeskrivelig BRA! Adri opplevd e sånn lese løst! Så koffer æ sett her og blogge, tenke du? Godt spørsmål :) Må vel ta tel vett, hente fra bøkern og sette i gang med arbeidet. har nemlig plana om tidlig sengegåing i kveld, gjerne før ti. Ska nemlig vre kvikk og opplagt tel i mårra (nåkka æ overhodet ikke har vært de siste dagan. Har sotte i timan og sedd ned i boka, laaaata som æ les nåkka veldig viktig, mens det æ virkelig gjør e å lukke øyan og kjenne etter kor trøtt æ virkelig e. e ikke heilt sikker om læreran klare å skilne forskjellen, æ leve i trua at de ikke skjønne ka æ egentlig gjør :))

Plan for i mårra:
-skole klokka halv ni (tenke faktisk den radikale tanken at æ ska gå på skolen, må starte å gå klokka halv åtte da, for det e et støkka tel skolen...)
-Møte Tiril klokka ti, samarbeide om nåkka skoleting
- Lunsj klokka tolv
- Være på Holbergs plass halv tre, ska møte Marion
-Fare tel Ikea
- Så heim, tenne lys, høre på Niko Valkeapää og tenke på alle der heime :)

Love love!

Tel ære for Tromsø..

2008-09-07T20:04:00.001+02:00

.. fell en liten tåre, om ikke fysisk, så iallefall en psykisk tåra, her i hovedstaden, storbyen og tigerstaden. Får hjertesorg når æ les om Anneli sine opplevelsa på en lørdagskveld med alle de herlige menneskan som befinn sæ i nordens paris! Blir skikkelig misunnelig på ho og alt ho får gjøre! Æ vil åsså være med på det som skjer der oppe, i den fantastiske, magiske byen nord for polarsirkelen! I kveld kjenne æ at æ virkelig savne Tromsø, Anneli, alle de andre vidunderlige menneskan som bor der, savne barnehagen i Ramfjorden, alle i Ramfjorden.. Æ savne jo åsså heime, mamma, pappa, daniel! Men akkurat i helga sku æ ønske at æ åsså kunne pakke Amundsen i en pose, hevve på sæ nåkka tidsaktuelle klea, trødd på sæ danseskoan og forn på samefest med likestilte og supre menneska! Men neida, her va æ - sikkert 200 mil unna, sippa tel et glass kvitvin og va virkelig sofistikert og danna, iallefall tel et visst tidspunkt utpå kveldinga. Dansa litt tel kul-yoyo-slæsh-hip-hop musikk, trudde æ mista veska, oppdaga plutselig en uttygd tyggis på høyre skulder - som va klistra hardt inn i gensern og på veska (nån tips for å få fjerna tyggisen? Hive den i frysarn? Har gjort det, skal æ berre skraaape det av??), spiste kebab og sovna av på hotellet tel Kristin Åsli. Så va det plutselig søndag, lengselen tel Tromsø steig betraktelig i takt med kor mye klokka blei utover dagen, og nu sett æ og misunne, mimre og lengte telbake tel byen i mitt hjerte.

(Tromsø, 2. pinsedag, som da va i mettn av mai. Den mårran våkna vi opp tel sny, sny og atter sny - på sommerdekk. Måtte se mæ nødt tel å ta bussen på jobb den dagen.. Passelig sur, men likevel glad og litt stolt, for at æ va så voksen å la bilen stå heime)

I mårra starte ei ny uka med mye studering og lesing foran mæ. Ei uka nærmare å komme heim. 2. november tar vi tel vingan og flyg nordover, e litt usikker om det e tel Tromsø eller heim, det e vi enda litt tenkeboksen om.

Tenke på dåkker i kveld!

Retro-Carina

2008-09-04T23:21:00.000+02:00

Åkei, da har det skjedd.. Nåkka som æ aldri i mitt liv trudde sku skje igjen, etter en periode da æ va sånn 6-7 år og da det va in. Æ har tel og med bannlyst, inngådd en pakt at det aldri sku skje, æ sverga ved høyere makte at æ aldri sku ikle mæ det her grusomme plagget nån gang, ever again! Men neida, nu har det altså funne sted. I dag, den fjerde dagen i den niende måneden i det totusendeogåttende året, skjedde det. Carina trødde på sæ en tights! En stram, helvettes sak som har tadd norge med den største retro bølgen på lang, lang tid. Den samme bølgen skyldte over mæ en lørdags ettermiddagen, den har for så logge og modna sæ litt i skapet og i dag så den lyset. Æ må sei tel mitt forsvar at det ikke e en sånn oransj, blomstrat sak som æ hadde en gang tidlig på nitti-tallet! Neida, den her e svart, lite synbar i grunn, kan minne om ei trang buksa, e en sånn gli-inn-i-mengden-tights. Kan trives med det, om æ måtte ha mæ en tights, tenkte æ. Så da va det gjort. Har nemlig store plana om å ifinne mæ høstlige kjola, og da passe tightsen rimelig bra under kjolen.

Har vært og honge i baren på hotell Bristol i dag. Et hotell som utgjer sæ for å være classy, særprega og en fin plass for høge herra med frakk og flosshatt, nåkka som de klare relativt bra. Så va det altså en hendelse mens vi satt der, vi hadde nettopp kommet, slengt oss ned i sofaen og bestilt kaffe latte. Plutselig kjem den en garderobe mann og hente jakkan vårres. "Koselig", tenke æ, gjer han jakka og sett mæ ned og nyt min kaffe latte med irish cream. Da vi sku gå, hadde betalt for kaffen og alt, styre vi ut i gangen for å hente jakkan vårres. "40 kroner, blir det" KA?? katti i svarteste, huleste heite hadde vi avtalt at vi sku betale for å henge av oss jakkan?? Nåkka av det frekkaste æ har opplevd! Æ blei ståaness der i sjokk, fikk ut et ord, nikka og gikk for å betale i baren, måtte telbake dit for å betale for jakkan vårres. Ergelig gikk vi ut fra hotellet, nekta å sei hade, styrte rett forbi de to tomskollingan som stod der som utstillingsdokke og idiota av verste slag! De lunne nu virkelig ha opplyst at det va plikt å henge av jakka OG at det kosta penga, ikke berre komme og hente jakkan for så i etterlant komme og kreve penga! Folk har sørn mæ ikke skamvett!!

Jess, helg i mårra! Heerrrrrrlig! :)

Hva har skjedd?

2008-09-02T21:33:00.000+02:00

Dagens spørsmål:

Har Carina begådd et bestialsk drap på ei rotta, tadd opp hår fra vasken eller rett og slett berre sveipa over golvet med jif moppen?

Korrekt, æ har foretadd mæ en rask tango over gulvet med den fantastiske jif moppen vårres, som kosta 300 dyre krone på en overprisa rema 1000 butikk i nærheten. Æ e hellig overbevist at jif moppen vårres kom med innebygd støvlager da vi kjøpte den, som pøse ut støv om den ikke finn nåkka ureinsligheta som kan ligge og kose sæ under senga eller under sofaen, sånn at vi kan få mistanka om at det e grusomt skettent her i denna fagre, vene, vakre leiligheta! Herregud, støv kan jo ikke forekomme her! Golvet hos oss ser så reint og skinnanes ut at man reint kan speile sæ i det! Klart kan det forekomme at det befinn sæ litt grått, lo-lignanes lag i krika og kroka, men ikke SÅ mye som på bildet over. Det har æ store vanskeligheta med å tru! Så min raske, kanskje litt for raskt trukne konklusjon e at jip moppen altså har det hemmelig, innebygde lager av små, grå partikla. Smart oppfinnelse, Jif-fabrikken! Ska innrømme at det e samtidig e en frøktelig irriteranes ting også! Men men.. æ kan godta den oppfinnelsen!

Kjendis lista

2008-08-31T22:57:00.000+02:00

Anneli, nu kjem lista du har lengta etter :)

Så kjendisfiksert som æ e, e det en lykke i livet å speide etter nån kjente fjes rundt omkring i Oslo. Æ e jo kommet tel kjendisans mekka og paradis!

Her e lista over de æ har lagt mine brun-grønne øya på:
- Thomas og Harald, to ganga på samme dag
- En litt full Julie Anker Hansen, en sein lørdagsnatt i slutten av august - på Burger King :)
- Siv og Knut, de som va med i den norske dokumentaren om narkotika
- Jo Nesbøe, på en sykkel i en oppoverbakke tel Sankthans haugen.
- Dorthe Skappel på t-banen i gul jakke. Nice, woman! Not!
- Tschawe, som i danse-Tschawe og Madcon-Tschawe
*Oppdateres jevnlig ;)

Dommern e kjøpt og betalt!

2008-08-31T22:37:00.000+02:00

En intens, brennaness følelse som nærme sæ kokepunkt, et sinne som tel tider kan være tel fare for andre, stygge ord og ikke minst stygge tanka om å intenst kunne skade andre, hatefulle blikk som kunne drept om nån streifa øyan mine, e ord som kan beskrive mæ når TIL ligg under for foreksempel Lyn (som denna siste dagen i august). Æ stod der, banna høgt for å se om æ kunne provosere nån sossate Lyn supportera, æ ladda klar nån brae frasa som æ kunne syle i dem som skulle være så uheldig, gu forby, å snakke tel mæ, eller så vidt kaste et ørlite blikk på mæ. Æ va klar, klar tel krig! Verbal krig, vel og merke. Heldigvis eller uheldigvis, alt ettersom man ser der, va det ingen som ensa mine stygge bemerkninge og hatefulle blikk. Æ ønska virkelig et par brukne bein eller arma, hadde tel og med smilt et hånlig lite flir når de hadde blidd kjørt ut av fotballbanen, Lyn spellera, selvfølgelig! Her snakke vi ondskap på høgt plan! Har aldri følt et så sterkt hat før! "dommern han e kjøpt og betalt, kjøpt og betalt, kjøpt og betalt" va berre en av sangan æ jooooma ut - omentrent berre mæ og ei anna hatefull sjel som lot vårres sinne bli offentlig, blant en miks av beherska lyn og TIL supportera. For å forsvare mæ sjøll, dåkker som har hjerte i yndlingslaget og nervan ligganes 10 cm uttafor kroppen når de spelle, veit korsn det e.. Æ sei berre; et gult kort, et rødt kort og et bytte i løpet av de syv første minuttan, kan få de aller fleste tel å gå litt amok og fremme de verste følelsan!! Men tel slutt, og da meine æ virkelig tel siste slutt, som omentrent i siste spellesekund, endte tallan på 3-3, og det føltes som en seier på krigens mørkaste dag! Stemmen fikk betale for gleden som tok overhand, og æ gikk kviskranes ut av ullevål stadion, ti kilo lettar enn 90 pinefulle minutta før.

"Heia TIIL, heia TIIIL, det e TIL som e best uten tviiiiiil"

Grøss og gru!

2008-08-28T22:33:00.000+02:00

John ser på skrekkfilm, og æ snik mitt høyre øye over datakanten, av og tel dukke æ bak skjermen og lar være å se på. Syns det e frøktelig skummelt, bit negla og kaldsvette her æ sett. Æ hate skrekkfilma så innmari sterkt at får mareritt og det som verre e, berre med tanken. Da æ va så dum at æ så The Grudge, foreksempel, levde æ i et skrekkens kabinett, iallefall i et år etter der æ innbildte mæ at det kom svarte hår oppover sluken i dusjen da æ stod der og tørka håret. Det endte bestandig med at æ måtte gå, gjerne hoppe, ut av dusjen, og riste litt på mæ. Greit, æ kan se på skrekkfilma vess æ har lyden av og ei stor puta lett tilgjengelig, og vess æ får kommentere ka skuespelleran gjør - og ikke gjør. "herregud, gå nu ikke inn der, din tosk!" eller nåkka i den duren. Da kan æ tel nød og neppe være med å se skrekkfilm, men aldri, aldri på kino - der lyden e i desibel extra extra large, det e mørkt i rommet, og en potensiell morder kan sette like ved sia av. E rett før æ får nervøst sammenbrudd av sånt!

I dag blei Jeanette innlagt på sykehuset for mulig blindtarmbetennelse. Måtte det berre være blindtarmen.. Sånn at de kan fjerne den for godt og at ho ikke blir plaga med den nåkka meire. Ho e heilt fantastisk, sterk som få, hold smilet og humøret oppe uansett ka som skjer. Ho ser ikke mørkt på ting. Ho har et mot som ikke kan måle sæ opp mot nån æ kjenne, og en stå-på vilje som e ubeskrivelig! Måtte ho bli bra nu.. og sleppe å ha ondt. Æ ska sende dæ gode, positive bli-frisk tanka, Jea! Hang in there, om det e nån som klare alt det du gjør, så e det du! Hehe, litt knotat setning, men håpe du forstår :)

Så va det altså helg igjen i mårra, og følelsen av å ikke henge etter i pensum e (faktisk) tilstedeværende. Æ les så ofte som æ klare, men likavel snik følelsen sæ av å ikke være heilt i rute fram, blant kjukke engelske bøker på mella 500 og 1100 side - tynne sie med så små skrift at lupe burde vært inkludert i prisen og boka for berreå kunne lese overskriftene i bøkern. E enig med Anneli, det e vel sånn det føles å være geek og nerd, på en og samme gang. Les, les og les.. Og faktisk trives med å lese. Sku gjerne ha lest meir. Forresten, ønske mæ fleir tima i døgnet i julegave.. Nån som kan gje mæ det?

Ha det superkult på Døgnvill, Anneli! Ha ei fantastisk fin helg heime, mamma, pappa og Dænnis. Og Jeanette, håp helga di starte heime i mårra, og ikke på sjukehuset. Vi sees fortar enn du ane :) Og john, vi skal ha ei tel fiiiinfin helg her i Oslo :)

God natt, sov godt and don't let the bedbugs bite :)

Lillelørdag i byen

2008-08-27T23:26:00.000+02:00

E det en ting æ bedriv lite med, så e det trening på mårran. Men i dag måtte æ se mæ nødd tel å bedrive denna lite artige aktiviteten. Det hadde sæ nemlig sånn at æ trudde æ va for sein tel t-banen, så æ la på sprang med sekken på ryggen (som humpe opp og ned i utakt med kroppen, sånn at det blir en effekt som når man ikke rir i takt med hesten dunk-dunk.. dunk-dunk...) Ja, der sprinta æ da, kom akkurat tidsnok tel å presse mæ inn i ei overfylt og meget illeluktende vogn, prega av mårraånde og andre mindre herlig dufter. Og så redd æ e for at tyva ska luske rundt omkring og inni sekken min, tar æ den av og sett den på golvet. Hate virkelig å ikke ha kontroll bak mæ når æ har sekken på ryggen, for så redd som æ e, trur æ at alle synes det hadde vært en interessant opplevelse å ta ting som ligg i sekken min. (Nu blir nok mamman min glad, ho har oppdratt mæ tel å være redd for tingan mine. Æ e kanskje på grensen tel å være litt for redd for sakern.. Men klare ikke heilt å se det negative med det :) Da det endelig viste sæ å være et ledig sete i nær omkrets, slengte æ mæ ned, lukte øyan og felt the flow på t-banen. På Majorstua, som e stoppet før skolen min, bynne æ å bli litt bekymra for "har du nu egentlig hoppa på rett t-bane?" Selvfølgelig hadde æ kommet mæ på rett t-bane, tenkte æ. SÅ dum e æ nu ikke! jooooda, det viste sæ at æ faktisk va så lite oppegåaness som æ frøkta. For der t-banen egentlig sku kjøre tel skolen, der for æ tel skogs og over ei bru - med hjertet i halsen og kjent angsten av å komme for seint på skolen. "Søren, dobbelt søren, søren klype", tenkte æ, nesten litt høgt. Heiv mæ av på neste stopp (for æ trudde, og fortsatt trur, det kom tel ta lenger tid å vente på t-banen for å komme mæ tel Majorstua, for så å vente på banen som går tel skolen), kasta et raskt blikk tel høyre og venstre, sprang litt halvnevrotisk over veien og inn på en sidevei. Så bar det te høyre, venstre, oppover bakken, bortover ei lang strekning, så tel høyre igjen.. Og akkurat da svetten bynte å piple så vakkert ut av huden, måtte æ se mæ nødd tel å be om hjelp. Skulle æ ringe en venn, bruke fifty-fifty eller sku æ spørre publikum? Æ valgte det siste. Heldigvis bor det veldig snille menneska her i Oslo som kan hjelpe en stakkars, bortkommen, litt svett, nesten rødlig (av den kraftige varmeproduksjonen i kroppen) nordlending på veien tel skolen. Da æ endelig hadde sprunge rundt i området ei stund, viste det sæ faktisk at æ va kommet rett, og det berre fem minutt for seint tel timen starta. Denna dagen har æ funne ut at det innebygde kompasset mitt ikke står så ille tel med, det fungere meget bra. Intuitivt vesste æ kor æ skulle, trengte berre litt korrigering og tips på veien. *Stolt*

I dag har vi spist en frøktelig sunn middag, faktisk den vi egentlig sku ha i går. Seibiff, potet og grønnsaker. Og det va snadder! Etter en times blund på øyet, bar det tel Sognsvann. Sykla rundt vatnet, og fant ut at vi skal bade tel helga om det vise sæ å være et varmt vær (det har meldt opp mot 20-25 grader, har æ hørt lause rykta om). Håpe jo selvfølgelig på det, for denna kvite kroppen har ikke fådd se så veldig mye tel sola, og har iallefall ikke fådd døppa sæ i et kaldt, men dog herlig badevatten.

I mårra skal æ sette på lesesalen klokka ni, og fortsette å nistirre på ord som virke litt uforklarlig og vanskelig. Men detta hjertet glede sæ :)

Videre plan for dagen i mårra e herved:
- gå på politistasjonen (berre for å fikse mæ en politiattest, ikke verre enn det, så ikke bi bekymra)
- lese, eller studere, som det så fint heite, tel lunsj
- Før/etter lunsj ska æ fikse mæ studentkort + ta bilde i en sånn uhyggelig rød boks "smil pent, men du veit aldri katti bildan blir tadd, så du må sette der som om smilet har hengt sæ opp"
- Telbake på lesesalen, sette der tel tre
- Må undersøke ei tann som æ har borra i. Det e der vennskapet mitt tel Jeanette kjem inn, ingen anna grunn tel at æ e venn med ho enn at æ kan utnytte ho tel å kike inn i munnen min! :)
- Ordne mæ studenkort tel buss, t-bane og trikk på Trafikanten, sånn at æ berre betale 330 krone i måneden for å farte som gal rundt i Osloby
- Spise middag, så trene..

Jee, bra plan for dagen!

Øsnke dæ en super dag i mårra åsså, smil og vær glad... så skal du se kor ondt i kjeften du får :) hihi!

Over og ut!

En tirsdag i byen

2008-08-26T19:42:00.000+02:00

Først, en ny oppdagelse som æ hardt har fådd erfare i løpet av denna fantastiske, solrike dagen i byen; aldri, ALDRI ta for store vekte når du skal leke tøff og sterk på sats, eller et heilt vilkårlig anna treningsstudio. Fytti fader, arman verke sårt i ettertid! Æ va på StramOpp time på sats her på Kampen, ca 3 minutt unna vårres ringe bolig, min første StramOpp time der. Har vært en gang før på en sånn time i byen, og huska altså ikke korsn vekt æ hadde brukt da. Det endte med at æ tenkte "jaa, herregud, Carina! 3 kilos vekte klare du fiiiint! Kanskje du skal prøve dæ på 4 kilos vekte." Heldigvis kom æ aldri så langt i tenkinga at det faktisk endte med at æ tok 4 kilosan, så æ bærte bort 3'eran tel plassen min (som æ selvølfelig hadde misforstådd og endte med å være lika framfor instruktøren, nåkka æ virkelig haate! Du finn mæ på den bakerste plassen i salen, der æ kan slå mæ laus med mine akrobatiske og ikke-koordinerbare evna, samt ta nån krumspring i ny og ne. Et nokså vakkert syn, men kanskje mest humoristisk.) Joda, så der gikk æ tel min "yndlingsplass", fremst i rekka, og da timen starta, tok æ skikkelig hardt i! Herregud, tre kilo e jo ikke mye! Neida... JODA... Kort fortalt; det svei og brant inni mine små, nusselig muskla, æ smilte tappert for instruktøren som stod omentrent 4 cm fra mæ. Æ ville egentlig sprette nån usle tåra eller rope høgt! Som det konkurranse menneske æ e, som overhodet ikke kan gje opp "skal, skal, skal klare dettan, uansett ka...aaaauuuuu.. maaammaaa!!!" - drog æ opp arman som de veide et halvt tonn kvær, rett ut, rett opp, bak hauet - ja i all mulige posisjona og stillinge, inntil den snille instruktøren sa "Nu e vi ferdig med arman". Det va julaften og bursdag inni mæ på en og samme gang, heiste tel og med flagg og skøyt opp raketta - SÅ glad blei æ! Men... mens æ lå på den svette, ekle matta mi, kjente æ på armmusklan (som nok ikke har vært de meste aktive musklan i min 163 cm høge kropp), og kan du tru ka som hadde skjedd! Joda, de hadde vokst! Og æ følte mæ mystisk sterk. Kunne glatt ha slådd gjennom 10 mursteina med de her arman. Men va det verdt å nærmest å gå ned i kneståanes for de tunge vektene? mulig, mulig.. Slit litt med mæ sjøll om å finne et bra svar. Jo meir æ resonnere på det, kjem æ fram tel at "jess, Carina, det her gikk jo faktisk strålaness! Du skal være stolt av dæ sjøll, du klarte det!" Og det e jo en fin tanke. Æ klarte det!
Forresten, så gjør æ store framgang med å prøve nye time på Sats, gjør det tel og med heilt aleina. Jeanette bruke som oftest å være med, men da ser vi nesten meir på kværandre og innser at vi faktisk ikke kan se på kværandre, for da klare vi ikke følge med ka instruktøren sei og gjør, og det e jo faktisk veldig dumt når man e der for at man skal gjøre presis det instruktøren gjør.

Dagen i dag har bydd på en fantasisk skoledag - igjen! En ennu bedre lunsj og et par herlig tima på lesesalen, der æ frustrert les igjen og igjen og igjen "Vokaler er stavelsesbærende, approksimanter med aktiv artikulator der dorsum heves mot velum eller palatum" Svært, svært forståelig! Men har ikke hatt det bedre skolemessig, alt æ les e interessant, og det e jo en ukjent situasjon :) Elske studiet! Åsså e æ faktisk med i ei kollokvigruppa, det også en ny opplevelse. Har ikke fådd satt oss ned i lag enda, men æ e iallefall med på ei! Jeee, thumbs up!

I dag skal vi ha fisk, potet og grønnsaker tel middag. Sunt og godt! Så mamma, det e ikke så veldig mye pasta, pizza og anna humbug (mamma, ikke les detta; fantastisk, herlig) mat. Middagen e fortsatt litt seint utpå kveldingda, men e sånn det blir når man e a very busy woman med pensum (som sett på skolen fra åtte tel fire!!!!), huslige sysla som vasking av klea og diverse, og litt kroppslige treningsaktivteta. Bedre seint enn aldri! :)

Håpe du har hadd en fantastisk dag! You allways on my mind! :)

Første dag med blogg

2008-08-25T22:35:00.000+02:00

Hei og hallo!
Detta e min første dag med blogging, har aldri gjort det eller prøvd det før. Veit ikke kem som kjem tel å lese det æ skriv (det drit æ egentlig i..), hovedsaken e at mine kjente og kjære skal få et innblikk korsn æ har det her i Tigerstaden - egostisk og selvsentrert som æ e, trur æ at andre har sterke ønska om æ vette korsn mine daga arte sæ. Så mamma og pappa, nu kan dåkker lese og kose dæ, og halvt forsikre dåkker om at æ driv på med svært fornuftige saker og ting her nede, les lekse og spis sunt. Daniel, vess du gidde å legge ned energi i storesøstra di sitt vrøvl og mas, så kan du pine dæ igjennom kjedelige storesøster-ting, som du skal få være med på tel neste år når du kjem hit ned. Anneli, nu kan du lese om oslo livets herligheter og fornøyelsa, og du kan drømme dæ tel neste års hverdag! Jippi, kor æ glede mæ tel du kjem ned! Måtte detta året gå fort, fort, fort! Jeanette, du kan lese og bekrefte historian og hverdagslige ting som kjem fram, for du e sikkert en av dem æ har med mæ iløpet av dagan. Om du nu vil det eller ikke :) John, min kjæreste kjære, du kan lese saaakte gjennom (for du les jo som ei skilpadda:) hihi) og få påminnelsa ka vi har gjort her i Oslo. Du e bestandig med mæ, så det kan være en fin oppfriskar for dæ, det her. Du som glømme pengboka di overalt.. hehe! (åkei da, det e ikke John som glømme pengboka si uheldige plassa, det e nemlig mæ. Mamma ikke få panikk nu, æ e veldig ansvarsfull (det har du sjøll skrevet i "snill jente med kjæreste søker bolig, er det noen der ute som kan hjelpe? -mail, tel heile Avinor" Da va nemlig ansvarsfull et av begrepan du brukte for å beskrive mæ :) Tråd tel pengboka står på handlelista mi, så heretter e den med mæ overalt.)

Mitt første innlegg e herved publisert! More to come.. :) Fortsettelse følger!